Undervisningsprisen for modul 6 til Einar Stensvold

– En stor tillitserklæring, sier prisvinneren som underviser i pediatri.

Einar Stensvold har fått undervisningsprisen for modul 6. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Einar Stensvold er klinisk stipendiat, og jobber 40% med undervisning og 60% med forskning ved UiO og OUS. Prisvinneren ble tildelt undervisningsprisen også våren 2018.

– Det er utrolig hyggelig og en stor tillitserklæring. Jeg ble veldig overrasket og veldig glad over å få den på nytt, sier han.

Stensvold får studentenes undervisningspris for «engasjerende, pedagogisk og inkluderende undervisning, som har inspirert flere studenter til å drømme om pediatri som fremtidig spesialitet, og ikke minst en enorm innsats i etableringen av praksisperioder ved lokalsykehus».

Får studenter til å drømme om pediatri som spesialitet

Modul 6 utgjør det niende semesteret av medisinstudiet ved UiO og omfatter fagområdene gynekologi, obstetrikk og pediatri. Stensvold underviser i faget pediatri, altså hvor barna er pasienter. Han engasjerer seg for å vise studentene at barnesykdommer er et spennende fag som spenner på tvers av medisinske områder.

– Pediatri er et veldig stort felt, og spenner fra barnet er nyfødt og frem til det er 18 år, så det er en lang periode, sier Stensvold.

Barn som pasienter

Stensvold forklarer at han bruker mye tid i starten av undervisningen på å forklare hva som er spesielt med det å behandle barn.

– Jeg pleier å si til studentene at barn ikke er små voksne. De må tenke på en helt annen måte. Barn har andre sykdommer enn voksne, og noen sykdommer er mer vanlig hos barn enn hos voksne.

God kommunikasjonen mellom lege og pasient er viktig. Underviseren vil at studentene skal tenke over hvordan de møter og samtaler med barn, ting som det kan ta tid å lære seg.

– Vi møter både foreldre og barn, og noen ganger kan ikke barna svare for seg selv, da er det foreldrene som må være advokaten deres. Andre ganger er barna så store at de kan svare selv. Da må vi få studentene til å reflektere rundt hva som er riktig måte å svare barna på i situasjonen, forklarer han.

God undervisning involverer studentene

Han har smågruppeundervisning med 3-4 studenter i hver gruppe hvor han finner pasienter de skal snakke med, i forkant av undervisningen.

– Studentene skal lære seg å ta opp en journal, også kalt anamneseopptak. De skal lære seg å gjøre en klinisk undersøkelse og høre på foreldrene og barna. Ved barnesykdommer er det viktig at de lærer seg å tolke blodprøvesvar og røntgenbilder. Så skal de finne ut hva dette kan være for noe og hva kan det ikke kan være, forteller underviseren.

I undervisningen reflekterer han rundt hva han selv har gjort galt og hvordan han har kommet frem til riktig diagnose. I tillegg forsøker han å lære navnene til alle studentene han skal undervise.

– Jeg forsøker å ha en samtale med dem, en god dialog, i stedet for å fortelle hva de skal gjøre. Vi bruker halve tiden på å snakke med og undersøke pasientene, og siste timen til å gjennomgå alle funnene vi har hatt. Vi diskuterer hvordan vi skal behandle og hva som kan være bieffekter. Jeg tror de setter pris på at de faktisk må ta stilling til ting og at det ikke bare er oppramsing, sier han.

Ønsker seg bredere pediatriundervisning for studentene

Stensvold bemerker at undervisningen innen barnesykdommer har endret seg de siste årene.

– Vi er flere som synes at pediatriundervisningen i Oslo blir for spesialisert.  Dette er jo ikke tilfellet for de aller fleste barna som innlegges på lokale barneavdelinger. Tidligere fikk studentene være med på helsestasjoner og på legevakten i Oslo. Det er det slutt på nå på grunn av økonomien.

Han har derfor sendt studenter til lokale barneavdelinger i Helse Sør-øst i tre år, via kontakter.

– Der får de se hvordan en lege vanligvis jobber og hvilke oppgaver de har. Hvordan legene samarbeider med sykepleiere, røntgenleger og ernæringsfysiologer. Det synes studentene er spennende. De får se friske og svært syke barn på en vanlig barneavdeling, og hvordan disse behandles, noe vi ikke kan tilby, sier han, og fortsetter:

– På Rikshospitalet er det mange uvanlige sykdommer som studentene ikke nødvendigvis skal lære seg så mye om. Vi har ofte hjerte-, nyre- og leverproblemer, og så kan det være infeksjoner og barnekreft. På Ullevål er det mer oppkast, diaré, infeksjoner og diabetes. Jeg forsøker å gjøre det mest mulig normalt. Ikke snakke om akkurat selve diagnosen, men det som skjer rundt det, fordi det er dette de vil møte i hverdagen som leger.

Forsker på barns overlevelse etter hjernesvulster

Utenom undervisningen er Stensvold barnekreftlege og forsker på overlevelse etter hjernesvulster hos barn.

– Jeg ser på overlevelse etter de to vanligste typene hjernesvulstene hos barn de siste 40 årene. Det er ulik overlevelse ved de fire universitetssykehusene og Oslo gjør det dårligere enn resten av Norge. Jeg har gått gjennom journalene til alle disse barna for å finne ut hvorfor Oslo gjør det dårligere, forteller han.

Blant barna som har overlevd hjernesvulster i Norge, har han også sett på hvilke senbivirkninger og plager de har.

– Vi klarer ikke å finne noen enkeltårsak, så det må skyldes mer sammensatte ting, forklarer han.

– Fantastisk å undervise

Ved å undervise ved siden av forskningen har Einar Stensvold hatt mulighet til å spre prosjektet sitt over flere år.

– Det har vært mye papirer og journaler hvor jeg har måttet vente på tilganger, så dette har vært glimrende for meg. Jeg synes det er helt fantastisk å undervise, og kunne tenke meg å fortsette med det, hvis jeg får muligheten. At jeg får lønn for å forske og undervise er helt fantastisk, avslutter vinneren av undervisningsprisen.


Kontakt

Emneord: Undervisningsprisen, pediatri, undervisning, medisinstudiet Av Eli Synnøve Gjerde og Julie Nybakk Kvaal
Publisert 27. jan. 2020 14:32 - Sist endret 27. jan. 2020 14:42