J.nr.: 2022/29939
| Sak 1 |
Statusrunde
Studiedekanen innledet med å orientere om saken fra kort tid tilbake vedrørende formelle feil ved eksamen i Bygge- og entrepriserett. Saken gikk til Den sentrale klagenemnd hvor studentene fikk medhold. Fra høsten vil man se på bedre rutiner for eksamensoppgavene for valgemnene. Det har vært en feil med planleggingen av eksamenslengden for JUS2211 til høsten, eksamen ble booket inn som 4 timer i Silurveien, men er en 6 timers eksamen. Av den grunn må eksamen forskyves med et par dager, denne beslutningen er tatt i samråd med studieårsansvarlig for 2. studieår og JSU. 1. studieår var ikke tilstede, men hadde orientert skriftlig om at faglærerne jobber med å se på første og andre semester i sammenheng, bedre metodiske perspektiver. 2. studieår: ingenting særskilt å melde 3. studieår: ingenting særskilt å melde 4. studieår: Opprettet ny arbeidsgruppe som skal jobbe med struktureringen av 4. studieår. 5. studieår: ingenting særskilt å melde JSU: ingenting særskilt å melde foruten sak 6 Rep. for LLM: Det har kommet en forespørsel fra programlederen for PIL-programmet om å knytte de engelske masterprogrammene til Cirkle-U. Studiedekanen følger opp dette. IKRS: har merket seg forskjellig praksis for studentsamarbeid for jusstudenter og krim-studenter på hjemmeeksamen, det kan være utfordrende for jusstudenter som tar IKRS-emner. På IKRS oppfordres studentene til samarbeid. CELL v/Langford kommenterte at Infosenteret informerer om at man ikke skal samarbeide, uten å nyansere at det er noen fag hvor det oppfordres til dette. Randi Saunes orienterte om at studieadministrasjonen nå er omorganisert fra 1. juni i en studieseksjon for undervisning og eksamen, og en seksjon for studiekvalitet. Seksjonene sitter samlet i samme landskap og jobber tett sammen. De studieårsansvarlige er orientert, det sendes ut oversikt til alle og det orienteres om i fakultetsnytt. Julie Orning er leder for studiekvalitetsseksjonen og Randi Saunes for studieseksjonen med Frode Lyshaugen som nestleder. Mange av ansatte sitter med de samme oppgavene som før, forskjellen er at de nå jobber med hele studieåret fra a-å, både innenfor undervisning og eksamen. Saunes orienterte også om at eksamen har gått bra gjennom hele semesteret. Cell v/Langford orienterte om at Erling Hjelmeng tar over som fungerende leder 1. juli og Tobias Mahler som nestleder, og Nasjida Noorestany trer inn som studentsenterleder over sommeren. |
| Sak 2 |
Vedtatt: Møtedatoer for høsten
Det er satt opp fire datoer i stedet for tre fordi det forventes et behov grunnet valgemneprosessen og ferdighetsstigen, dette kan justeres om nødvendig. Det minnes om at medlemmene bør prøve å skaffe stedfortreder ved forfall. |
| Sak 3 |
Orienteringssak: Rapport fra fagansvarlige i EØS-rett Ole-Andreas Rognstad og Finn Arnesen deltok for å orientere om arbeidet med å integrere EØS-rett siden det ble innført høsten 2021 og frem til nå. Rognstad har fått ansvaret for de privatrettslige fagene og Arnesen for de offentligrettslige fagene. Våren 2022 gikk med til planlegging av det videre arbeidet. Vurderingene så langt er at særlig på 2. året er EØS-retten integrert flere steder og fanget greit opp i læringsmidler. På 4. året kommer EØS-retten særlig inn på strafferettsområdet, og synes i liten grad å være fanget opp i læringsmidler og undervisning. På 1. studieår, første semester er EØS-rett kommet inn i rettskilder til fots, planen er å skrive en artikkel i forlengelse av dette og det kommer muligens noe mer i tilknytning til skriveverkstedene. På andre semester er det satt i gang samtaler med lærere og noe EØS-rett har blitt integrert i den obligatoriske oppgaven. På dette semesteret er det viktig å forberede studentene til 2. studieår hvor det kommer betydelig innslag. På 3. studieår er det allerede gjort en del f. eks i kontraktsrett. Når det gjelder faget EØS-rett har de to fagansvarlig en ny bok som er satt inn på pensum, boka dekker ikke alle temaene fra rapporten så det er planlagt å skrive en fremstilling rettet inn mot akkurat det. Inntil videre beholdes læringskrav som de har vært. Det er ønskelig at lærerne kontakter Rognstad og Arnesen for hjelp til integrering, og de fagansvarlige ønsket tilbakemeldinger fra PMR på hvordan man kan få til et bedre opplegg og system for hvordan det som er gjort av integrering av EØS-rett kan rapporteres inn til de fagansvarlige. Det ble påpekt at det står i Instruksen at fagansvarlige skal «ta initiativ for å finne en god samarbeidsform». Spørsmålet videre er hva slags samarbeidsform man skal sikte mot. JSU meddelte at de vil ta direkte kontakt med fagansvarlige om deres tanker om dette. Det ble kommentert at EØS-retten burde inn i læringsutbyttebeskrivelsene slik at det kommer frem hva som forventes, og det ble stilt spørsmål om prosessen med ferdighetsstigen kan være til hjelp i dette arbeidet. Studiedekanen kommenterte at det vil være hensiktsmessig å koble dette arbeidet opp mot arbeidet med ferdighetstigen. |
| Sak 4 |
Vedtakssak: Endringer i kildetilgang på eksamen Arbeidsgruppa v/Erling Hjelmeng og Hilde Westbye presenterte forslag til ny løsning for digitale hjelpemidler. En tilleggsopplysning er at JUS1111 har hjemmeeksamen, dette er ikke tatt med i notatet, men det er relevant å være obs på at studentene allerede helt fra starten begynner å etablere arbeids- og studieformer med utgangspunkt i åpen bok-eksamen. Man bør videre ha i bakhodet at jo strammere man gjør regelverket for eksamen, jo større forskjell blir det mellom JUS1111 og JUS1211. Det kom forslag om å tydeliggjøre at utvidelsen av kildetilgang gjelder internasjonale kilder og det var bred støtte til dette. Det kom også forslag om å inkludere tingrettsdommer, men det var ikke støtte til dette per nå. Det ble kommentert at Lovdata ikke er den beste databasen å bruke til internasjonale kilder. I følge arbeidsgruppa er imidlertid supportsystemet til Lovdata veldig god i motsetning til hva andre databaser kan tilby, og dette er veldig viktig i en eksamenssituasjon. Følgende ble vedtatt:
Endringen trer i kraft fom. eksamen høsten 2022. |
| Sak 5 |
Vedtakssak: Implementering av ferdighetsstigen Leder for arbeidsgruppa, Erling Hjelmeng, presenterte forslaget. Forslaget er en prosess i to faser. Fase 1 er den overordnede prosessen som handler om hvordan nye mål og læringsutbyttebeskrivelser skal se ut. Dette skal legge rammeverket for hvordan studiet skal se ut. Fase 2 handler om implementering gjennom endringer i vurderingsformer og læringsaktiviteter. Her er vil arbeidsgruppa invitere til diskusjoner. Det viktigste er støtten til at prosessen settes i gang, og deretter at studiedekanen gis fullmakt til å videreføre arbeidsgruppa. LLM-gradene kan involveres i prosessen for 5 studieår. Vedtatt: PMR gir sin tilslutning til at det settes i gang en prosess for å gjennomgå og revidere læringsutbyttebeskrivelsene på det enkelte semester og i det enkelte fag. Studiedekanen gis fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe (basert på den tidligere arbeidsgruppen for ferdighetsstigen) med mandat til å gjennomføre prosessen beskrevet ovenfor. |
| Sak 6 |
Diskusjonssak: Åpent undervisningsmateriale JSU hadde meldt inn forslag til vedtak om åpen tilgang til undervisningsmateriale, saken ble lagt frem som en diskusjonssak. Studiedekanen innledet med å forklare at det har vært en dialog med JSU om hvordan saken skulle legges frem, og at saken ikke er moden for vedtak. Dette er ikke noe PMR uten videre kan bestemme, det er også rettslige spørsmål å forholde seg til: opphavsrett, personvern og universell utforming. Videre er det teknisk-administrative spørsmål å være oppmerksomme på, herunder at fakultetet må forholde seg til regler og løsninger fra UiO sentralt. Til slutt er det et pedagogisk poeng om at Canvas er læringsplattform og pedagogisk verktøy, ikke semestersidene. JSU på sin side ønsker at alt undervisningsmateriale skal ligge åpent av flere grunner, og at dette blir hovedregelen. Dersom underviser ønsker noe annet kan de si fra. JSU ønsker en minsteløsning for å få til dette, som for eksempel en at undervisningsmaterialet legges i en åpen database. Studieårsansvarlig for 2. studieår påpekte flere ting. I vedtaket fra 2019 står det at PMR skal se nærmere på det tekniske aspektet for å fjerne begrensninger m.v. Det var da ikke motforestillinger til å gjøre det mer åpent. Dette har ikke blitt fulgt opp pga pandemien. Han pekte videre på at forelesninger skal være åpne iht. UH-loven, og at begrensninger på dette skal begrunnes. Universitetet har et formidlingsansvar, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere å legge ut materialet sitt, og universitetet har utviklet seg til å bli mer og mer lukket både fysisk og digitalt. Studieårsansvarlig understreket viktigheten av å komme på banen, særlig mtp Panopto, det er per nå for vanskelig å få lagt ut materialet sitt. 1.studieår påpekte at dreining mot åpenhet er god, men at man må ta hensyn til opphavsrett. Det er ikke lov å legge ut andres materiale utenfor Canvas (som har mulighet til dette pga kopinoravtalen). Representanten for LLM-programmene støttet også tanken bak forslaget og pekte på at det er viktig med systemer som gjør det lett og rettssikkert for den enkelte underviser å legge ut. Det ble likevel påpekt at det må tas hensyn til personvern, det vil være vanskelig personvernrettslig å si at hovedregelen er at alt undervisningsmateriale skal legges ut. Han vil ta spørsmålet om åpenhet med seg til fagrådet for ikt og utdanning. CELL påpekte at å se på andres design kan være en mulighet for pedagogisk utvikling, men det er teknisk sett for tungvint. Lyshaugen kommenterte at det er nødvendig med automatiserte løsninger med mulighet for støtte fra UiO, ellers vil ikke administrasjonen klare å følge opp. 2. studieårsansvarlig kommenterte at fakultetet må være tydeligere mot UiO om at de ikke kan utvikle systemer som er i strid med UH-loven. Oppsummering: PMR støtter økt åpenhet. Fakultetet vil jobbe for dette opp mot UiO sentralt. Det vil ikke la seg gjøre nå å følge JSUs forslag og sette opp en hovedregel uten bedre system, dette vil skape både rettslige og praktiske utfordringer. Det viktigste vil være å jobbe opp mot UiO mtp. innkjøpsprosesser mv. Helt konkret bør hensynet til åpenhet trekkes inn i de prosessene som går nå med feks utviklingen av Panopto. I tillegg kan fakultetet se på konkrete tiltak for å støtte de underviserne som ønsker å legge ut mer, men ellers må man ha utviklingsperspektiv på dette. JSU foreslo at noen ser på forslaget fra 2019 og at det diskuteres på et møte til høsten hvordan det skal følges opp. Studiedekanen foreslo imidlertid at JSU ser på forslaget og først tar det med til dekanatet for diskusjon. Studieårsansvarlig for 2. studieår foreslo at det, sammen med CELL, forberedes et prinsippvedtak for PMR til høsten hvor PMR gir uttrykk for sin prinsipielle mening som man kan ta med seg til UiO. |
| Sak 7 |
Diskusjonssak: Prosjekt "Studenten som forsker" Marte Eidsand Kjørven presenterte rapporten og de foreslåtte tiltakene, se presentasjon. Prosjektet tok utgangspunkt i erfaringene Kjørven har gjort seg som hovedkoordinator for masteroppgaver, herunder at studentene ikke er tilstrekkelig forberedt når de går i gang med masteroppgaven. Formålet er dybdelæring, at studentene skal få utvikle akademiske ferdigheter på et høyere nivå, kritisk tenkning. Studentene eksponeres i liten grad for rettsvitenskapelig forskning og det er ingen formell opplæring i forskningsdesign og metode. Dette gjør det vanskelig når man skal gå i gang å skrive selv. Prosjektet har en kobling opp mot ferdighetsstigen. Det er foreslått en rekke tiltak hvor det viktigste punktet for diskusjon er et obligatorisk fag på 10 stp i forskningsdesign og metode, og dermed 10 stp reduksjon i JUR5030/JUR5060 slik at masteroppgaven blir på 20 eller 50 stp. På denne måten får man forberedt studentene bedre og masteroppgaven blir bedre tilpasset artikkelformat. Det var noe skepsis til å kutte omfanget på masteroppgaven og spørsmål om dette kunne medføre risiko for reduksjon i kvalitet. Kjørven argumenterte med at anbefalt lengde på UiB er 12000 ord og 10000 ord for artikler. Studiedekanen støttet behovet for opplæring i forskningsdesign. Mange masteroppgaveskrivende bruker mye av semesteret på dette, sett i det perspektivet er det ikke så radikalt å kutte til 20 stp, det er heller ikke nødvendig å kutte maxgrensen for antall ord. Det var spørsmål om hvor det foreslåtte emnet i forskningsdesign og metode burde plasseres i studiet, om det burde gå frakoblet fra masteroppgaven, parallelt eller i starten av skrivesemesteret. Dette var det delte meninger om. Kjørven forklarte at poenget er at studentene skal modnes, slik at man ser for seg at det legges til senest semestert før. I rapporten er det også foreslått tiltak som griper inn på enkelte studieår, feks. karakter på semesteroppgaven, dette var det skepsis til blant noen av medlemmene. Det kom spørsmål om de internasjonale studieprogrammene var innlemmet i planen, mange av tiltakene kan tenkes å gjelde for disse også. |
| Sak 8 |
Diskusjonssak: Bruk av midler fra Kunnskapsdepartementet Fakultetet har fått tildelt 980 000 kr til å bruke i arbeid med opprettholdelse av studieprogresjon. PMR har fått tildelt 637 000 kr av disse midlene og én del er tiltenkt å brukes til kollokviementorer på alle semestre på Master i rettsvitenskap. PMR var invitert til å komme med konkrete forslag til bruk av PMRs resterende andel av midlene (ca. 560 000 kr). Midlene kan ikke gå til undervisningstimer for faste ansatte, men kan gjerne også gå til sosiale tiltak. Det kom spørsmål om hva studieprogresjon er og om det allerede finnes en ordning med de som faller ut. Saunes forklarte at det har vært et opplegg i lengre tid med Erik Røsæg og skrivelab, dette kan gjerne følges videre. I fjor organiserte CELL en del av bruken og foreslo videre bruk av læringsassistenter som jobber på skrivelab. Det ble også foreslått midler til forskerlab. 2. studieår meldte om at det er en del studenter som tar kontakt og som er utenfor sosialt og faglig, og som syns 2. studieår er vanskelig. Det kan være lurt om midlene kan pilotere noe varig hjelp til dette, for eksempel er det vanskelig for noen å finne kollokviegrupper. Mulig det er behov for individuell tilrettelegging og tilpasning. JSU foreslo at midlene går til mentorordningen og studentfrivilligheten, de sender muligens inn flere forslag Det kom forslag om hjelp til norske studenter med å skrive engelsk. Forslagene må sendes inn innen 7 dager og bør inneholde et anslag om estimert kostnad og en begrunnelse for hvordan forslaget bidrar til å opprettholde studieprogresjon hos studentene. |
| Sak 9 |
Orienteringssak: Status for valgemneprosessen Se studiedekanens presentasjon. Bruken av foiler og referat er gjort bevisst med hensikt å sikre en viss skriftlighet i prosessen. Dialogmøtene er i gang, det er der man kommer i kontakt med fagpersoner som har samme interesser og hvor man kan sette i gang gode samtaler. Det har hittil ikke vært så bra oppmøte. Alle valgemner må meldes inn i nettskjemaet som gjøres klart før sommeren. Til forskjell fra forrige prosess hvor vurderingene ble foretatt ut fra antall eksamensmøtte, foretas vurderingene må ut fra kriteriene fra Bekkedal-rapporten. Arbeidet med emnesammensetningen skjer i komité og løftes til arbeidsgruppen, samlet forslag behandles deretter o i-ledermøtet, og det hele vedtas i PMR i desember. Planen tar sikte på oppstart av ny valgemneportefølje høsten 2023. Det er flere uavklarte spørsmål om innretningen av profilordningen som blir viktige for PMR å diskutere fremover feks. markering på vitnemål, hva skal kreves, fleksibilitet, masteroppgaven, hvordan forholde seg til de som drar på utveksling. Det ble påpekt at metodeemner kan marginaliseres om de er utenfor profilene, studiedekanen forsikret om at disse ikke glemt sammen med språkemnene som man har begynt å ta tak i. |
|
|
|
|
Sak 10
|
Orienteringssak: Intern revisjon av sensurprosessen ved fakultet Randi Saunes orienterte om gjennomgangen som er gjort. Gjennomgangen har vært rent administrativ og har ikke gått noe inn i de faglige vurderingene. Det har blitt påpekt at vi har dratt ut sensurtiden på høsten når sensur faller i romjulen. Det har blitt påpekt i positiv retning at fakultetet har to sensorer til forskjell fra resten av UiO og at sensorveiledninger er på plass. Administrasjonen skal følge opp rapporten for å se om det er noe å ta tak i. Studieårsansvarlig for 2. studieår kommenterte viktigheten av å se på oppnevning av sensorer. Inhabilitet slik det blir brukt i denne sammenhengen er feil bruk av begrepet i rettslig forstand og iht. forvaltningsloven. Det er en del prosedyrer som skaper denne type forhold, feks. at det er veileder som skaffer sensor. |
|
Sak 11 |
Saker tatt på fullmakt
|
|
|
|
|
Sak 12 |
Eventuelt
|