Forskningen som Odd Hassel fikk nobelprisen i kjemi for startet på 1930-tallet og fortsatte under den andre verdenskrig til i dag. Hassels utgangspunkt var å bruke en ny metode – gassfase elektrondiffraksjon (GED) – for å observere frie molekyler. Han hadde ingen forskningsgruppe, midler eller utstyr til å utføre arbeidet, men fikk støtte fra far og sønn Goldschmidt og Mineralogisk institutt på Tøyen.
I 1934 ble han professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo, og han kjøpte et elektrondiffraksjonsapparat fra Oxford med sine private midler. Da dette ikke fungerte bygget han og Christen Finbak et eget apparat, men idet de første eksperimentene skulle starte ble Norge invadert av Tyskland. Forskningen ble satt på pause, men høsten 1940 fortsatte de arbeidet. I 1943 publiserte de artikkelen som skulle lede til nobelprisen i kjemi.
Artikkelen ble skrevet på norsk
Forskningsartikkelen ble et internasjonalt gjennombrudd, og den ble skrevet på norsk. Ikke fordi Hassel var opptatt av norsk som fagspråk, men fordi alle kjemi-publikasjoner på den tiden ble skrevet på tysk. Å utgi forskningen på norsk ble derfor Hassels protest mot okkupasjonen. At artikkelen likevel fikk internasjonal betydning viser at innholdet var interessant til tross for den språklige barrieren. Artikkelen ble først oversatt til engelsk i 1970 i forbindelse med tildelingen av nobelprisen til Hassel.
3D-strukturer ble avdekket
Forskningsartikkelen handlet om en gruppe molekyler som flere kjemikere hadde diskutert formen på i lengre tid. Noen mente at sykloheksan-molekylet så litt ut som en badering av karbonatomer med vinkler på 120 º. Andre mente at molekylet så ut som en båt eller en tilbakelent solstol med vinkel på 109 º.
Hassels metode gikk ut på å bruke elektrondiffraksjon til å se på dette molekylet i gassfase. Han avdekket noe som hadde betydning for kjemien: et molekyl kan ha flere konforme former, det vil si ulike romlige strukturer, men fortsatt bestående av de samme atomene i en gitt rekkefølge.
Hva har vi lært av Hassel?
Hassel var en aktiv forsker og han omtales som visjonær og dristig. Han våget å satse og han tok seg tid til å gå i dybden. Når vi skal markere 50-årsjubileet for nobelprisen ønsker vi å vise frem nettopp disse sidene av Hassels arbeid. Hvor har det ført oss? Hva har molekylenes form å si for vår forståelse av den moderne naturvitenskapen? Og hvordan studerer vi molekylenes former i dag? Hva kan vi lære av Hassels arbeidsmetode?
Den første dagen av markeringen – 31. oktober – vil vi holde en debatt med utgangspunkt i denne problemstillingen: Innovation on the cost of long term basic research - or room for both? Dagen avsluttes med en utstillingsåpning ved Kjemisk institutt.
Dag to vil finne sted hos Det Norske Videnskaps-Akademi og handler om forskningen på molekylers form og funksjon i våre dager. Dagen avsluttes med tapasmiddag.
Les mer og meld deg på arrangementet.
Arrangementet krever påmelding, og for dag to er det i tillegg en deltakeravgift på 350 NOK. Påmeldingsfristen er 4. oktober for begge dager.