Studiebarometeret sendes ut hver høst til alle studenter og spør om deres oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Undersøkelsen er et viktig verktøy i arbeidet med utvikling av kvalitet i studiene våre.
Et grundig arbeid for å få opp svarprosenten
Svarprosenten på fjorårets undersøkelse var for lav. Det har nå snudd. Totalt gikk svarprosenten for hele fakultetet opp fra 25 prosent i fjor til 48 prosent i år.
– For å bruke resultatene i arbeidet vårt med å utvikle studiekvalitet og læringsmiljø, er vi avhengig av at studentene svarer, og i år har vi lykkes, sier studiedekan Eli Feiring. Dette betyr at vi kan stole mer på tallene enn ved tidligere undersøkelser.
– Erfaringen vår er at det ikke er nok å få en SMS med link til å svare på undersøkelsen, og vi så på hva som kunne motivere, forteller seksjonssjef Hanne Guro Winfeldt Aabelvik.
Oda Asbjørnsen Aune og Sverre Daniel Gaupås planla og gjennomførte kampanjen i forkant av årets undersøkelse, i tett samarbeid med Nele De Vos ved MED-studieinfo. Studiekonsulentene og programlederne på Helsam og Klinisk ernæring ved IMB har også vært involvert og jobbet målrettet med å få opp svarprosenten.
Det gode samarbeidet mellom studieseksjonen på fakultetet og programledere og studiekonsulenter på studieprogrammene var sentralt i arbeidet med å øke svarprosenten, da det er de ansatte på enhetene som vet hvor de best treffer sine studenter.
Konkurranser som effektiv gulrot
Nytt av året var to ulike konkurranser.
– Vi trakk tilfeldige studenter som svarte på undersøkelsen som vant et gavekort på 1000 kroner hver. Fire på profesjonsstudiet i medisin og en på bachelor- og master, forteller rådgiver i Studieseksjonen Oda Asbjørnsen Aune.
– Vi hadde også en konkurranse mellom de ulike studieprogrammene på bachelor- og master, der studieprogrammet med høyest svarprosent fikk pizza. Den ble vunnet av Tverrfaglig helseforskning med 71,4 prosent.
Alle våre studieprogrammer fikk nok svar
NOKUT opererer med terskelverdier for hvor mange studenter som må svare for at resultatene fra undersøkelsen kan publiseres.
– Vi fulgte nøye med på antall respondenter gjennom hele perioden og tok direkte kontakt med programledere og studiekonsulenter der hvor vi måtte øke svarprosenten for å komme over terskelverdien, forteller Aune.
– Ved å dytte ekstra på disse programmene sikret vi at vi fikk publiserbare resultater fra alle studieprogrammene, fortsetter hun.
Informasjon på forelesninger er effektivt
Fakultetet oppfordret studiekonsulenter og programledere til å finne aktuelle forelesninger å besøke hvor de informerte studentene om Studiebarometeret, samt sette av tid i undervisningstimen, så studentene kunne svare.
På profesjonsstudiet i medisin var det Nele De Vos og Sverre Daniel Gaupås som i samarbeid med underviserne besøkte utvalgte forelesninger og informerte om undersøkelsen. – Vi ser at svarprosenten øker når studentene får informasjon om konkurranse og undersøkelsen i undervisningssituasjoner, forteller Gaupås og De Vos.
– Vi har holdt studiekonsulentene og programlederne oppdatert om svarprosent underveis, og oppfordret dem til å følge med selv. Jeg vet at flere av dem har tatt direkte kontakt med studentene og oppfordret dem til å svare, forteller Aune.
Ragnhild Torvik jobbet aktivt for å få opp svarprosenten på Bachelorprogrammet Helseledelse og helseøkonomi hvor hun er studiekonsulent. Her fikk hun opp svarprosenten til 58,3 prosent.
– Jeg var i kontakt med faglærer i forkant, oppfordret studentene med lenke via Canvas og fikk noen minutter av en forelesning. Studentrepresentanten på kullet bidro dessuten også, kan Torvik fortelle.
Studentene ønsker tydeligere arbeidslivrelevans
Studiedekan Eli Feiring har notert at studentene både er motiverte og tilfredse med studiene hos oss, men at de synes arbeidslivsrelevansen for sitt studie er lavere enn de ønsker.
– Arbeidslivsrelevans er ett av områdene vi skal fokusere på i tiden som kommer, sier Feiring.
Kunstig intelligens (KI) i undervisning
Bruk av KI i undervisning og til studier er et nytt tema i undersøkelsen. Det er et tema som det foreløpig ikke er så mye å si om hos oss på MED, men som vi må følge nøye med på. UiO har laget en egen nettside om KI ved UiO, hvor man kan finne oppdatert informasjon.
Det er stor spredning mellom studieprogrammene våre når det gjelder bruk av KI, fra 15 prosent som bruker KI av og til, til over 70 prosent som bruker KI ofte eller av og til.
31 prosent av de som bruker KI på MED, bruker det til å forklare tema, pensum, konsepter og terminologi.
Les mer om bruk av KI i viserektor Bjørn Stensakers innlegg på rektorbloggen: Kunstig intelligens i utdanningene - hvordan jobber vi ved UiO?
Les mer om årets undersøkelse for MED: Studiebarometeret viser økt motivasjon hos studentene.