Bibliometriske studier kan brukes til å evaluere forskning, og gi innsikt i hvilken innflytelse vitenskapelig forskning har. Slike analyser kan brukes til å kartlegge aktiviteten i fagmiljøer, samt vise samarbeidsmønstre og publikasjoners gjennomslag. Bibliometriske analyser bygger på data fra bibliografiske databaser som Scopus og Web of Science.
Hva kan det brukes til
- I forbindelse med søknader til EU, Forskningsrådet eller andre kan en bibliometrisk profil benyttes for å vise forskningsmiljøer eller enkeltforskeres gjennomslag (impact).
- En bibliometrisk kartlegging av publiseringsaktivitet kan gi verdifulle grunnlagsdata som kan benyttes i utvikling av publiseringsstrategier ved institutter og fakulteter.
- Fagområder som har god dekningsgrad i de bibliografiske databasene kan gjøre bibiliometriske benchmarkinger for å se på fagmiljøers gjennomslag i forhold til andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
- Sampublisering er en god indikasjon på internasjonalt samarbeid mellom institusjoner.
Komme i gang
Dersom du ønsker å vite mer om bibliometri og hvordan dette kan benyttes ved din enhet kan du ta kontakt med lokal forskningsrådgiver eller Avdeling for forskningsadministrasjon- på opplæring Margaret Fotland
Ulike typer analyser
Publiseringsanalyser belyser publiseringsaktiviteten ved ulike enheter - fagmiljøer, fakulteter eller sentre. I denne typen analyser ser man ofte på antall publikasjoner, hvilke publikasjonskanaler som benyttes, samt hvilke andre institusjoner man sampubliserer med.
Siteringsanalyser tar utgangspunkt i siteringer og referanser mellom vitenskapelige publikasjoner. Denne typen analyser kan benyttes til å belyse enkeltpublikasjoners og fagmiljøers gjennomslag (impact). Siteringsanalyser bør kun gjøres for fagområder som har god dekningsgrad i Scopus eller Web of Science.
Databaser og analyseverktøy
Bibliografiske databaser inneholder abstracts, metadata og siteringsdata fra vitenskapelige tidsskrifter, proceedings og bøker. Ved UiO har vi tilgang på databasene Scopus og Web of Science, samt systemet SciVal som muliggjør avanserte bibiliometriske analyser av data fra Scopus.
Scopus
- eies av Elsevier og er per i dag den bibliografiske databasen som indekserer flest tidsskrifter, bøker og proceedings.
- Basen inneholder data fra over 21.500 tidsskrifter, 113.000 bøker og 7.2 millioner konferansepapers - hovedsakelig på engelsk.
- Fagområder som medisin, fysikk, kjemi og andre naturfag har god dekning, mens humaniora og enkelte samfunnsfag har lav dekningsgrad. Scopus inneholder data om enkeltpublikasjoner, men man kan også gjøre avanserte søk og ta ut aggregerte data.
SciVal
- Elseviers bibliometriske analyseverktøy, og gir muligheter til å utføre avanserte siterings- og publiseringsanalyser. Data kan tas ut på alle nivåer - fra enkeltpublikasjoner til organisasjonsenheter og institusjoner.
- SciVal inneholder data om de fleste høyere utdanningsinstitusjoner av en viss størrelse. Dette åpner for at man kan sammenlikne/benchmarke fagmiljøer på UiO mot utvalgte fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
- SciVal kan også brukes til å etablere bibliometriske profiler for enkeltpersoner til bruk i EU/ERC-søknader, kartlegge sampubliseringsmønstre med mer.
- Det anbefales at man får opplæring i bruken av SciVal og bibliometriske indikatorer før man skaffer seg tilgang til SciVal. Opplæring gis av Avdeling for forskningsadministrasjon ved Margaret Fotland.
Web of Science (tidligere ISI Web of Knowledge)
- inneholder også abstracts, metadata og data om siteringer.
- Web of Science indekserer færre tidsskrifter enn Scopus, og har dårligere dekning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, men inneholder mer historiske data enn Scopus.
- Web of Science inneholder informasjon om enkeltpublikasjoner, men åpner også for uttrekk av aggregerte data.
Det nasjonale forskningsinformasjonssystemet CRIStin
- inneholder informasjon om vitenskapelig publisering innenfor alle fagområder. CRIStin-data kan derfor være et svært nyttig supplement til data fra f.eks SciVal.
- Analyser av publiseringen innen humaniora og samfunn bør gjøres ved hjelp av CRIStin data, ettersom dette er fagområder som har dårlig dekningsgrad i Scopus og Web of Science. CRIStin inneholder ikke siteringsdata.
Retningslinjer
Leiden manifestet inneholder ti retningslinjer for ansvarlig bruk av bibliometriske indikatorer og analyser. Disse retningslinjene skal etterfølges i bibliometriarbeidet ved UiO.