- Hva opptar deg akkurat nå?
Nå er jeg opptatt av innspurt for EVALMEDHELSE, rapportering til Forskningsrådet. Og så er det spennende å ha begynt i ny rolle som forskningsleder ved PSI, og skulle jobbe med forskningsstrategier og videreutvikling av all den imponerende forskningen som allerede foregår.
Mer generelt er jeg opptatt av menneskene i Ukraina, Palestina og Israel, av klimaendringer, forskningsetikk og fusk, og av hva KI vil gjøre med oss. Og så er jeg bekymret for at psykiske vansker ser ut til å øke blant unge, og at opplevd livskvalitet i Norge har gått nedover. Livskvalitet kan være både bærekraftig og kortreist, og jeg ser fram til regjeringens livskvalitetsstrategi.
Men aller mest er jeg opptatt av er et fantastisk lite barnebarn - som er en stor lykkekilde, og en påminnelse om mirakelet menneske.
- Hvis du skal forklare en person på åtte år hva du driver med på jobb i tre korte setninger, hva vil du si?
Forskning handler om å finne ut av ting vi ikke vet nok om, for eksempel hvorfor det blir krig eller hvorfor noen blir triste og deprimerte. Selv forsker jeg på hva som gjør mennesker lykkelige og fornøyde med livet, hva som gir meningsfylte og rike liv, og så jobber jeg med å hjelpe andre forskere til å gjøre god forskning.
- Hva motiverer deg i jobben?
Gode og engasjerte kolleger, nysgjerrighet på mennesker og livet, og muligheten til å analysere rykende ferske data. Det er motiverende å få til noe – helst sammen med andre. Vi har lansert begrepet ‘well-moving’ som en viktig del av ‘well-being’, og jeg motiveres av å være well-moving.
- Om du skulle bli noe helt annet, hva kunne det vært?
.Vil egentlig ikke bytte yrke med noen. Ikke politiker. Men kanskje fotograf. Eller sosialantropolog. Jeg tok antropologi grunnfag en gang i tiden, og ble veldig begeistret. Så jeg kunne vært en fotograferende antropolog. Men ville antakelig vært en mislykket sådan. Generelt trives jeg med kreative prosesser, utforsking av nye problemstillinger, samarbeid med fine folk, og ny læring.
- Hva gjør du når du kobler helt av?
.Jeg klatrer. Fantastisk aktivitet. Fullstendig konsentrasjon og tilstedeværelse, sosialt, litt angstaktiverende og veldig mye lykke. Og så er jeg forferdelig glad i å gå på ski. Begge aktivitetene gir påfyll av hverdagsgledens fem om dagen – med tilstedeværelse, læring og utvikling, fysisk aktivitet og sosiale relasjoner – og aktiverer daglige doser takknemlighet.
