English version below
Utkastet til statsbudsjett innebærer en realnedgang i bevilgningen til UiO. Forventet lønns- og prisvekst er bare delvis kompensert. Regjeringen har kuttet for å frigjøre midler til nye satsinger, som følge av endrede reisevaner etter pandemien, og fordi universitetene er forutsatt å kreve minst kostnadsdekkende studieavgifter fra studenter utenfor EU/EØS-området. Videre har UiO som helhet en nedgang i de resultatbaserte inntektene på nesten 70 millioner kroner. Den største nedgangen kommer som følge av svakere resultater på indikatorene med åpen ramme, dvs. de indikatorene der UiOs bevilgninger ikke er avhengig av andre UH-institusjoners resultater. Her taper UiO spesielt mye på nedgang i avlagte studiepoeng og nedgang i antall doktorgrader. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har høy studiepoengsproduksjon, men også vi har en nedgang i antallet doktorgrader. Det gjenstår å se om nedgangen er knyttet til pandemien og dermed midlertidig eller om den er uttrykk for en mer varig tendens.
UiO fikk drøyt 300 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett i 2020. Utkastet til statsbudsjett for 2023 viderefører ikke disse plassene, med unntak av 20 studieplasser på medisin. De kullene som ble tatt opp i 2020, 2021 og 2022, får fullføre sine studieløp, men det ligger ikke midler inne til opptak av nye studenter høsten 2023. Da vi fikk de nye studieplassene i 2020, varslet regjeringen at disse plassene kunne bli trukket tilbake på et senere tidspunkt, så endringen kom ikke som lyn fra klar himmel. Endringene får begrenset effekt i 2023, men vil ha betydning for fakultetets og grunnenhetenes langtidsprognoser. Heldigvis er vi godt rustet til å håndtere situasjonen.
Utkastet til statsbudsjett foreslår også å gi Forskningsrådet (NFR) nødvendig tid og fleksibilitet, og det foreslås ikke ytterligere tiltak overfor NFR nå. Av spesiell interesse for oss er beskjeden om at det vil bli en ny FRIPRO-utlysning i 2023 med bevilgninger fra tidlig i 2024. Dette er gode nyheter for våre vitenskapelig ansatte, som har hatt en eventyrlig tilslagsprosent på FRIPRO-utlysningene de siste årene.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Langtidsplanen inneholder de overordnede målsettingene og prioriteringene for norsk forskning og utdanning i tiårsperioden 2023-2032. Langtidsplanens tre overordnede målsettinger er (1) Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne; (2) Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft; og (3) Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. Det er verdt å merke seg at bærekraft nå har blitt et eget mål. Svært mye av den forskningen og undervisningen som skjer her ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, er bærekraftsrelevant, men bevisstheten om dette kan nok fremdeles bli høyere. Målet om høy kvalitet og tilgjengelighet gjelder for hele sektoren.
De seks tematiske prioriteringene i langtidsplanen er (1) Hav og kyst; (2) Helse; (3) Klima, miljø og energi; (4) Muliggjørende og industrielle teknologier; (5) Samfunnssikkerhet og beredskap; og (6) Tillit og fellesskap. De tematiske prioriteringene «Klima, miljø og energi» og «Muliggjørende og industrielle teknologier» er videreført fra den forrige langtidsplanen. Det tidligere prioriterte området «Hav» har blitt omformet til «Hav og kyst» i den nye planen, mens det tidligere prioriterte området «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden» har blitt endret til «Samfunnssikkerhet og beredskap». Nytt er det også at «Helse» har blitt en egen tematisk prioritering. «Tillit og fellesskap» er en ny tematisk prioritering. Alt i alt fremstår endringene i de tematiske prioriteringene som gode nyheter for Det samfunnsvitenskapelige fakultet og samfunnsfagene. UiO ønsket en separat satsing på fremragende forskning uten tematiske føringer i den reviderte langtidsplanen. En slik satsing hadde vært svært positivt for vårt fakultet, som huser forskningsmiljøer som hevder seg meget godt i internasjonal sammenheng. UiO fikk dessverre ikke gjennomslag for dette. Langtidsplanen inneholder riktignok et mål om høy kvalitet. Men målet om høy kvalitet nevnes sammen med tilgjengelighet og er et helt generelt mål som gjelder for hele sektoren.
Langtidsplanen lanserer også et helt nytt virkemiddel i forskningssystemet, nemlig «nasjonale samfunnsoppdrag». Det er ikke nytt at i alle fall deler av forskningen forventes å ha klart anvendt karakter og bidra til å løse helt konkrete problemer. Men nasjonale samfunnsoppdrag (missions, på engelsk) har så langt ikke vært en del av virkemiddelapparatet på den måten som lanseres i den reviderte langtidsplanen. Regjeringen peker på to samfunnsoppdrag i langtidsplanen: (1) Bærekraftig fôr; og (2) Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Den første av disse samfunnsutfordringene er mindre relevant for samfunnsforskningen. Den siste er høyrelevant. Nasjonale samfunnsoppdrag er et virkemiddel vi ikke har noen erfaring med, og det er uklart om innretningen vil gjøre det til et attraktivt virkemiddel for våre ansatte. Men det blir uansett interessant å følge utviklingen i denne delen av forskningssystemet fremover.
Langtidsplanen varsler ellers flere gjennomganger av deler av kunnskapssystemet. Blant annet er Regjeringen opptatt av dimensjoneringen av høyere utdanning og varsler at den vil legge frem en stortingsmelding om arbeidslivets kompetansebehov på kort og lengre sikt. Studenttilstrømmingen påvirkes av mange forhold, herunder arbeidsmarkedsutsikter, og dimensjoneringen av UiOs og fakultetets studietilbud kan ikke se bort fra arbeidslivets kompetansebehov. Men det er også svært viktig at studentene våre er bevisst på hva slags kompetanse de opparbeider seg, og hvordan denne kompetansen er anvendbar i arbeidslivet. Fakultetet har arbeidet systematisk med arbeidslivsrelevans, og dette arbeidet blir ikke mindre viktig fremover.
Regjeringen varsler også at den vil vurdere Hatlen-utvalgets forslag til endringer i finansieringssystemet for statlige universiteter og høyskoler og vil også vurdere endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. Endringene kan for eksempel være knyttet til alderspoeng og hvor stor andel av studentene som tas opp på førstegangsvitnemålet. Viktige sider ved rammevilkårene for fakultetets virksomhet vil med andre ord kunne bli endret i løpet av årene som kommer.
Kvaliteten på den forskningen og den utdanningsvirksomheten vi driver er høy. Fakultetets økonomi er solid, og organisasjonen er robust. Alt dette gjør at fakultetet er godt rustet i møtet med fremtidige endringer.
Editorial: The National Budget and SV Faculty
The Government presented the draft national budget for 2023 and the new long-term plan for research and higher education in Norway on the 6th of October. Both documents are important for UiO and for the faculty.
The draft national budget involves a decrease in real terms in grants to UiO. Expected wage and price increases are only partly compensated. The Government has made cuts to free up funds for new initiatives, as a result of changed travel habits after the pandemic, and because universities are expected to charge students from outside the EU/EEA area with cost-covering tuition fees. Furthermore, UiO as a whole has seen a decline in performance-based revenues of almost NOK 70 million. The largest decline is due to weaker results on open-framework indicators, i.e. those indicators where UiO’s grants are not dependent on the results of other higher education institutions. Here, UiO experiences a particular loss from a decline in credits taken and a decline in the number of doctoral degrees. The Faculty of Social Sciences has a high production of credits, but we have also experienced a decline in the number of doctoral degrees. It remains to be seen whether the decline is related to the pandemic and thus temporary, or whether it reflects a more permanent trend.
UiO received just over 300 new study places in the revised national budget in 2020. The draft national budget for 2023 does not continue the allocation of these places, with the exception of 20 places in medicine. The year groups that were admitted in 2020, 2021 and 2022 will be allowed to complete their studies, but there are no funds available for the admission of new students in the autumn of 2023. When we received the new study places in 2020, the government announced that these places could be withdrawn at a later date, so the change didn’t come as a bolt out of the blue. The changes will have limited effect in 2023 but will have an impact on the faculty’s and units’ long-term forecasts. Fortunately, we are well equipped to handle the situation.
The draft national budget also proposes to give the Research Council of Norway (NFR) the necessary time and flexibility, and no further measures are proposed in relation to NFR at this time. Of particular interest to us is the news that there will be a new FRIPRO announcement in 2023, with grants from early 2024. This is good news for our academic staff, who have had a fantastic success rate regarding FRIPRO announcements in recent years.
Long-term plan for research and higher education
The long-term plan contains the overarching objectives and priorities for Norwegian research and education in the ten-year period between 2023-2032. The three overarching objectives of the long-term plan are (1) Strengthening competitiveness and innovation capacity; (2) Environmental, social and economic sustainability; and (3) High quality and accessibility in research and higher education. It is worth noting that sustainability has now become a separate objective. Much of the research and teaching that takes place here at the Faculty of Social Sciences is sustainability-relevant, but there is still room for greater awareness regarding this topic. The objective of high quality and accessibility applies to the entire sector.
The six thematic priorities in the long-term plan are (1) Oceans and coasts; (2) Health; (3) Climate, environment and energy; (4) Enabling and industrial technologies; (5) Civil protection and emergency preparedness; and (6) Trust and community. The thematic priorities ‘Climate, environment and energy’ and ‘Enabling and industrial technologies’ have been continued from the previous long-term plan. The previous priority area ‘Oceans’ has been modified into ‘Oceans and coasts’ in the new plan, while the previous priority area ‘Civil protection and cohesion in a globalised world’ has been changed to ‘Civil protection and emergency preparedness’. Another change is that ‘Health’ has become a separate thematic priority. ‘Trust and community’ is a new thematic priority. All in all, the changes in the thematic priorities appear to be good news for the Faculty of Social Sciences and social science subjects. UiO wanted a separate initiative for outstanding research without thematic provisions in the revised long-term plan. Such an initiative would have been very positive for our faculty, which houses research communities that assert themselves very well in an international context. Unfortunately, UiO did not gain approval for this. However, the long-term plan does contain an objective regarding high quality, but this objective is mentioned along with accessibility and is a very general objective that applies to the entire sector.
The long-term plan also introduces a completely new instrument in the research system; ‘national social missions’. It is not new that at least parts of research are expected to be of a clearly applied character and contribute to solving very specific problems. However, national social missions have so far not been part of the policy instruments in the way that is introduced in the revised long-term plan. The Government highlights two social missions in the long-term plan: (1) Sustainable feed; and (2) Include more children and young people in education, work and society. The first of these societal challenges is less relevant to social science research. The latter is highly relevant. National social missions are an instrument we have no experience of, and it is unclear whether the arrangement will make it an attractive instrument for our employees. Nevertheless, it will be interesting to follow future developments in this part of the research system.
The long-term plan also announces more reviews of parts of the knowledge system. Among other things, the Government is concerned with the dimensioning of higher education and announces that it will present a Report to the Storting on short and long term skills requirements in working life. The influx of students is affected by many factors, including labour market prospects, and the dimensioning of UiO’s and the faculty’s programmes of study cannot disregard the skills requirements of working life. It is also very important that our students are aware of what kind of skills they acquire, and how these skills are applicable in working life. The faculty has worked systematically on working life relevance, and this work will be no less important in the future.
The Government has also announced that it will consider the Hatlen Committee’s proposals for changes to the funding system for state universities and university colleges, and will also consider changes to the admission system for higher education. For example, the changes may be related to age points and the proportion of first diploma students that are admitted. In other words, important aspects of the framework conditions for the faculty’s activities may change in the years to come.
The quality of our research and educational activities is high. The faculty’s finances are solid, and the organisation is robust. As a result, the faculty is well equipped to deal with future changes.