English version of this page

Arbeidstid for teknisk-administrativt ansatte

Arbeidsåret for arbeidstakere i staten er 37,5 timer netto pr. uke, med ferier og feriegodtgjørelse etter ferielovens bestemmelser. Normalt skal det utføres 1695 arbeidstimer i et år.


Normalarbeidstid

  • Normalarbeidstiden i staten er fra kl. 0700 til kl. 1700, som en ytre ramme. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 10 sammen med hovedtariffavtalen og hovedavtalen setter rammene for arbeidstiden og arbeid utover normalarbeidstiden.
  • Teknisk og administrativt personale ved UiO har ulik sommer- og vintertid:
    • Fra 15. mai til 14. september er arbeidstiden kl. 0800-1500.
    • Fra 15. september til 14. mai er arbeidstiden kl. 0800-1545.
  • Det tekniske og administrative personalet har lunsjen inkludert i arbeidstiden og skal være tilgjengelig for arbeidsgiver.
  • Et arbeidsår er 1950 timer (7,5 arbeidstimer per dag x 5 dager x 52 uker).
    • Timelønn for timebetalte etter timelønntabellen er derfor brutto årslønn for lønnstrinnet / 1950 timer.
    • Årstimetallet for faste ansatte er fastlagt av Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette tallet legges til grunn for beregning av overtid i A-tabellen.

Fleksitid og andre ordninger

  • UiO følger Særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten (lovdata.no) for teknisk og administrativt personale.
  • For arbeidstakere som kommer inn under ordningen med fleksibel arbeidstid er kjernetiden 09.00 til 14.30 hele året.
  • Ytre arbeidstid er fra kl. 06.00 til kl. 09.00 og fra kl. 14.30 til kl. 21.00.
  • Det kan arbeides maksimalt 12 timer i løpet av en arbeidsdag.
  • Hvis arbeidstaker ønsker å avspasere både hele og halve dager, kan det avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 24 hele dager pr. kalenderår. Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent.
  • Også en delvis sykmeldt arbeidstaker kan – med leders og legens samtykke – benytte seg av fleksibel arbeidstid. Imidlertid er det samlet sett ikke mulig å opparbeide seg plusstid i løpet av sykmeldingsperioden, da dette vil stride mot den sykmeldingsprosent sykmeldingen lyder på, jf. Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten I.3. og note 2 (lovdata.no).
  • Etter drøftinger med fagforeningene ble det enighet om at avregningstidspunkt for overføring av pluss- eller minustimer skal være 1. januar hvert år. Det kan ikke overføres mer enn 50 plusstimer og 10 minustimer. Les mer om avregning av fleksitid.
  • Det kan avtales andre arbeidstidsordninger innenfor rammene av hovedtariffavtalenes § 7 nr. 8 (lovdata.no), og arbeidsmiljølovens § 10-5 (lovdata.no).

Registrering av arbeidstid

  • Ansatte som mottar månedslønn fra UiO skal registre arbeidstid og fravær i HR-portalen, se veiledning. Timelønnede ansatte fører timelister.
  • Manglende registrering av arbeidstid er brudd på tjenesteplikt og kan føre til sanksjoner fra arbeidsgiver.
  • Det er ikke anledning til å rette opp manglende tidsføring mer enn 3 måneder tilbake i tid.
  • Ansatte som ikke følger opp dette daglig, og får minustid som ikke lar seg korrigere, vil bli trukket i lønn dersom minustiden vedvarer ved årsskiftet. Enkelttilfeller kan korrigeres, dersom det har blitt feil i registrering av utenforliggende årsaker som eksempelvis sykdom.
  • Forutsetningen for å praktisere fleksitid er daglig registrering og dokumentasjon av arbeidstid.

Lokale rutiner

MED

Retningslinjer for hjemmearbeid (hjemmekontor) for teknisk-administrativt ansatte ved Det medisinske fakultet

  • Hovedregel
    • Tekniske og administrative stillinger er tjenesteytende funksjoner. Fakultetet ønsker at stillingsinnehaver skal være tilgjengelig for oppdragsgiver/tjenestemottaker i arbeidstiden.
    • Hensynet til arbeidsmiljøet, samt mulighet for å opprettholde og styrke kompetanse gjennom faglig utveksling med kolleger, tilsier også at fysisk tilstedeværelse er hovedregel.
  • Sporadisk hjemmearbeid
    Hovedregel er ikke til hinder for at det i engangstilfeller kan innvilges mulighet for å arbeide hjemmefra hvis dette vurderes som hensiktsmessig av arbeidstaker og nærmeste leder. Slike sporadiske muligheter for hjemmearbeid defineres ikke som hjemmekontor.
  • Hjemmekontor
    • Hjemmekontor er en arbeidsplass innredet i arbeidstakerens hjem, beregnet på fast ordning med hjemmekontor. Slik ordning kan i særskilte tilfeller innvilges etter søknad, og det skal da inngås tidsbestemt avtale mellom partene.
    • Hjemmekontor kan innvilges som ledd i tilrettelegging for å forebygge eller redusere sykefravær, eller for å lette tilbakekomst etter sykemelding. Søknad om hjemmekontor skal normalt være vedlagt legeattest som dokumenterer behovet.
    • At arbeidstaker er bosatt langt fra arbeidsplassen er ikke grunn for å innvilge ordning med hjemmekontor.
    • Når søknad om hjemmekontor innvilges, har arbeidsgiver ansvar for å påse at kravene i Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (lovdata.no) følges.

USIT

  • Ansatte ved USIT registrerer arbeidstid og fravær i henhold til prosjekter og oppgaver i CT, se veiledning. Overtid, ferie og annet fravær skal i tillegg registreres i HR-portalen, se veiledning. Timeføring i CT og HR-portal skal gjøres regelmessig og være ajour senest uken etter.

  • Alt fravær i kjernetid (09:00-14:30), inkludert avspasering av hele dager og deler av dager, samt arbeid hjemmefra, skal være avtalt med nærmeste leder i forkant. Alle avtaler om fritak fra kjernetid eller hjemmearbeid skal legges inn i kalenderen. Avspasering av hele dager skal du søke om i HR-portalen og registrere i CT under Fravær - Avspasering.

  • Ser du at du kommer for sent på jobb, skal du varsle nærmeste leder. Vurder om du bør varsle andre som påvirkes av at du kommer for sent, for eksempel nære medarbeidere eller noen du skulle vært i møte med.

  • Avtale om fritak for oppmøte i kjernetid eller arbeid hjemmefra, skal være for en gitt periode, ikke en fast ordning uten sluttdato. Medarbeidere som du arbeider sammen med skal orienteres.

Publisert 29. juni 2015 13:26 - Sist endret 9. jan. 2019 14:43