Selv om dette strategidokumentet langt på vei er en marsjordre til norske forskere og forskningsinstitusjoner legger EU-strategien for forskning og innovasjon også opp til at Regjeringen vil understøtte norske forskningsmiljøer i deres arbeid for å lykkes i EU-systemet. Dette vil de gjøre både gjennom å etablere ordninger som støtter søknadsprosesser og at det i finansieringsmodellen for forskning og høyere utdanning utvikles insentiver for de som lykkes i EU-systemet.
Rapporten er ikke veldig konkret på dette, så vi må avvente kommende statsbudsjetter og ikke minst hvordan den nye finansieringsmodellen for forskning og høyere utdanning blir. Norges forskningsråd får også klar beskjed om å innrette sine virkemidler på en slik måte at de understøtter forskningsmiljøer som er aktive i EU-systemet.
De nye store pengene finnes i Europa. Norge skal bruke nærmere 20 milliarder kroner i det Europeiske forskningssystemet i årene som kommer, og vekst og utvikling av norsk forskning krever bred deltagelse fra norske forskningsmiljøer i europeiske prosjekter. Regjeringens mål er at Norge skal øke sin uttelling med 60%(!) i forhold til 7. rammeprogram.
Ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er vi rimelig godt forberedt på kommende utlysinger av forskningsmidler i EU-systemet, men vi vet også at det å lykkes i EU-systemet er krevende. Vi ser derfor frem til hvordan Regjeringen og Norges forskningsråd velger å innrette virkemidler som både understøtter posisjonering i EU-systemet og premierer de som lykkes.
Ulike deler av forskningssektoren har behov for ulike virkemidler. Vårt fakultet (og UiO) gjør det i norsk, og til en viss grad også nordisk, sammenheng bra innen ERC (European Research Council). På denne frie arenaen kan forskere i forskningsfronten hente midler til grensesprengende forskning. Vi må imidlertid understøtte dette videre og bidra til at forskere, unge og eldre, kan lykkes med å hente midler på denne tøffe konkurransearenaen.
Marie-Curie-ordninger og mobilitet er et annet område der det er naturlig for oss å fokusere vår innsats. Vår primæroppgave her er å understøtte unge forskere som bør reise ut for å skaffe seg internasjonal erfaring, aller helst med den tilleggseffekten at de skaper gode kontakter inn i gode europeiske forskningsmiljøer. Akkurat det siste er viktig i et lengre tidsperspektiv, for eksempel for fremtidige søknader til ERC.
Den største utfordring for oss er imidlertid å utvikle samarbeidsprosjekter innenfor Horizon 2020. Vi har mange gode erfaringer fra 7. rammeprogram, men vi må arbeide aktivt videre for å etablere nye og velfungerende samarbeidskonstellasjoner (konsortier) i Europa. Hvorfor skal næringslivet i Europa prioritere å satse på norske forskere når kostnadsnivået i Norge er betydelig høyere enn i andre deler av Europa? Svaret er at vi må være gode og bedre en våre konkurrenter.
Norsk næringsliv er tydelige på akkurat dette. De jobber med de beste forskerne og universitetene uavhengig av hvor disse befinner seg i verden. Dette er selvfølgelig en riktig holdning for et næringsliv som i stadig større omfang omsetter sine produkter og tjenester i et globalt marked.
Vi kan imidlertid snu dette rundt og si til oss selv av vi må jobbe med de beste bedriftene i Europa. Våre beste forskningsmiljøer finner ikke alltid sine partnere i et begrenset og relativt lite forskningsintensivt norsk næringsliv. Vi må etablere kontakter i de store Europeiske forskningsklyngene (universiteter og bedrifter), men kanskje enda viktigere for oss er det å etablere gode relasjoner med universiteter og næringsliv i de andre nordiske landene. Norden har samlet sett et stort potensial for å lykkes i Horizon 2020.
God sommer!