Ved egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.
UiO har i drøftingsmøte med de tillitsvalgte 30.1.2025 blitt enige om at ordningen med utvidet rett til egenmelding, som er beskrevet nedenfor, gjelder inntil videre.
- Du kan bruke egenmelding:
- Når du har arbeidet ved UiO i minst to måneder. Dersom du skifter stilling innad på UiO har du ikke ny opptjeningstid.
- Når du er borte fra jobben i minst én hel dag.
Merk: Når du er syk i mindre enn en hel dag, registrerer du tiden du har jobbet som regulær arbeidstid og tiden du har hatt sykefravær som arbeidstid med fraværs-/fremmøtetype Syk del av dag i selvbetjeningsportalen, se veiledning (dfo.no). I opptil 8 kalenderdager i løpet av 16 kalenderdager. Helg og bevegelige helligdager teller med i egenmeldingsperioden dersom egenmelding registreres rett i forkant og etterkant. Eksempel: registrert egenmelding fredag og mandag utgjør totalt 4 egenmeldingsdager på grunn av at lørdag og søndag også teller med.
- I til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode. Egenmeldingskvoten nullstilles ikke ved overgangen til ett nytt år. Den gjelder fra dato til dato de siste 12 måneder.
- Du kan imidlertid ikke bruke egenmelding:.
- Før du har vært minst 16 kalenderdager på jobb etter 8 egenmeldingsdager.
- Før du har vært minst 1 dag på jobb etter fravær med legeerklæring på under 16 kalenderdager.
- Når du er gradert sykmeldt.
- Før du har vært minst 16 kalenderdager på jobb etter fravær over 16 kalenderdager.
- Før du har vært minst 1 måned på jobb etter å ha vært i foreldrepermisjon.
- Før du har vært minst 2 måneder på jobb etter annen type permisjon som har vart i mer enn 14 kalenderdager. Det gjelder for både lønnet og ulønnet permisjon.
- Når du er i permisjon uten lønn.
- Når du avvikler ferie. Les mer om sykdom og ferie.
- Når du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Hvis du mottar AAP og du blir syk i din arbeidende del, må du ha sykmelding fra lege fra første dag. Du må også kontakte HR ved din enhet. Lønnsutbetalingen din fra UiO må i dette tilfellet justeres ned, og så må du øke uttaket av AAP.
- Også som deltidsansatt kan du bruke egenmelding
- Men siden egenmelding kun kan benyttes for hele arbeidsdager, beregnes egenmeldingsperioden for deltidsansatte etter spesielle regler.
- Egenmelding skal registreres i selvbetjeningsportalen
- Arbeidsrelatert fravær: Når du registrerer egenmelding i selvbetjeningsportalen, vil du bli bedt om å oppgi om fraværet er arbeidsrelatert eller ikke. Arbeidsrelatert fravær brukes hvis du mener fraværet kan skyldes fysiske og/eller psykososiale forhold på arbeidsplassen. Hvis du registrerer fraværet som arbeidsrelatert, vil din leder ta kontakt med deg om eventuelle tilretteleggingsbehov og hvordan nye arbeidsrelaterte fravær kan forebygges.
- Timelønnede ansatte som ikke har tilgang til selvbetjeningsportalen
Det er egne rutiner for personer på timeskontrakt.
Ved sykmelding
- Du har plikt til å oppsøke lege og skaffe sykmelding dersom fraværet varer utover egenmeldingsdagene.
- Du skal levere digital sykmelding. Dersom dette ikke er mulig, leverer du sykmelding på papir.
Ved barns/barnepassers sykdom
Når ditt barn eller dets barnepasser er syk, har du krav på omsorgspermisjon.
Rett til lønn under sykdom
- For å ha rett til lønn under sykdom, må du ha tiltrådt stillingen ved UiO, dvs. fysisk å ha møtt fram på arbeidsplassen.
- Du vil få utbetalt vanlig lønn i den perioden du er sykmeldt. UiO krever refusjon av sykepengene fra NAV.
- Retten til full lønn ved sykdom opphører når du har mottatt sykepenger i tilsammen 248 dager i løpet av de siste 3 årene. I denne sammenhengen regnes delvis sykefravær som helt sykefravær.
- Etter å ha brukt opp sykepengerettigheten, må du være på arbeid i 26 uker for å opparbeide nye rettigheter.
- Ved reiser til land utenfor EØS-området mens du er arbeidsufør og mottar sykepenge- og sykelønnsytelser:
- Du har som utgangspunkt ikke rett på lønn under sykdom, med mindre du på forhånd har søkt NAV om å få beholde sykepenger under oppholdet, jf. folketrygdloven § 8-9.
- NAV kan innvilge søknad om unntak fra oppholdskravet for maksimalt fire uker.
- Du må avklare utenlandsoppholdet med din nærmeste leder før du reiser, herunder at reisen ikke vil forhindre tilretteleggingstiltak og annen nødvendig oppfølging av ditt sykefravær.
- Dersom sykdom eller skade først oppstår under opphold utenfor EØS-området eller Sveits, utbetaler UiO lønn under sykdom, gitt at arbeidsuførheten blir tilstrekkelig dokumentert, jf. folketrygdloven § 8-7.
- UiO stiller samme krav til sykmeldingen som NAV gjør, se hovedtariffavtalen i staten § 18 nr. 4 og folketrygdloven § 8-7
- Du kan maksimalt motta lønn under sykdom i fire uker ved opphold utenfor EØS-området.
- Du må i slike tilfeller søke NAV om å få beholde sykepenger så snart som mulig.
- Husk at sykmelding fra utenlandsk lege må sendes til både UiO og NAV som vedlegg til egenerklæring om utenlandsk sykmelding.
- Du bør reise tilbake til Norge så snart det lar seg gjøre, og få undersøkelse av din fastlege så snart som mulig.
- Dersom du ved arbeidsuførhet oppholder deg utenfor EØS i utover fire uker, vil UiO uansett stanse lønnsutbetaling inntil videre. Dersom du likevel mottar lønn etter disse fire ukene, vil UiO kreve at du tilbakebetaler lønn mottatt for denne perioden.
Oppfølging
IA-avtalen understreker betydningen av et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. Alle involverte aktører har klart definerte oppgaver i oppfølgingsarbeidet.
Les mer om:
Tilrettelegging
Med tilrettelegging på arbeidsplassen kan mange sykmeldinger unngås eller kortes ned. For å komme fram til egnede tilretteleggingstiltak, er det en forutsetning at arbeidsgiver og arbeidstaker er i dialog om løsningsmuligheter.
- Situasjoner der det kan være aktuelt med tilrettelegging
- for å forebygge sykmelding
- som alternativ til sykmelding
- for å bidra til at du kan delta i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding
- for å sikre en god overgang fra en fraværsperiode tilbake til jobb
- Ansvar for tilrettelegging
- Arbeidsgiver skal tidligst mulig legge til rette for at den sykmeldte kan være i arbeid.
- Arbeidsgiver og arbeidstaker skal føre en åpen dialog om løsningsmuligheter.
- Bedriftshelsetjenesten, verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner kan bistå med råd og veiledning.
- Arbeidstakerens medvirkningsplikt
- Arbeidstakeren skal opplyse om sin arbeidsevne for på den måten kunne bidra til at det utarbeides hensiktsmessige tilretteleggingstiltak for å prøve ut arbeidsevnen.
- Arbeidstaker plikter videre til å medvirke til å utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre de tiltak som er nedfelt i oppfølgingsplanen.
- Arbeidstaker skal også delta i dialogmøter som arbeidsgiver innkaller til.
- Dersom arbeidstaker «uten rimelig grunn» vegrer seg mot å samarbeide med arbeidsgiver om tilrettelegging, kan dette få flere konsekvenser. Passivitet fra arbeidstakers side vil kunne redusere tilretteleggingspliktens omfang.
- Eksempler på tilretteleggingstiltak
Valg av tilretteleggingstiltak må alltid vurderes individuelt og avklares med nærmeste leder i hvert enkelt tilfelle. Her er noen eksempler:- Endring av rutiner eller arbeidsfordeling
- Endring av arbeidstid
- Konkretisering og/eller endring av arbeidsoppgaver
- Opplæring eller omskolering
- Endring av ansvars- og myndighetsforhold
- Tekniske hjelpemidler
- Regulerbar arbeidshøyde
- Tilpasning av maskiner
- Fysisk tilpasning og bygningsmessige endringer
- Hjemmekontor
- Grep som gjelder organisatoriske og psykososiale forhold på arbeidsplassen
Postdoktorer og stipendiater
- For postdoktorer og stipendiater gjelder de ovennevnte rettigheter og plikter ved sykdom på samme måte som for øvrige ansatte.
- Ved sykefravær forlenges ansettelsesperioden til postdoktorer og stipendiater tilsvarende sykefraværsperioden, jf. Retningslinjer for ansettelse i postdoktor- og stipendiatstillinger ved UiO Pkt. 14.