Undervisnings- og sensurbelastning

Beregning av undervisningsbelastning

Det skilles mellom forelesnings-, veilednings- og total undervisningsbelastning:
Undervisningsbelastning = forelesningsbelastning + veiledningsbelastning

Undervisningsbelastning for 10 studiepoeng på 4000-nivå eller høyere settes til 4 timer forelesningsbelastning inkludert regneøvelser/lab/etc.

Undervisningsbelastning for 10 studiepoeng på 1000-, 2000- og 3000-nivå settes til 4 timer forelesningsbelastning (ekskludert regneøvelser/lab/etc) + det underviste antall timer veiledningsbelastning for regneøvelser/lab/orakeltjeneste/etc.. Klonede emner regnes i denne sammenhengen med sin laveste tallkode. Ved forelesning av 10 studiepoeng godskrives ytterligere 2 timer veiledningsbelastning når det er et “stort” emne (med mange studenter). Følgende emner regnes som store: MAT1100, MAT1110, MAT1120, MAT-INF1100, MEK1100, STK1000, STK1100.

Undervisningsbelastning for Etter- og Videreutdanningsemner (EVU-MAT emner) settes til 2 timer forelesningsbelastning.

Veiledning av prosjekt-, master- og ph.d.-studenter settes til omlag 1 time veiledningsbelastning for hver student.

Retting av obliger for opptil 20 studenter anses å være inkludert i normal undervisningsbelastning ved 4 timer forelesningsbelastning i emner av 10 studiepoengs omfang. For faste ansatte settes retting av obliger for 50 studenter i emner av 10 studiepoeng omfang til 1 time veiledningsbelastning, men faste ansatte bør ikke fylle opp sin undervisningsplikt med retting av obliger.

Forskningsseminarer regnes normalt ikke som undervisningsbelastning.

Undervisningsplikt

Faste vitenskapelige ansatte

Faste vitenskapelige ansatte kan pålegges 6 timer undervisningsbelastning hvorav 4 timer forelesningsbelastning hvert semester.

II-ere

II-ere i rene undervisningsstillinger kan pålegges 2 timer forelesningsbelastning hvert semester eller 4 timer forelesningsbelastning annethvert semester.

Stipendiater

Stipendiater med 25% undervisningsplikt kan pålegges 3 timer undervisningsbelastning hvert semester. Over to semestre vil dette typisk realiseres som 4 timer gruppeundervisning + 2 timer gruppeundervisning. Dette vil normalt gjennomføres med 4 timer i høstsemesteret og 2 timer i vårsemesteret, men kan avhenge av emneportefølje, seksjonstilhørighet og behov.

Retting av obliger for opptil 45 studenter anses å være inkludert i normal undervisningsbelastning ved 2 timer gruppeundervisning i emner av 10 studiepoengs omfang. I tillegg kommer sensurbelastning - se under.

Foreleseransvar for emner gis normalt til faste vitenskapelige ansatte, men stipendiater som er interesserte i en slik oppgave bes ta kontakt med sin undervisningsleder.

Instituttet kan også ha bruk for stipendiater til andre oppdrag som Åpen dag og Ungforsk, og deler av undervisningsplikt kan brukes til dette. Stipendiater er også velkomne til å foreslå alternative undervisningsoppgaver som kan være til nytte for instituttet.

Stipendiater som er på forskningsopphold ved andre institusjoner vil normalt være fritatt for undervisning i opptil 2 semestre.

Ekstra undervisningsbelastning

Ekstra undervisningsbelastning et semester gir grunnlag for tilsvarende reduksjon i undervisningsplikt etterfølgende semester, dog begrenses normalt reduksjonen slik at hver fast ansatt likevel kan pålegges 8 timer forelesningsbelastning i løpet av ett år. Ytterligere kompensasjon for uvanlig stor belastning avtales med instituttstyrer/styret.

Konsekvens

Faste vitenskapelige ansatte med normal veiledningsbelastning vil normalt forelese 20 studiepoeng i løpet av ett år. Faste vitenskapelige ansatte uten veiledningsbelastning kan pålegges å forelese 30 studiepoeng i løpet av ett år. II-ere i rene undervisningsstillinger vil normalt forelese 10 studiepoeng i løpet av ett år.

Ekstra sensurbelastning

Hver fast ansatt  (vitenskapelig i 100% stilling) kan pålegges å sensurere inntil 80 eksamensbesvarelser per semester.

Stipendiater med undervisningsplikt kan pålegges å sensurere inntil 80 eksamensbesvarelser per år.

Bachelor- og masterstudenter skal ikke delta i skjønnsmessig eksamenssensur, det vil si sensur som forutsetter faglig innsikt.

Sensur av midtveiseksamen som ikke er flervalgsoppgave inngår i sensurregnskapet med kursen 1 ordinær eksamen = 2 midtveiseksamener  (Vedtatt i sak 14/22 i Undervisningsutvalget).

Internsensur av to masteroppgaver i ett og samme semester gir normalt fritak for ekstrasensur (dvs. sensur utover eget emne) det semesteret. Ved internsensur av én masteroppgave vil vedkommende kun bli brukt til ekstra sensur dersom alle andre ressurser er brukt opp.

Avdelingene kan ikke påregne ekstra midler til intern sensur med mindre den totale sensurbelastning overstiger 40 besvarelser per ansatt.

Sensurarbeid for stipendiater kan overføres mellom avdelingene dersom stipendiatenes sensurkapasitet ikke trengs på egen avdeling. 

Alle fast ansatte (vitenskapelige i 100% stilling) kan pålegges å sensurere MAT1100.

Utover dette vil sensurarbeid for fast ansatte vanligvis ikke overføres mellom avdelingene.

Den enkelte ansatt kan etter søknad til undervisningsledere få redusert dette antallet med inntil 80 besvarelser.

Instituttleder, eller den han måtte gi fullmakt til å sluttbehandle søknadene, vil ved søknad om reduksjon i antall eksamensbesvarelser, legge vekt på:

  • Forskningsaktivitet
  • Undervisningsbelastning
  • Administrativ belastning

Sensur fordeles etter midtveiseksamen (ca. oktober/april).

Vedtatt i sak 15/12 i Undervisningsutvalget.

Publisert 29. okt. 2015 14:04 - Sist endret 2. aug. 2019 15:19