J.nr.: 2018/1541
Tid og sted: Mandag 4. juni kl 12.00-15.15, Kollegieværelset DA 1. etg.
Tilstede: Erling Hjelmeng, Henrik Bjørnebye (under sak 3 og 4), Christoffer Eriksen, Inger Berg Ørstavik, Ulf Stridbeck, Ingunn Ikdahl, Cecilia Bailliet, Mads Fredrik Baardseth, Thea Rabe og Morten Slind Olsen
Forfall: Elizabeth K.H. Dale
Fra administrasjonen: Randi Saunes og Eli Knotten
Observatører/invitert: Steinar H. Myre (under sak 3 og 4)
Referent: Kristin Steen Slåttå
Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1, 2, 5, 6, 7, 3, 4.
|
SAK 1 |
Protokoll |
|
SAK 2 |
Erfaringer fra PMRs medlemmer 2. studieår: Eksamen har gått som planlagt, og studentene har gitt positive tilbakemeldinger på muntlig eksamen. Det har vært mange administrative utfordringer gjennom hele semesteret, og like før eksamen viste det seg at mange studenter fortsatt ikke hadde fått rettet innleveringsoppgavene sine. Dette ble løst, men mange fikk ikke tilbakemelding før de siste par dagene før eksamen. Det skal snarlig sendes ut et evalueringsskjema på studieåret og det er gjennomført møter hvor alle studentene på studieåret har vært invitert. 3. Studieår: ingen spesielle kommentarer. 4. studieår: ingen spesielle kommentarer. 5. studieår: ingen spesielle kommentarer. LLMs: De engelskspråklige programmene er veldig bekymret for valgemneprosessen. De engelskspråklige masterprogrammene inkluderer emner på tvers av instituttgrensene, for PIL er det etablert flere spesialiseringer som danner grunnlag for rekruttering av studenter. Dersom emner som er obligatoriske i disse spesialiseringene blir lagt ned vil dette være svært uheldig, særlig tatt i betraktning at fakultetet jobber med å satse på internasjonalisering. Studieårsansvarlig for valgemner svarte at dette også er bakgrunnen for at valgemnegruppen la opp til en prosess med høring før endelig innstilling fra instituttene skulle legges frem, dersom instituttet foreslår nedleggelse må disse poengene sees på i høringsrunden. JSU: Kommenterte at det var uheldig at noen studenter fikk flyttet tid for sin muntlige eksamen på JUS2211 en dag før de opprinnelig skulle opp. Seksjonsleder for eksamensseksjonen Randi Saunes svarte at det var snakk om en menneskelig feil hvor en kommisjon ble flyttet to ganger, og at det var svært beklagelig. Alle bortsett fra en kandidat kunne gjennomføre den dagen de ble flyttet til, og for den siste gjennomføres muntlig tirsdag den 5. juni. Administrasjonen: ingen spesielle kommentarer. Nytt fra Erling: Vårens undervisningsfrokost ble gjennomført fredag 1. juni, her deltok kun 11-12 vitenskapelige ansatte. Programmet inkluderte orientering om aktuelle saker og prosjekter, en presentasjon fra UV-fakultette om ulike studentaktive læringsformer, demonstrasjon av hvordan CANVAS kan brukes, og en kort oppdatering om Lovdata pro. Hjelmeng orienterte videre at det er planlagt et møte den 13. juni hvor alle ansvarlige faglærere er invitert til å se konkret eksempel på hvordan CANVAS kan tas i bruk på standardiserte kursopplegg. Det arbeides også med å få på plass før høsten evaluering av undervisningen i CANVAS. Eksternt panel for programevalueringen er på plass. De som deltar er, Professor Bjørn Stensaker, LINK UiO, komitéens leder og administrator, Professor Jørn Jacobsen, rettsvitenskap Universitetet i Bergen, Professor Nina Dietz Legind, prodekan for forskning, Det Samfundsvidenskabelige Fakultet, Syddansk Universitet, Kasper Fryd Jensen, studentrepresentant fra jura ved Syddansk Universitet og Hanne Harlem, Kommuneadvokaten Oslo. Det eksterne panelet skal levere sin evaluering av programmet innen 31. oktober. |
|
SAK 3 |
Orienteringssak/diskusjonssak: Status tiltak for å øke gjennomstrømming og redusere gjentak på rettsstudiet Dette er en sak som ikke bare handler om å begrense gjentak, men er del av en større utfordring knyttet til gjennomstrømming. Etter 5 år er det kun ca. 20 % av kullet som har gjennomført graden og etter 6,5 år er dette økt til ca. 50 %. Dette er noe som fakultetet har jobbet med siden høsten 2017. I vår mottok de tre juridiske fakultetene et brev fra rektorene fra de tre universitetene, dette brevet fokuserte først og fremst på gjentak. Etter dette har de tre studiedekanene svart på brevet og hatt løpende dialog på e-post og telefon, her diskuteres tiltak som endringer i vurderingsformen, overgang til B/IB, at siste, og ikke nødvendigvis beste karakter i ett emne skal stå på vitnemålet, innføring av karakterer på prosedyreøvelsen på JUS2111. Det er først og fremst dette som sees på. En eventuell reduksjon av kvoten er siste prioritet. Det er ønskelig å harmonisere regelen slik at man har likest mulige ordninger på alle tre fakultet. Videre skal det inviteres til et dialogmøte med studentorganisasjonene, og fakultetsledelsen er i kontakt med Advokatforeningen for å snakke om hvordan man kan redusere karakterpresset. Det er også ønskelig å se på mulige endringer på emnet JUS4211, dette er ett emne med svært mange gjentak. JSU representant Baardseth kommenterte at ikke all forsinkelse er av det negative, jurister har et bredt samfunnsoppdrag, å bruke noe lengre tid på noen emner kan også forhindre noen studenter i å hoppe av studiet. Han poengterte videre at det bør være en ambisjon å ha så like ordninger som mulig mellom de tre fakultetene, siden kandidatene konkurrerer på samme arbeidsmarked, og viste her til at studentene i Tromsø og Bergen som har adgang til konteeksamen har mye bedre konkurransevilkår enn studentene i Oslo som må vente ett halvt år for gjentak. Studieårsansvarlig for 2. studieår kommenterte at dagens studieordning har svært mange eksamener og en overgang til årsemner ville kanskje lagt bedre til rette for bedre gjennomstrømming. Et viktig poeng her er også at med årsemnene kunne de studentene som ønsket å gjennomføre raskere gjøre det, men det er langt vanskeligere med semesteremner. Han la til at som ansvarlig faglærer for metode kan han melde at faggruppen er udelt positive til en overgang til hjemmeeksamen på emnet. Representant for LLMs la til at det er svært viktig at vi gir studentene en mulighet til å bygge en god cv, og gi dem andre muligheter til å hevde seg enn bare karakterer. |
|
SAK 4 |
Vedtakssak: Forslag om å innføre emnesperre på emner i masterstudiet i rettsvitenskap Emnesperren ble vedtatt vekk i 2010. Å gjeninnføre emnesperren er ikke et tiltak primært for å redusere gjentak, men heller for å lage like eksamensforutsetninger, i vedtaksforslaget legger an til grunn at studenter på de høyere studieårene har en metodebruk som det vil være vanskelig å konkurre mot som helt ny student. Hjelmeng kommenterte videre at dagens ordning nærmest sosialiserer studentene til å gjenta tidligere studieår, da de vet at de konkurrerer med mer erfarne studenter første gang de avlegger emnene. 2. studieårsansvarlig var positiv til forslaget om emnesperre, 3. studieårsansvarlig kommenterte at signaleffekten er svært viktig, at man sier at man ikke skal gå tilbake å gjenta emner lenge etter at man har gjort seg ferdig med faget. 1. studieårsansvarlig la til at tiltaket er godt uavhengig av om det virker godt på gjennomstrømmingen. Studiet legger større og større vekt på metode og ferdighetene til eksamen utover i studiet, og det er vanskelig å kunne tenke seg at en nesten ferdig jurist ikke har bedre forutsetninger til å gjennomføre en eksamen på tidlige studieår enn en som nettopp har kommet ut av videregående. Det er mulig å diskutere hvor emnesperren skal ligge, men Bjørnebye stilte seg bak løsningen som var fremlagt i vedtaksforslaget, til slutt la han til at det er i en overgangsordning uheldig dersom svært mange gjenopptar emner på 1. studieår. Studieårsansvarlig for 4. studieår stilte seg også positiv til emnesperren av rettferdighetshensyn. JSU-representant Baardseth poengterte at dette legger begrensinger i studentens mulighet til å utforme sitt eget studieløp, det er vanskelig å avgjøre på et svært tidlig tidspunkt i studiene om man bør gjenta ett emne på 1. studieår. I underlagsmaterialet til saken kan man ikke se om de som gjentar tar opp store deler av de beste karakterene, slik sett var fremleggsnotatet fylt av mange antagelser. JSU ønsket at saken skulle utsettes til over sommeren, og med et fyldigere underlagsmateriale. JSU-representant Rabe la til at studentene føler seg overkjørt i denne prosessen og anmodet om at man utsatte vedtak til overs sommeren slik at studenter som er midt i eksamensperioden får anledning til å spille inn til JSU før dette blir vedtatt. Hjelmeng orienterte om overgangsordningen som var foreslått i vedtaksforslaget. Det er diskutert om emnesperre kunne innføres kun for de som starter høsten 2018, men dette er umulig å følge opp automatisk i databasesystemet, da emnesperren må legges på emnenivå, ikke kull, og det vil også skape stor forskjell mellom de ulike kullene. Vedrørende å utsette vedtak i saken til over sommeren la Hjelmeng til at han har vært i dialog med mange studenter rundt denne saken, særlig mulig reduksjon av kvoten, men opplever forholdsvis aksept fra studentene for en emnesperre. Denne saken har også vært diskutert på møte 15. mars i år, en utsettelse vil gjøre det vanskelig å innføre emnesperren fom høsten 2019, da studenter trenger beskjed nå i god tid før semesterstart dersom de skal planlegge for eventuelle gjentak høsten 2018. Studieårsansvarlig for 2. studieår la til at han så behovet for å ha nok tid til prosess innenfor eget miljø før man sal vedta en sak i PMR, men dette er noe som gjelder alle som sitter i PMR og det er også et viktig prinsipp at man kommer seg igjennom sakene som er forberedt. PMR stemte over det vedtaksforslaget. 8 stemmer for (Hjelmeng, Bailliet, Stridbeck, Eriksen, Olsen, Ørstavik, Bjørnebye og Ikdahl) 2 stemmer mot (Rabe og Baardseth) Vedtak Det innføres emnesperre på masterstudiet i rettsvitenskap med virkning fom. høsten 2019. Følgende emner sperrer for følgende emner:
|
|
SAK 5 |
Gjennomgang/revidering av retningslinjene for studentrepresentanter i oppgaveutvalg Randi Saunes redegjorde kort for saken. JSU-representant Baardseth ønsket at før PMR gikk inn på de enkelte punktene skulle diskutere hva det overordnede målet med studentrepresentanter i oppgaveutvalget er. Dette er viktig med tanke på om det er et mål å ha prøveløsningen så lik som en ordinær eksamenssituasjon. I referatet her tas de ulike punktene løpende: 1. Er det behov for å differensiere med karakternivået til de to studentrepresentantene i oppgaveutvalget, slik at de representerer ulike karakternivåer? Studieårsansvarlig for 3. studieår meldte seg skeptisk til å innta et krav om ulike karakternivåer i utvelgelsen av representanter, det er et uheldig signal å si at vi er opptatt av dette, og det er uansett en unøyaktig variabel for å sikre representasjon av ulike studenter. PMR var generelt opptatt av at studentene i utvalgene skal være representative og at det søkes mangfold med tanke på kjønn og minoritetsbakgrunn. Videre var det er viktig poeng at fakultet har tillitt til at JSU finner gode representanter. Spredning med tanke på flere dimensjoner er ønskelig og spredning på karakternivå er karakterer ikke den viktigste variabelen. 2. Skal det være en begrensning i antall ganger en student kan delta i oppgaveutvalget? Hjelmeng la frem at det først og fremst av hensynet til hemmelighold er ønskelig å innføre en begrensning på hvor mange ganger en kan være studentrepresentant i ett oppgaveutvalg. JSU-representant Baardseth la til at JSU var sterkt kritiske til innføring av en slik begrensing og viste til kommentar fra tilsynssensor om at det er ønskelig med kontinuitet og at studenter som har sittet tidligere trolig har et mer kritisk blikk på oppgaven. Studieårsansvarlig for 4. studieår stilte seg kritisk til at man kunne bygge seg opp en utvalgskarriere, og at det med studenter i oppgaveutvalget er ønskelig med et utenfrablikk på oppgaven, han foreslo at det burde være en begrensning på maks 2 ganger i oppgaveutvalg. De andre studieårsansvarlige som tok til orde stilte seg imidlertid negative til slik begrensning, dette med tanke på at rutinerte utvalgsmedlemmer tilfører mer i prosessen. Det er svært vanskelig å hevde seg som student i et slik utvalg, men med erfaring vil dette falle seg mer naturlig. Hjelmeng stilte da spørsmålet om det kunne være naturlig med en begrensning på hvor mange ganger man kan sitte på samme studieår, men det ble da svart at reglementet allerede er langt og at man bør gi JSU den tilliten å skjøtte ansvaret med utvelgelse fullt ut. PMR stemte over om det var ønskelig å sette en begrensing på antall ganger man kunne delta som studentrepresentant i oppgaveutvalg, her stemte 4 for (Hjelmeng, Bailliet, Stridbeck og Olsen) mens 5 stemte mot (Rabe, Baardseth, Eriksen, Øsrtavik og Ikdahl). Olsen foreslo at man kunne fastsette at JSU i første omgang søkte nye studenter til å sitte i oppgaveutvalg, men dersom en ikke hadde nok kandidater kunne en oppnevne noen som hadde sittet før. Kun Olsen stemte for dette forslaget. Det ble med henvisning til diskusjonen på punkt 1 vist til at PMR ønsker representativitet, rotasjon av vervet er en måte å få større spredning, PMR vil anmode JSU til å tenke på dette når studentrepresentanter velges ut, også med tanke på om noen skal få sitte mange ganger etter hverandre, men det er ikke ønskelig å regelfeste en begrensning. 3. Er det ønskelig å reglementsfeste at eksamensoppgavene prøveløses tilnærmelsesvis likt med en eksamenssituasjon, både i fht tidsbruk og hjelpemidler? Hjelmeng spilte inn at selv om man la til rette for en lik eksamenssituasjon ville prøveløsningen nødvendigvis bli forskjellig, studentene har ikke lest seg opp på pensum som studenter som skal opp i emnet, videre er det stor forskjell på hvor lang tid en student bruker på å svare på eksamen. Det ble argumentert for at det er viktig at studentene påser at oppgaven er passe stor, videre at det måtte være insitamenter i ordningen som gjør at studentene bruker full tid, den kvalitetssikringen som studentene gjør må vi som fakultetet legge best mulig til rette for. Det er ikke ønskelig for stringente regler, det lå også i papirene til saken at et krav om at man må prøveløse hele eksamenstiden ut kan føre til vanskeligheter med å rekruttere da oppdraget kan bli for stort. PMR ønsker at det oppfordres til at studenter i oppgaveutvalg skal prøveløse i den fulle eksamenstiden. 4. Hvordan skal en eksamensoppgave prøveløses når det benyttes Lovdata og digitale hjelpemidler under eksamen? Det var ulike meninger om dette knyttet til adgang til pc med nett og Lovdata Pro, alle som kommenterte mente det var viktig at studentrepresentantene fikk tilgang til Lovdata Pro når det er en eksamen som bruker dette, og flere mente at dette var uproblematisk med tanke på sikkerhet. Det er allerede et sterkt tillitsforhold som er lagt til grunn, og risikoen for muntlige lekkasjer er der nå også uten at studentene har pc med nett. Det ble konkludert med at om vi skal ta sikkerheten seriøst kan vi ikke sette disse i et rom alene med oppgaven og åpent internet, dette også for å beskytte dem fra mistanke dersom det skulle skje en lekkasje før eksamen. Eksamensseksjonen vil se på muligheten for å kunne tilby prøveløsning av oppgaven på pcer som er satt opp i eksamensmodus. |
|
SAK 6 |
Diskusjonssak: Utkast til retningslinjer for likestilling, ikke-diskriminering og mangfold innen forskning LiMU har utarbeidet en tiltaksplan for likestilling og mangfold, i tillegg til dette er det utarbeidet utkast til retningslinjer for likestilling, ikke-diskriminering og mangfold innen forskning. Ikdahl kommenterte at LiMUS retningslinjer var lagt opp i forhold til rekruttering, mens dette dokumentet gikk på d faktiske arbeidshverdagen til de som jobber ved fakultetet. Flere av fakultetets professorer på tvers av instituttene har engasjert seg i arbeidet og samarbeidet om å lage retningslinjene. Det er ønskelig at disse retningslinjene vedtas av fakultetet og gjøres tilgjengelig på lik linje som det som er gjort på undervisningssiden. Hjelmeng konkluderte med at det som ligger i dette dokumentet ikke var godt nok dekket i LiMUs tiltaksplan og at et samlet PMR stiller seg bak disse retningslinjene. |
| SAK 7 |
Orienteringssaker: Det har vært gjennomført mange evalueringer av eksamen i både i Silurveien og i sentrum. På torsdag gjennomføres eksamen på JUS1111 og fredag den 8. juni gjennomføres siste eksamensdag denne våren. Når det gjelder stillingen til de papirbaserte hjelpemidlene så er det ulike meninger i arbeidsgruppen. Saunes la til at det er per tid ikke er innkommet klager på eksamensgjennomføringen. Det er fortsatt noe kødannelse på morgenen i Silurveien, men vi har ikke mottatt klage på dette, og det er ikke slik som det var under eksamen høsten 2017.
Den sentrale arbeidsgruppen har sett på sensorveiledninger, og har nå denne våren sett på spørsmålet om automatisk begrunnelse. Flere av de andre fakultetene har utstrakt bruk av underveisvurderinger i løpet av semesteret. Fakultetet fyller kravene med tanke på begrunnelse slik systemet er i dag. Arbeidsgruppen oppfordrer alle til å ta i bruk muligheten for å gi begrunnelse via Inspera. Arbeidsgruppen anmoder alle om å ta i bruk underveisevalueringer i flere emner, men vil ikke foreslå krav om dette. Skriftlige orienteringssaker: |
| SAK 8 |
Saker tatt på fullmakt: - Godkjent at Anders Løvlie og Synnøve Ugelvik overtar ansvarlig faglærer ansvaret for JUS4211 Straffeprosess til 1.1. 2019 - Godkjent nedleggelse av JUS5880 Finansmarkedsrett og opprettelse av valgemnet Financial Market Law and Regulation fom høsten 2018. Merk at denne opprettelsen ikke forskutterer en avgjørelse om dette emnet i valgemneprosessen - Godkjent opprettelse av bachelorvariant av valgemnet JUS5405 Law of the Sea, emnet går våren 2019 og bachelorvarianten opprettes da. - Godkjent nye emnebeskrivelser for språkemnene JFSPR1110 Engelsk for jurister, JFSPR1310 Tysk for jurister og JFSPR1210 Fransk for jurister - Godkjent hovedlitteratur for nye JFSPR1310 Tysk for jurister for høsten 2018 |
| SAK 9 |
Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt |