Retningslinjer for sensur ved Det humanistiske fakultet

Vedtatt av studiedekanen 14. desember 2004 med hjemmel i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, § 6. Revidert 09.03.05, 21.06. 05, 07.02.06, 04.05.06, 02.10.08, 22.11.12, 12.05.17, 19.09.2018, 09.05.2019.

I. Forberedelser til sensur

1. Instituttledelsens ansvar

I det følgende er det ikke presisert hvem som er ansvarlig for de ulike punkter. Det er instituttledelsens ansvar å påse at forberedelsene gjøres, men instituttene står fritt til å organisere dette slik de finner det administrativt og faglig hensiktsmessig.

a) Ansvar for møte om karaktersetting

Minst én gang i året skal det arrangeres et karaktermøte/et møte der karakterer også er tema (f.eks. tilsynssensormøtet eller planleggingsmøtet for inneværende semesters eksamen og sensur), med alle lærere på faget for å diskutere bl.a.

• forrige semesters klagestatistikk: Er det mange klager på ett emne? Hvordan er resultatet av omsensuren, f.eks. store karaktersprik mellom første og andre sensurvedtak?
• forrige semesters karakterstatistikk
• karakterfordelingen over tid på emnene: Kunne eksamensoppgavene ha gitt bedre karakterspredning? Bør man endre karakterskala?
• karakterbruken ved andre institusjoner som tilbyr faget (slik dette kommer til uttrykk f.eks. i UHRs karakterrapporter),
• omtalen av fagets emner i tilsynssensorrapporter og rapporter fra eksterne sensorer som evaluerer vurderingen og vurderingsordningen

b) Ansvar overfor sensorer

Alle sensorer må få nasjonal eller fagspesifikk karakterbeskrivelse, sensorveiledning samt opplysninger om bruken av karakterskalaene slik det står i kap IV nedenfor.

Medsensorordningen skal brukes, og opplæring av nye lærere skal gjennomføres slik det er beskrevet i kap. III.2.

Eksamenskandidater skal anonymiseres så langt dette er faglig eller praktisk mulig. Der anonymisering ikke er mulig, f.eks. på emner med få kandidater eller på semesteroppgaver/mapper, kan man la en annen fagperson enn lærer på emnet være sensor eller la medsensor lese flere besvarelser enn angitt under III.2.a.

2. Emneansvarlig lærers ansvar

Emnebeskrivelsen

Emneansvarlig lærer har ansvaret for å lage utkast til tekster til Kort om emnet og Hva lærer du?-punktene i emnebeskrivelsen. Instituttet må ha egne rutiner for hvordan slike utkast behandles videre av kolleger på faget og administrasjonen. Det må påses at endelige tekster foreligger iht HFs krav til emnebeskrivelser for hvordan disse punktene skal fylles ut, slik at faglige krav og nivået gjenspeiles både for studenter og for sensorer.

Eksamensoppgaver og sensorveiledninger

Emneansvarlig lærer skal lage utkast til eksamensoppgave og sensorveiledning. Sensorveiledninger er obligatorisk på alle emner, også ved muntlig eksamen og masteroppgave. Sensorveiledninger lages slik det er beskrevet på nettsiden Sensorveiledninger. Alle eksamensoppgaver og sensorveiledninger skal vurderes av andre før de gis til studentene. Instituttet må derfor ha rutiner som sikrer at utkast til eksamensoppgave og sensorveiledning kvalitetssikres av kolleger på faget og administrasjonen. Undervisningsleder avgjør om dette skal gjøres av undervisningskoordinator, tilsynssensor, ekstra intern eller ekstern sensor, av en lærergruppe eller en lærerkollega.

Eksamensoppgaver til skriftlig eksamen og hjemmeeksamen skal alltid leveres til studieadministrasjonen innen fristene instituttet har fastsatt.

For emner som involverer flere sensorer med ansvar for hver sin gruppe, organiserer emneansvarlig lærer før sensuren avsluttes og offentliggjøres, et møte der sensorene i fellesskap vurderer karakterfastsettingen for enkeltoppgaver og ev. justerer sensorveiledningen. Særlig viktig er det å finne riktig nivå for karakterene A, C og grensen mellom E og F (eller Bestått / Ikke bestått).

II. Sensorer

1. Krav til sensorers kompetanse og habilitet

For enhver sensor som er med å karaktervurdere studenters prestasjoner, gjelder at han/hen/hun:

• har selv minst oppnådd samme grad som den eksamenen han/hen/hun sensurerer, inngår i,
• eller er i særlige tilfeller kvalifisert gjennom yrkespraksis,
• og er ikke inhabil i forhold til noen av eksamenskandidatene.

2. Ulike sensorroller

• Ordinær sensor er en sensor som foretar sensurering etter kapittel III.1. nedenfor.
• Medsensor utnevnes for alle emner, og foretar sensurering etter kapittel III.2. nedenfor. Instituttet avgjør om utnevningen skjer for hvert enkelt emne, emnegruppe eller fagområde. Instituttet avgjør dessuten om medsensoren skal være ekstern eller intern. Tilsynssensor kan benyttes som medsensor dersom det inngås særskilt avtale om dette.
• Oppmann brukes i sensur av masteroppgaver og i klagesensur og er en intern eller ekstern sensor oppnevnt av instituttet i den enkelte sak ved uenighet mellom to ordinære sensorer der det ikke finnes egne retningslinjer for håndtering av slik uenighet. En slik oppmann får begrunnelse fra hver av kommisjonsmedlemmene og fungerer som megler. Dersom enighet likevel ikke oppnås, tar oppmannen den endelige avgjørelsen om karakteren. Ved bruk av oppmann begynner ikke sensurfristen å løpe på nytt.
• Ekstern sensor som evaluerer vurderingen og vurderingsordningen, er en del av kvalitetssystemet. Han/hen/hun er en ekstern ordinær sensor, men skriver dessuten en rapport til instituttet om sitt inntrykk fra sensureringen.
• Klagesensor mottar bare
  • eksamensbesvarelsen
  • oppgaveteksten
  • sensorveiledning
  • emnebeskrivelse
  • pensumliste
  • klageprotokoll

Klagesensor skal ikke få noen informasjon om den ordinære sensuren, heller ikke begrunnelsen fra ordinær sensor eller kandidaten klage (jf. UH-loven § 5-3 punkt 4 om såkalt "blind sensur"). Klagesensor skal ikke ha kontakt med emnelærer / førstegangssensor.

---------------------------

• Tilsynssensor setter ikke karakter på besvarelser, men fører tilsyn med karaktergivningen på faget. Det finnes en egen nettside for tilsynssensorer.

3. Sensorer er interne eller eksterne

• Alle sensorer må tilfredsstille kompetanse- og habilitetskravene under II 1.
• Ekstern sensor
  • er ikke ansatt ved UiO i noen stillingskategori på noen enhet eller knyttet til institusjonen som timelærer i samme semester som emnet gikk og eksamenen finner sted i, men det er ingen karantenetid etter slik ansetting/tilknytning.
  • kan ha vært gjesteforeleser og liknende i begrenset omfang ved UiO.
  • kan være pensjonert/emeritert lærer.
• Intern
  • sensor er ansatt ved UiO eller knyttet til institusjonen som timelærer.

III. Antall sensorer ved sensurering

1. Ordinært brukes én intern eller ekstern sensor samt medsensor med følgende unntak fastsatt i lov og forskrift:

a. Muntlig, ikke-etterprøvbar eksamen: Det brukes to sensorer ettersom studentene ikke kan klage på karakteren (jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 6-2 (2)). Sensorene må bli enige uten å trekke andre inn. Det er ingen krav til om sensor skal være ekstern eller intern.

b. Masteroppgaver: Det skal brukes minst to sensorer hvorav minst én skal være ekstern (jf. Lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (2)). Ved uenighet om karakter brukes oppmann (se kap. II 2). Til oppmannen stilles de samme krav som til en ordinær sensor (se kap. II 1). Merk at kandidatens veileder verken kan være sensor eller oppmann. Kommisjonen skal gi studenter en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen av masteroppgaven. Begrunnelsen redegjør for prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon.

c. Klager: Det brukes to nye sensorer hvorav minst én skal være ekstern (jf. Lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (5)). Ved uenighet om karakter tas den endelige avgjørelsen av den eksterne sensoren. Ved uenighet mellom to eksterne sensorer, brukes oppmann som får begrunnelse fra hvert kommisjonsmedlem og tar den endelige avgjørelsen om karakteren.

d. Ny vurdering ved vesentlig karakteravvik (tredje sensur): Reglene finnes på UiOs nettside. På HF er det normale at ordinær sensor og en av klagesensorene utgjør kommisjonen. En av dem må være ekstern. Disse må allerede ved oppnevnelsen som henholdsvis ordinær sensor og klagesensor gjøres oppmerksom på at de må delta i en ny vurdering hvis det er vesentlig karakteravvik (dvs. på to karakterer eller mer) mellom ordinær sensur og klagesensur.

2. For å sikre kvaliteten på sensuren og felles forståelse av hvordan karakterskalaen skal brukes, har HF bestemt at

a. en medsensor skal få til sensur:

1) på alle emner med bokstavkarakterskala: alle besvarelser som sensor har vurdert til E og F samt minst to andre besvarelser, gjerne besvarelser som sensor har funnet vanskelige å vurdere. Er strykprosenten høy, sendes et utvalg besvarelser vurdert til F. Dersom ingen besvarelser er vurdert til E, sendes alle besvarelser vurdert til D. Medsensor kan også få eksempler på besvarelser som ordinær sensor vil gi A, B og/eller C. Er antall besvarelser 10 eller færre, får medsensor alle.
2) på alle emner med dikotom skala: alle besvarelser som ordinær sensor har vurdert til Ikke bestått, alle Bestått-besvarelser som sensor mener ligger nær grensen til Ikke bestått, samt minst to andre besvarelser, gjerne besvarelser som sensor har funnet vanskelige  å vurdere. Er strykprosenten høy, sendes et utvalg besvarelser vurdert til Ikke bestått.
3) alle besvarelser på et emne hvis instituttet i særlige tilfeller bestemmer det.

Ved uenighet om karakter mellom ordinær og medsensor, fattes den endelige avgjørelsen av den ordinære sensoren.

b. ingen lærer som fungerer som sensor for første gang, skal sensurere alene. Ved slik førstegangssensur skal læreren sensurere alle oppgaver sammen med en mer erfaren sensor. Medsensor brukes etter punkt 2.a. også i slike tilfeller.

3. Oversikt over hvem som bestemmer hva ved uenighet mellom sensorer

IV. Karaktersetting og bruk av karakterskalaene

Sensorene i hvert fag må ha en felles forståelse av hvordan karakterskalaen skal brukes, les om karaktermøte under I 1. Dette tilsier arbeid i fagmiljøene for å sikre konsensus om hva som skal til for å oppnå en bestemt bokstavkarakter, og hva som skal kreves for å få bestått i emner som bruker den dikotome skalaen bestått/ikke bestått. Særlig viktig er det å hindre inflasjon i toppkarakterer. Dette arbeidet kan også skje i samarbeid med tilsvarende fagmiljøer på andre læresteder.

a) Karaktersetting

Karaktersettingen måler graden av oppnådd læringsutbytte og tar utgangspunkt i

• nasjonale eller fagspesifikke karakterbeskrivelser sett i forhold til studienivået (0xxx-, 1xxx-, 2xxx-, 3xxx-, 4xxx-nivå)
• sensorveiledninger
• kravene til hva kandidatene skal kunne når de har bestått emnet, uttrykt i emnebeskrivelsen under Hva lærer du?

Strykkarakterene F / ikke bestått gis alle som ikke tilfredsstiller minstekravene for å slippe gjennom uansett hvor mange som måtte levere en slik besvarelse.

b) Dikotom karakterskala: bestått / ikke bestått

Ved bruk av den dikotome karakterskalaen bestått / ikke bestått gis bestått til alle som tilfredsstiller de absolutt kravene som framgår av sensurveiledning og emnebeskrivelse. Dette innebærer at grensen mellom bestått og ikke bestått fastlegges med referanse til kvalitetskrav som – på selvstendig grunnlag – skiller mellom det som kan godkjennes og det som ikke kan godkjennes, for eksempel som grunnlag for videre studier. Grensen mellom bestått og ikke bestått skal ikke kobles til grensen mellom noen karakterer i bokstavkarakterskalaen.

c) Gradert karakterskala: bokstavkarakterer 

Ved bruk av bokstavkarakterer skal kandidatene vurderes opp mot alle karakterene i skalaen på grunnlag av karakterbeskrivelsene, også på masteroppgaver, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og differensiere mellom studentene.

Den graderte karakterskalaen er en absolutt skala der alle som tilfredsstiller kravene til en karakter i karakterbeskrivelsen, skal få denne karakteren. Ingen sensor skal tenke normalfordeling/Gauß-kurve ved karaktersetningen for et enkelt emne/kull. F.eks. skal karakteren A gis til alle prestasjoner som er fremragende og klart utmerker seg ved at kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet - uansett hvor mange det er i et enkelt kull.

På emner med mange studenter vil karakterene over tid likevel fordele seg etter normalfordelingskurven hvis de er satt riktig og eksamensoppgavene er utformet slik at eksamenskandidatene kan fordele seg over hele skalaen. Hvis karakterstatistikken over tid viser at uforholdsmessig mange får karakterene A-B, bør man vurdere å gå over til dikotom karakterskala eller å gjøre eksamensoppgavene vanskeligere slik at de virkelig flinke kan utmerke seg og få den anerkjennelsen de fortjener.

d) Karaktersetting og mistanke om fusk

Hvis eksamenskommisjonen mistenker fusk, skal det ikke gis karakter, heller ikke F / ikke bestått. Mistenkes fusk, må dette meldes til instituttet, som vurderer om det skal reises sak om mistanke om fusk. Hvis det ikke reises slik sak, er mistanke om fusk frafalt, og besvarelsen må karaktersettes på ordinært vis. Selv om det ikke reises sak, kan besvarelsen fortsatt trekkes i karakter for manglende vurderingsevne, uselvstendighet, omfang av avskrift osv. (f.eks. på grunnlag av en sammenfatning av en rapport fra plagiatkontrollprogrammet Ouriginal). Mistanke om fusk skal ikke framsettes overfor studenten i en eventuell begrunnelse eller på annen måte.