Kort møte med Erik Engblad

 - Jeg tar tanken for gitt at verden trenger forskning, og forskning trenger verden, sier Erik Engblad, som er kommunikasjonsrådgiver både på Sosialantropologisk institutt og på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. 

Portrett av mann med sterke kontraster

Avkobling:  Når han ikke er på jakt eller sammen med familien, spiller Erik Engblad blant annet gitar, snekrer bokhyller, pusler med lærsløyd og trener brasiliansk jiu-jitsu. (Foto: Kaja Luna Bjørnstad Engblad)

- Hva opptar deg akkurat nå?

- Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi! Jeg har akkurat gått inn i rollen som kommunikasjonsrådgiver på ISS, i tillegg til jobben jeg allerede gjør med kommunikasjon for Sosialantropologisk institutt.

Det begynner å gå opp for meg hvor digert ISS egentlig er, og hvor mye uensarta forskning som foregår der.

Jeg er derfor oppslukt i sosiologi og samfunnsgeografi for tida, og forsøker å finne ut av hvordan forskninga i disse fagmiljøene best kan formidles til omverden.

- Hvis du skal forklare en person på åtte år hva du driver med på jobb i tre korte setninger, hva vil du si?

- Jeg forsøker å gjøre innvikla forskning litt mer forståelig. Jeg jobber med å stille dumme spørsmål. Jeg tar tanken for gitt at verden trenger forskning, og forskning trenger verden.

- Hva motiverer deg i jobben?

- Å lære nye ting! Jeg elsker når virkeligheten utvider seg. Derfor er det stimulerende å gyve løs på nye funn, treffe forskerne, skrive saker.

- Om du skulle blitt noe helt annet, hva kunne det vært?

- Forfatter på heltid, eller snekker. Ved siden av forskningsformidlinga, skriver jeg skjønnlitterært og kommer med en roman nå til våren. Jeg har også jobba som tømrer en periode.

- Å arbeide med kroppen gir meg fred i sjela.

- Akkurat nå synes jeg balansegangen er bra, mellom impulser utenfra gjennom jobben på universitetet, skriving om morgenen før ungene står opp og praktisk arbeid med hus og hage på kveldstid.

- Hva gjør du når du kobler helt av?

- Jeg har tre, snart fire barn. Familietid er en form for avkobling, sjøl om det sjeldent blir veldig rolig og fredelig hjemme hos oss. Ellers holder jeg meg med mange hobbyer. Nå om høsten er det mye jakt, fortrinnsvis reinsdyr og rådyr. Jeg spiller gitar, snekrer bokhyller, pusler med lærsløyd, og trener brasiliansk jiu-jitsu.

- Under pandemien bygde ungene og jeg en minirampe i hagen. Det siste året har altså medført et comeback på skateboard for min del, og jeg er positivt overraska over at alle bein er intakte, foreløpig.

Publisert 30. sep. 2021 16:02 - Sist endret 30. sep. 2021 16:02