Overordnet lov og forskrift for eksamensgjennomføring
• Lov om universiteter og høyskoler av 01.04.05 §§3-9, 5-2 og 5-3.
• Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Eksamensform
Strukturert muntlig eksamen (SME) er en muntlig og praktisk eksamensform der kandidatene roterer mellom flere uavhengige stasjoner. Eksamensformen skiller seg fra en objektiv strukturert klinisk eksamen (OSCE) ved at man ikke er bundet opp av prinsippet om å gi studentene identiske (objektive) spørsmål. På den måten opprettholdes en grunnstruktur som utgangspunkt, men man får mer fleksibilitet i spørsmålene som stilles slik at man kan få et noe bredere vurderingsgrunnlag ved behov. Det er likevel viktig å merke at det er anvendelse av kunnskap slik som evne til å analysere, reflektere, drøfte, vurdere, kommunisere og resonnere, samt anamneseopptak, undersøkelsesteknikk og problemløsing som testes ved denne eksamensformen. Ren kunnskapstesting gjøres ved bruk av andre eksamensformer (slik som skriftlig eksamen). Kommunikasjonsferdigheter og språklig formidlings- og oppfattelsesevne er også en viktig del av denne eksamensformen.
Eksamensansvarlig
Modulutvalg
Eksamenskommisjon
Eksamenskommisjonen oppnevnes for tre år av gangen.
Rettleder til leder og medlemmer av eksamenskommisjoner
Utarbeidelse av oppgavesett
Alle stasjonene er uavhengige av hverandre. Oppgavene som gis på hver stasjon skal være forankret i læringsutbyttene som er aktuelle for eksamen, og de skal teste sentral kompetanse. Oppgavene tar utgangspunkt i kliniske situasjoner. På stasjonene kan kandidatene møte simulerte pasienter (skuespillere), dukker og ulike kausistikker.
Det skal benyttes forhåndsdefinerte kriterier for hva som skal vurderes og hvordan.
Om mulig er det anbefalt å definere supplerende spørsmål som kan brukes i situasjoner hvor man er usikker på om kandidaten har bestått.
Godkjenning av oppgavesett
Endelig oppgavesett med avkrysningsskjema for eksaminatorer skal godkjennes av modulleder og av ekstern sensor. Ekstern sensor må få oppgavene til gjennomsyn i god tid før tidspunktet for godkjenning slik at det er mulig å få innarbeidet eventuelle forslag til endringer.
Personer til stede i eksamenslokalet
Eksamenskonsulent ved Studieseksjonen varsles om personer som skal ha tilgang til eksamenslokalet. Andre personer enn de som det er opplyst om på forhånd vil ikke få adgang til eksamenslokalet.
Gjennomføring av eksamen
Eksamen består av uavhengige stasjoner, og alle kandidater går gjennom alle stasjoner. Ingen hjelpemidler er tillatt. På hver stasjon får kandidaten tildelt en eller flere oppgaver som skal løses innen en nærmere angitt tid. Kandidatene vil før eksamen få oppgitt hvor mange minutter de har til rådighet på hver stasjon. Det foretas nøyaktig tidskontroll, og det er en kort pause mellom hver stasjon slik at man rekker å forflytte seg fra stasjon til stasjon. Ved behov kan det legges inn hvilestasjoner.
Oppnevning av ekstern sensor
Det er studiedekan/programleder som oppnevner eksterne sensorer. En person kan oppnevnes som sensor til en eksamen og som klagesensor ved en annen eksamen.
Ekstern sensors rolle
Ekstern sensor skal representere et blikk utenfra på fakultetets eksamensvirksomhet. Ekstern sensor bør ha generell bakgrunn, gjerne som allmennpraktiker, og bidra til at det ikke stilles uhensiktsmessige detaljeringskrav.
En eller flere eksterne sensorer er til stede under SME-eksamen og forflytter seg mellom ulike stasjoner for å se til at alle deler av eksamen går riktig for seg (ekstern sensor deltar ikke ved alle stasjoner for alle kandidater). Videre deltar ekstern sensor på sensurmøtet og undertegner protokollen.
Ved eventuell uenighet om endelig vurdering skal ekstern sensor ha avgjørende myndighet.
Fastsetting av eksamenstidpunkt
Eksamensdatoer fastsettes av Studieseksjonen. Etter semesterstart kan det ikke foretas endringer av datoene uten at alle involverte parter (studenter, undervisere og administrativt personell) er forespurt, og er innforstått med de foreslåtte endringene.
Sensur
På hver stasjon skal det være en fagansvarlig lærer som gir poeng etter bestemte kriterier og en forhåndsdefinert poengskala. Studentene må bestå alle de 5 stasjonene for å bestå strukturert muntlig eksamen. Det vil være en ekstern sensor til stede under eksamen.
I vurderingen vektlegges følgende elementer hos kandidaten:
- kommunikasjonsferdigheter, inklusive atferd overfor pasienten
- evne til å gjennomføre anamneseopptak og klinisk undersøkelsesmetodikk
- språklig formidlings- og oppfattelsesevne
- vurderingsevne overfor en akutt syk eller skadet person etter ABCDE-prinsippet, samt planlegging og utføring av basale førstehjelpstiltak
- evne til resonnering, samt problemløsning
- teoretiske kunnskaper og ferdigheter
Sensurmøtet, hvor alle kommisjonens medlemmer og eksterne sensorer er til stede, avsluttes med undertegning av eksamensprotokoll. Protokollen må være overlevert eksamenskonsulent ved Studieseksjonen senest dagen før sensuren skal offentliggjøres. Sensuren skal foreligge senest tre uker etter eksamensdagen.
Avkrysningsskjemaene må leveres til eksamenskonsulent ved Studieseksjonen etter sensurmøtet. Dersom eksaminator har behov for kopi av kandidatens besvarelse og avkrysningsskjema, må slik kopi tas før materialet overleveres til Studieseksjonen (det vil i hovedsak være behov for kopi av besvarelser til kandidater som er vurdert til ikke-bestått).
Kandidatens besvarelse skal vurderes til bestått/ikke-bestått.
Begrunnelse
Alle kandidatene har rett på en begrunnelse for sin karakter. Generelt sett er det institusjonen som bestemmer om begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig.
Studenter som har strøket får automatisk tilsendt en skriftlig begrunnelse. Leder av eksamenskommisjonen, eventuelt aktuell eksaminator, utarbeider skriftlige begrunnelser som effektueres av studiekonsulent. I begrunnelsen opplyses det om mulighet for en muntlig gjennomgang med faglærer. Det er leder av eksamenskommisjonen som har ansvar for å sette opp disse tidene, men det kan også gjøres av aktuell eksaminator hvis det er mer hensiktsmessig. Gjennomgangen kan tas av leder av eksamenskommisjonen og/eller andre i eksamenskommisjonen/aktuell eksaminator.
Dersom kandidater som har bestått etterspør begrunnelse kan dette gis skriftlig eller muntlig.
Klagebehandling
Klage på karakterer
Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Klage på formelle feil
Som hovedregel kan en student klage på formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være, kjent med det forhold som begrunner klagen jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2.
Klager på formelle feil utredes av Studieseksjonen, og studiedekan/programleder fatter en beslutning i saken. I praksis gjøres dette ved at Studieseksjonen sender klagen fra kandidaten til leder av eksamenskommisjonen/eksaminator/ekstern sensor for en uttalelse. Studiedekan/programleder vurderer klagen på bakgrunn av klagen fra kandidaten og uttalelsen fra leder av eksamenskommisjonen/eksaminator/ekstern sensor. Dersom man finner at det har skjedd formelle feil ved eksamen, vil det settes i verk tiltak for å rette feilen. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes saken til UiOs nemnd for studentsaker for avgjørelse.
Alle spørsmål fra kandidatene vedrørende klage på sensur og formelle feil skal rettes til Studieseksjonen. Dersom eksamenskommisjonen/faglærere/eksaminatorer får henvendelser vedrørende dette, bes det om at kandidaten henvises til Studieseksjonen.
Utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen
Som hovedregel gjennomføres utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen fem - seks uker etter ordinær eksamen for høstsemesteret og siste uke før påfølgende semesterstart for vårsemesteret.
Eksamenskommisjonen er den samme som til ordinær eksamen. Det er en fordel at oppgavesettene og avkrysningsskjemaene lages parallelt for begge eksamener og leveres eksamenskonsulent ved Studieseksjonen/SME-koordinator samtidig.
I utgangspunktet skal utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen ha den samme eksamensformen som ordinær eksamen.