To større eksterne saker har preget den første knappe måneden vi har vært her. Den ene er åpen høring fra Forskningsrådet om Plan S. Det vil si ikke selve planen - hvis prinsipper ikke er til høring, men gjennomføringen. Den andre er Open Science-initiativet. Begge saker er viktige temaer som får store konsekvenser for måten den mest målbare delen av forskning gjøres på, nemlig publisering.
Selv om Plan S i første omgang bare omfatter prosjekter finansiert av Forskningsrådet, vil føringer fra den viktigste finansiøren av norsk forskning bli toneangivende for andre statlige og private finansieringskilder. Slik vil Plan S i praksis sannsynligvis om kort tid være gjeldende for publisering av nær sagt all norsk forskning.
Støtter full open access
På grunn av av skiftet i ledelsen og den lange linjen Klinmeds uttalelser skal inkorporeres i UiOs organisasjon, fikk vi en svært kort høringsfrist. Takket være svært godt og grundig forarbeid av to meritterte kolleger ved instituttet, rakk vi likevel å levere en uttalelse til Fakultetet. Innspillet gikk i ettertid videre til diskusjon i Forskningslederforum. Omtrent tilsvarende kommentarer ble derved meldt inn gjennom OUS.
Her er i korte trekk hovedpunktene i høringsuttalelsen knyttet til gjennomføring av Plan S:
- Klinmed støtter prinsipielt en dreining mot full open access.
- Det er likevel lagt opp til en for optimistisk tidsplan når betydelige økonomiske, praktiske og prinsipielle implikasjonene ikke er fullt kartlagt.
- Open Access-alternativer til de ledende tidsskriftene eksisterer ikke per i dag, og det er en utfordring å lage OA-tidsskrifter med like høy kvalitet.
- Det er utfordrende med internasjonalt samarbeid hvis ikke alle land slutter seg til planen.
- Det må finnes tilstrekkelig finansiering til å dekke forventede økte publiseringskostnader.
- Det bør være færrest mulig nasjonale deponeringsløsninger i åpne arkiver,
og helst et felles nasjonalt vitenarkiv i Norge.
Det meldes nå at på grunn av stor skepsis hos mange for rask implementering har Forskningsrådet gått inn for en sakte innføring av Plan S.
Den andre saken om Open Science som samtidig var til høring fra Forskningsrådet, var mindre kontroversiell, men minst like komplisert i gjennomføring. Det er for eksempel spesielle personvernhensyn som må ivaretas ved åpen tilgang til grunnlagsdata i helseforskning.
Personvern og helseforskningsdata
Klinmed har en tett symbiose med universitetssykehusene. Og nettopp personvern
i pasientbehandling og helseforskning har preget mediedekningen av OUS siden juletider. Med nye europeiske GDPR-regler som trådte i kraft i fjor sommer er de enkelte institusjoner blitt ilagt et særskilt ansvar og forpliktelser til å følge personvernreglene.
Databaser og løsninger som har blitt vurdert gode nok for eksempel på Haukeland, godkjennes ikke ved OUS. Dette til tross for at man forholder seg til de samme europeiske og nasjonale lover og forskrifter. Lovtolkning, og balansegangen mellom personvernhensyn og samfunnsnyttig helsedataforskning, preges av mye usikkerhet. Saken engasjerer mange forskere. Midt i en travel hverdag møtte mer enn 200 av oss til et nesten fire timer langt informasjonsmøte om temaet i Store auditorium på Rikshospitalet. Et slikt oppmøte kan sammenlignes med forelesninger av nobelprisvinnere.
Dette viser at mange forskere er opptatt av personvern, og at vi gjerne vil lære mer om temaet og følge gjeldende regelverk. Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken. Det som er klart er at vi trenger gode nasjonale retningslinjer som gir forskerne større forutsigbarhet. Klinmed ønsker derfor velkommen det nasjonale arbeidet som er satt i gang for å sikre felles tolkninger av personvernreglene.
Utbygging i UiO og OUS
Det er store utbyggingsplaner både ved UiO og OUS som vil påvirke Klinmeds forsknings- og utdanningsaktiviteter i tiden fremover.
UiO bygger Norges største universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget, med sine 66.000 kvadratmeter i Gaustadbekkdalen. Første spadetak tas i februar. Bygget skal stå ferdig i 2024, men allerede nå er man i sluttfasen av detaljplanleggingen av innholdet. Vi jobber for at instituttets interesser ivaretas, selv om det fortsatt er en del uklarheter rundt hvilke forskningsaktiviteter som skal inn i bygget.
Sykehusutbyggingen ved OUS vil få innvirkning på arbeidshverdagen til veldig mange av Klinmeds ansatte. Hensyn til forskning og undervisning kan raskt havne i skyggen av de store debattene om plassering, funksjonsdeling og reguleringsplaner. I en slik prosess er det viktig at ledelsen og alle i Klinmed-organisasjonen fremmer våre interesser på de ulike arenaer. Vi skal sørge for best mulig arbeidsforhold for neste generasjon lærere og forskere.