Om masteroppgaven i rettsvitenskap i emnet JUR5030 og JUR5060 ved Ida Gundersby Rognlien, Fagansvarlig
Rognlien påpekte at studentene i rettsvitenskap ofte har lite trening i problemorientert arbeid og akademisk skriving, særlig sammenlignet med studenter som for eksempel har skrevet en bacheloroppgave.
Det viktigste undervisningstilbudet er individuell veiledning, men studentene tilbys også fellessamlinger. Semesteret før skriving arrangerer fakultetet en «Masterdag» med inspirasjon og praktiske tips til masteroppgaven. I skrivesemesteret kan studentene i tillegg delta på Mastermandag, fellesveiledninger og arbeide i kollokvier. De får også en oppgavesamling med ulike refleksjonsspørsmål knyttet til læringsmålene. Oppfordre gjerne den du veileder til å benytte disse tilbudene: Timeplan med informasjon om fellesundervisning våren 2026
Det skal være rom for mangfold i metoder, perspektiver og materiale. Noen prosjekter er mer praktiske, andre mer teoretiske — veiledningen må tilpasses den enkelte student, og hvert enkelt prosjekt. Vurderingen skal være forankret i masteroppgavens innretning og i læringsmålene. Studentene skal formulere egne problemstillinger, samt begrunne og diskutere valgene sine. Se sensorveiledningen og vurderingskriteriene.
Rognlien understreket veilederes ansvar for å diskutere forskningsetiske spørsmål med studentene. Veiledere og sensorer skal holde seg oppdaterte på utviklingen her. Se mer om forskningsetikk ved UiO blant annet her og her.
Veilederen er formell prosjektleder dersom prosjektet skal behandle personopplysninger som må meldes til SIKT. Ta gjerne kontakt med personvernkontakten ved fakultetet ved spørsmål: personvernkontakt@jus.uio.no. Ved behov kan det oppnevnes en biveileder.
Det formelle og praktiske rundt gjennomføring av muntlig eksamen ved Randi Saunes, Seksjonssjef Studieseksjonen
Det er ca. 170 studenter som leverer masteroppgave hver vår og høst. Omtrent 50 % av veiledningen utføres av eksterne veiledere, og rundt 70 % av sensorene er eksterne.
Flere endringer er innført de siste semestrene. Blant annet er innleveringsfristen flyttet tre uker fram, slik at studentene får lengre skrivetid. Fakultetet forsøker også å tildele veiledere tidligere, slik at kontakt kan etableres før skrivesemesteret. Veiledningskvoten for 30‑stp masteroppgaver er som følge av dette økt fra 15 til 16 timer.
Den største endringen er innføringen av muntlig eksamen for alle masteroppgaver. Muntlig eksamen gir studentene mulighet til å presentere prosjektet sitt, avklare sensorenes spørsmål, og fungerer som kontroll mot fusk og uautorisert bruk av KI.
Praktisk gjennomføring av muntlig eksamen
- Muntlig eksamen gjennomføres heldigitalt via Teams eller Zoom.
- Når dere mottar den skriftlige oppgaven, må tidspunkt for muntlig eksamen fastsettes og videreformidles til studenten.
- Alle muntlige eksamener våren 2026 skal avholdes i uke 25 og 26.
Vurdering og sensur
- Studentene får en delkarakter for den skriftlige oppgaven. Denne skal registreres i Inspera før den muntlige eksamen.
- Sensorene må avtale og kommunisere en hel delkarakter for den skriftlige oppgaven til studenten (f.eks. «svak» eller «sterk» som én karakter), men endelig karakter settes etter den muntlige eksamen.
- Sensurbegrunnelse gis muntlig umiddelbart etter avsluttet muntlig eksamen. Etter dette er sensoroppdraget fullført.
Se informasjonsside om gjennomføring av muntlig eksamen for studentene her
Se også oppdatert generell sensorveileledning med nærmere informasjon om muntlig eksamen her
Studieadministrasjonen sender alle skriftlig, detaljert informasjon og frister om muntlig eksamen når eksamen nærmer seg.
Det ble etterspurt hvordan plagiatkontrollen fungerer opp mot masteroppgavene. Ouriginal som UiO bruker i dag har en del begrensninger, men fungerer godt som kontroll mot andre masteroppgaver, og opp mot kilder på nettet. UiO innfører imidlertid et nytt plagiatkontroll-system fra våren 2026, Inspera Originality.
Veilederrollen ved Sverre M. B. Salvesen, Førsteamanuensis
Veilederrollen kan deles i tre faser. Før tildeling tar studenter ofte kontakt for å få råd og ideer; ikke tilby en ferdig problemstilling, men be dem tenke over hvilke fag og tema de interesserer seg for og bygg videre på deres forslag. I oppstartsfasen er et innledende møte nyttig for å bli kjent og avklare forventninger; snakk om hva som kreves for å nå gode karakterer, sett opp en tidsplan med konkrete milepæler, og senk terskelen for å sende inn utkast — tidlig tekst trenger ikke være perfekt. I siste fase er målet å realisere prosjektets og studentens potensial; la egne faglige kjepphester ligge, hold fokus på prosessen fremfor resultatet, og husk at et godt sluttresultat ofte er en bivirkning av jevn utvikling gjennom skrivingen.
Forvent at studentene bruker KI som del av arbeidet, og dyrk deres faglige selvstendighet: krev kritisk blikk på rettskildene, oppmuntre til nye tolkninger, analyser og problematisering, og unngå rene deskriptive redegjørelser. Til slutt bør veilederen vise både faglig og personlig omsorg og oppfordre studenten til å ta kontakt — erfaring viser at studenter respekterer veileders tid og ikke misbruker tilliten.
Om sensorrollen ved Maria Astrup Hjort, Studiedekan
Sensorrollen henger tett sammen med veilederrollen, siden du senere i semesteret ofte skal være sensor på en annen students masteroppgave.
Mange studenter velger klassisk rettsdogmatisk metode, men hold likevel døren åpen for alternative tilnærminger. Målet er en selvstendig framstilling, og etter KI‑inntoget er dette målet blitt enda viktigere. Forutsett at studentene bruker KI i arbeidet; be dem beskrive og reflektere over bruken i metodekapittelet, slik Hjort anbefaler.
Muntlig eksamen er først og fremst en mulighet for studenten til å vise sin resonnering, og for sensorene til å stille oppklarende spørsmål som oppstod under lesningen.
Den skriftlige delen skal veie tyngst i vurderingen, men dersom den muntlige eksamen avdekker at kandidaten ikke kan ha skrevet teksten selv, må dette få konsekvenser i sensuren. Se også Generell sensorveiledning om plagiatkontroll, KI‑bruk og mistanke om fusk. Til slutt minnet Hjort om at den muntlige eksamen bør være en trygg og respektfull samtale — sørg for en god ramme ved oppstart, samtidig som det er rom for saklig, kritisk spørsmålstilling.
Problemstillinger, metoder, forskningsetikk, vurderingsform og -kriteriene for masteroppgaven i rettsvitenskap ved Jørn Øyrehagen Sunde, Professor
Det er åpent å bruke andre metoder, men de fleste tar utgangspunkt i allmenn juridisk metode; det som skal løses gjennom skrivingen er et konkret juridisk problem, og metoden må velges ut fra dette. For noen oppgaver kan statistikk og kvantitativ metode være aktuelle, for andre kan mangel på praksis gjøre intervjuer og samtaler med menneskelige kilder nødvendige. Under arbeidet vil studentene møte både fagområder med kildeoverflod og områder med kildemangel.
Når det gjelder henvisningsskikk, kan både notesystem og parenteshenvisninger i løpende tekst brukes; en god henvisning gjør det enkelt for sensor å finne kilden. Mange er redde for å bli beskyldt for fusk og henviser for flittig; hvis et helt avsnitt bygger på ett resonnement, kan én henvisning for avsnittet ofte være tilstrekkelig.
KI er nyttig for å gi oversikt, men mindre egnet for dybdarbeid; noen har tilgang til spesialiserte juridiske KI‑verktøy som gir bedre hjelp enn gratisversjoner. KI fungerer også som et utjevnende verktøy — der tidligere generasjoner fikk hjelp fra familie, har nå alle tilgang til verktøy som forbedrer flyt, strammer opp tekst eller korter ned. Verktøy som NotebookLM kan for eksempel oppsummere lange dommer slik at man kan avgjøre om finlesing er nødvendig. Å bruke KI som sparringspartner eller som et slags digitalt kollokvie er god praksis. Det er ikke i seg selv juks å bruke KI; juks er å få KI til å skrive tekster studenten presenterer som sin egen uten åpenhet om bruken. Det er ofte vanskelig å skille KI generert tekst fra studentens egen. Men gjennom krav til kildebelegg i masteroppgaven, og gjennom testing av evne til presisjon og dybdeforståelse på muntlig eksamen, kan likevel studentens faktiske nivå identifiseres.
Legg også opp muntlig eksamen slik at den oppleves som trygg og god for studenten: start på studentens hjemmebane, be vedkommende oppsummere det viktigste funnet og hva de lærte mest av, og avslutt alltid med å gi studenten siste ord, slik at de føler seg hørt og får presentert sitt arbeid fullt ut.
Diskusjoner og spørsmål om bruk av KI med Tobias Mahler, Professor og Hilde Westbye, Underdirektør
Mahler og Westbye pekte på de nylig vedtatte reglene for bruk av KI i masteroppgaveskriving, se Generell sensorveiledning om plagiatkontroll, KI‑bruk og mistanke om fusk.
At alle hjelpemidler er tillatt betyr ikke at all bruk er ukontroversiell; det er reglene for kildehenvisning og dokumentasjon som avgjør om bruken er tillatt. Mange studenter frykter at å oppgi KI‑bruk vil trekke ned, og er usikre på hvordan de skal dokumentere det, særlig fordi mange verktøy (for eksempel Word) har innebygd KI.
Per i dag finnes det ingen enhetlig oppfatning av hva som er god KI‑bruk og ingen tydelig mal for dokumentasjon; reglementet understreker imidlertid at forventningen om dokumentasjon og refleksjon øker med omfanget av KI‑bruken, og hvordan dette gjøres, står i stor grad igjen som studentens ansvar.
Veilederne har ansvar for å veilede om slike spørsmål. Alle er velkomne til å bestille veiledningstime ("henvisningssjekken") hos biblioteket her.
Veileder og sensorer som ønsker kurs om KI er velkomne til å melde seg på kurs i regi av Universitetsbiblioteket. Se kurstilbud og meld deg på her