– Jeg synes det er veldig hyggelig å få prisen. Jeg setter veldig stor pris på dette, sier Ole Henning Skjønsberg stolt.
Han er professor ved Lungemedisinsk avdeling ved Medisinsk klinikk, og er kåret av avgangskullet til høstens beste underviser på modul 8. Dette er tredje gangen han får undervisningsprisen fra medisinstudentene.
– Jeg synes det er veldig morsomt å undervise. Prisen tyder jo på at studentene også får noe ut av undervisningen, så det er veldig hyggelig, sier han.
Lungemedisin har en variert pasientgruppe
Skjønsberg underviser i faget lungemedisin på modul 8 på medisinstudiet. Det er et bredt fagområde med en stor og variert gruppe med pasienter.
– Vi har både unge og gamle pasienter av veldig ulik alvorlighetsgrad. Noen har for eksempel lungekreft, KOLS eller andre, alvorlige mer sjeldne sykdommer. Andre pasienter har en mild astma som enkelt kan behandles, sier han.
Han forteller at lungepasienter er blant de vanligste akuttinnleggelsene på Medisinsk avdeling. I tillegg er det mange som kommer til poliklinikkene med mer kroniske tilstander.
Pedagogisk, underholdende og engasjert underviser
Studentene begrunner valget av Skjønsberg med at han er faglig dyktig og holder gode forelesninger med en pedagogisk tilnærming. De trekker frem at forelesningene er klinisk rettet, og har fokus på det som er viktigst.
Avgangskullet fremhever Skjønsberg som en foreleser som inspirerer og motiverer studentene. De setter pris på at undervisningen hans er underholdende, at han er lite selvhøytidelig og virker genuint interessert i å lære bort faget.
– Dette var jo fantastisk! Disse tilbakemeldingene får jeg ta frem på tunge dager, smiler prisvinneren.
Vil ha dialog og god stemning i auditoriet
Ifølge professoren starter god undervisning med en foreleser som brenner for faget sitt.
– Når foreleserne synes at det de skal formidle er morsomt eller spennende, da tror jeg det er lett å bli engasjert som tilhører, sier Skjønsberg.
For ham er det viktig å skape en dialog og et engasjement med studentene i undervisningen.
– Det må være en toveiskommunikasjon, det tror jeg er helt avgjørende for å få til god undervisning. Det blir tungt hvis man skal stå og messe alene fra kateteret, sier han.
Som underviser er han opptatt av å skape et læringsmiljø som oppmuntrer studentene til å stille spørsmål.
– Hvis én tør å spørre om noe, så vet jeg at det er mange andre i auditoriet som lurer på de samme tingene, men som kanskje ikke tør si noe, sier Skjønsberg.
Ikke være redd for å gjøre ting enkelt
Han er heller ikke redd for å gjøre ting enkelt.
– Det er viktig å ta sjansen på å gjøre det enkelt, og ikke være redd for å være for banal. Hvis man kjenner faget sitt så tør man jo det. Da kan studentene selv lese seg opp på ting de er spesielt interessert i, mener han, og fortsetter:
– Noen er kanskje redd for at undervisningen skal bli kjedelig hvis de går gjennom de helt grunnleggende tingene. Men min erfaring er at det ofte viser seg at den grunnkunnskapen ikke alltid sitter. Så det kan være greit å ta det litt fra bunnen innimellom.
Kan leve et godt liv uten å vite alt
Av og til kommer det også spørsmål i timen som heller ikke han kan svare på.
– Da lover jeg å undersøke det og så gi en tilbakemelding. Det er i hvert fall en måte å komme seg ut av de tingene som jeg ikke vet svaret på. Og det er ikke rent lite, sier han.
Han legger til:
– Jeg synes vi må være villig til å innrømme at vi ikke sitter med alle fasitsvarene hele tiden. Det tror jeg ikke studentene forventer heller. Da ser de at man kan leve et godt liv uten å vite absolutt alt, at det går an, smiler professoren.
Bruker tavlen aktivt i undervisningen
Et av Skjønsbergs viktigste verktøy er tavlen, som han mener gir ekstra læring.
– Jeg tror at ting sitter bedre hvis du både ser, hører og kanskje også skriver selv. Da må studentene få tid til det. Det skaper ikke god læring å ligge på etterskudd hele tiden og ikke få tid til å notere. Å bruke tavlen gir studentene tid til å notere og hente seg litt inn, sier han.
Han bruker også tavlen til å skrive ned svar, hvis han og studentene diskuterer noe i plenum.
– Jeg synes undervisningen blir ledigere og mindre statisk på den måten. Det er vanskeligere å gjøre med en ferdig presentasjon som ruller og går, sier Skjønsberg.
Selv under pandemien fikk han brukt tavle i undervisningen, ved å oppgradere til en digital tavle han brukte på zoom.
– Jeg kjøpte en liten tavle som barn kan tegne på, og klarte ved en inkurie å koble den opp. Det er noe jeg er veldig stolt av. Da kunne jeg ha illustrasjonsbilder på dataen og så kunne jeg skrive på tavlen underveis, sier han.
Drar nytte av hverandres erfaringer i fellesundervisning
Et annet grep han bruker i undervisningen er å holde fellesundervisning med andre lærere.
– Jeg tror studentene setter pris på er at jeg har rekruttert gode kolleger til å holde mange forelesninger sammen med meg. Det gir en løsere tone, god stemning i auditoriet og da er det lettere for studentene å stille spørsmål. Det synes jeg fungerer veldig godt, sier han.
Professoren er opptatt av at faglig ekspertise skal komplementere hverandre i undervisningen. Han trekker frem patolog Else Marit Løberg som den han hyppigst foreleser sammen med, noe han har hatt glede av i mange år.
– Jeg tror at jeg har en fordel ved at jeg underviser i et klinisk fag med pasienter. For jeg har pasienteksempler som virker veldig spennende for studentene, sier han.
– Så når jeg underviser sammen med en kollega så kan vi nyte godt av hverandres erfaringer. De kan mye som jeg ikke kan og så kan vi anvende kunnskapen for å se på kliniske tilstander sammen i timen.
Han påpeker at fellesundervisninger også reduserer antall forelesningstimer for studentene, slik at de kan tilbringe mer tid på sykehusavdelingene.
– Men jeg tror mye av æren for prisen er at jeg har med meg flinke folk, sier prisvinneren beskjedent.