Ressursstyring gjennom fordelingsmodellen kompletteres av styrets verbale signaler i årsplanen og dialog mellom universitetsledelsen og ledelsen på fakulteter og tilsvarende enheter.
|
Tildelingsmåter Aktiviteter |
Basis |
Resultater |
Satsinger |
|---|---|---|---|
|
Forskningsbasert utdanning |
Studieplasser Faglig bredde Tannklinikk/ sykehustilskudd |
Studiepoeng Utvekslingsstudenter |
Konkrete, styrevedtatte satsinger av midlertidig karakter |
|
Forskning og forskerutdanning |
Rekrutteringsstillinger Vitenskapelig utstyr/ eksperimentell virksomhet Regionale etiske forskningskomiteer |
Doktorgrader NFR-/EU-midler Publikasjonspoeng |
|
| Samfunnskontakt og samlinger | Museer Bibliotek |
||
| Infrastruktur | IT (USIT) Sentraladministrasjon |
||
| Tilpasningspott | |||
For datagrunnlag og priser vises det til aktuell årsplan/fordeling.
Aktivitetene tilsvarer kjernevirksomheten
Universitetsloven fastsetter at forskning, utdanning og formidling er kjernevirksomheten til universitetet. Fordelingsmodellen er derfor konstruert slik at denne kjernevirksomheten danner grunnlaget for ressursfordelingen. I tillegg har det vært nødvendig å synliggjøre noen allmenne tjenester under infrastruktur. Fordi det er etablert en betalingsordning for arealer, inngår midler til husleie i de komponentene som handler om kjernevirksomheten.
Basistildelinger skjer på grunnlag av langsiktig dimensjonering
Disse tildelingene bygger på tre ulike prinsipper:
- Det er fastlagt kriterier – studieplasser, faglig bredde, tannklinikk, vitenskapelig utstyr og eksperimentell virksomhet – med tilhørende priser.
- Det øremerkes midler til konkrete formål – rekrutteringsstillinger og satsinger.
- Museer, bibliotek, IT og sentraladministrasjon får midler basert på justering av historiske rammer.
Styrets rolle er å gjøre endringer i forventet aktivitetsomfang og/eller priser på grunnlag av vedtatte strategier og faglige prioriteringer.
Resultatbaserte tildelinger sikrer insentiver til fagmiljøene
Faktiske resultater av universitetets virksomhet handler blant annet om studiepoeng, forskningspublikasjoner og doktorgrader. Disse resultatene gis en pris og inngår i grunnlaget for ressursfordelingen. Endrede resultater gir endret tildeling. De insentivene som finnes i den nasjonale finansieringsmodellen er videreført i den interne modellen. Omfanget av den resultatbaserte fordelingen er mindre i den interne modellen enn i den nasjonale ved at prisene er lavere internt. Andre endringer i den interne modellen i forhold til den nasjonale er at prisene er regelstyrte slik at hvert fakultet etc. bare sammenliknes med seg selv over tid og at resultatsvingninger glattes ut ved å bruke tre-årige gjennomsnitt ved utregningen.
Styrets rolle er å bestemme hvilke insentiver som skal gjelde internt og viktigheten av dem gjennom å fastsatte prisene pr. resultatområde.
Satsinger er konkrete, midlertidige tiltak
Det er etablert satsinger innenfor alle aktivitetsområder. Hvert år utarbeides det en fullstendig oversikt over alle styrevedtatte satsinger med tilhørende tidshorisont for satsingens varighet.
Tilpasningspotten
Tilpasningspotten er den delen av ressursfordelingen til fakultetene som ikke lar seg forklare gjennom de kriterier som ellers er etablert i modellen. Slik sett er den en rest av en eldre, historisk bestemt fordelingsmodell og reguleres derfor på samme måte som øvrige historisk bestemte komponenter i modellen. Den har to særlige formål ut over dette:
- På innføringstidspunktet for den interne fordelingsmodellen sikrer denne komponenten fordelingsnøytralitet. Det å ta modellen ibruk skal ikke i seg selv refordele ressurser – det skal bare skje gjennom styrevedtak.
- Universitetsstyrets beslutninger om aktivitetsomfanget på fakultets- og tilsvarende nivå kan både gi og ikke gi økonomiske utslag. Tilpasningspotten er verktøyet som gir mulighet for å iverksette denne typen vurderinger.
Den interne modellen forbedrer den nasjonale
Den interne fordelingsmodellen tar utgangspunkt i den nasjonale modellen, men forbedrer den på enkelte punkter. En betydelig større grad av synliggjøring og behandlingen av resultatelementene er de to viktigste av disse punktene.
Fordelingsmodellen er ikke et budsjetteringsverktøy
Komponentene i modellen er en synliggjøring av ressursgrunnlaget. Modellen representerer ingen øremerking av midlene til bestemte aktiviteter med unntak for rekrutteringsstillinger og satsinger. Midlene stilles til rådighet for enhetene som én samlet pott. Budsjettering handler om lokal prioritering av aktiviteter. Uavhengig av fordelingssmodell innebærer det utfordringer som alltid er til stede når det gjelder å finne plass til aktiviteter innenfor en begrenset ressursramme.