Utdanning starter i barnehagen og avsluttes med at de fleste, i en eller annen form, tar høyere utdanning ved universiteter og høyskoler. Fagene i skolen er i utvikling, men henger fagsammensetningen og enkeltfagenes innhold i skolen sammen med fagenes utvikling og de behov som samfunnet har i 2040? Dette spørsmålet har stor betydning for oss som hvert år tar i mot 12-1300 nye studenter – de fleste direkte fra videregående skole!
Historien har vist at ny kunnskap og nye løsninger skaper endring. Noen endringer skjer raskt, mens andre siger inn over oss gjennom generasjoner. Hele tiden oppstår nye og andre behov. Dette gjelder også for skolen, som på den ene siden må være nødvending nyskapende og på den andre siden behørig konservativ.
Umulig å spå om fremtiden
Det er vanskelig, eller tilnærmet umulig, å spå fremtiden, men noe kan man forutsi basert på noen lange utviklingstrekk. En av disse utviklingstrekkene er den konvergens(=sammenløping!) som skjer mellom fag og disipliner. Dette har pågått lenge, men utviklingen har forsterket seg kraftig de siste årene. Dette skyldes blant annet bredere og raskere tilgang til kunnskap og hjelpemidler gjennom bruk av nye IKT-løsninger og Internett. Ved bruk av beregninger og egnede IKT-verktøy kan man for eksempel knytte begreper som derivasjon i matematikken til forståelse av musikk, biologiske fenomener, krefter i fysikk, osv. Dette gir helt nye læringssituasjoner!
Konvergens skaper endring
Jeg begrenser meg her til konvergens innenfor realfag og teknologi, selv om fenomenet er langt bredere og kan observeres på kryss og tvers gjennom de fleste (skole)fagene. Hva handler dette om? Behovet for utvikling av ferdigheter og forståelse innenfor hver enkelt disiplin vil fortsatt være tilstede i 2040, men jeg ser for meg tre vesentlige endringer i årene som kommer.
- Fagene kan i større grad enn tidligere undervises slik at de blir gjensidig motiverende. Gjennom prosjektet ”Computing in Science Education” eller beregninger i utdanning har UiO gjennom de siste 15 årene gjennomført betydelige endringer i innhold og undervisningsform ved å koble matematikk tettere til de naturvitenskapelige og teknologiske fag som krever mye matematikk. Vi er nå i gang med å gjøre det samme for fag som i utgangspunktet krever mindre matematikk. Når kan denne tenkningen overføres til videregående skole (og eventuelt resten av grunnskolen)?
- Når realistiske oppgaver eller problemstillinger skal studeres kreves i stadig større omfang kompetanse fra flere fag. I disse skjæringsfeltene utvikles reell tverrfaglighet, og av og til oppstår nye fag. Utviklingen er ikke alltid like tydelig, men denne utviklingen vil kreve mer tverrfaglig skolering av hele befolkningen. Skolen blir etter mitt skjønn en stadig viktigere arena for skolering i helhetsforståelse.
- Den tredje, som er en slags variant av de to første, er at det innenfor helt ulike oppgaver finnes felles problemstillinger. Her spiller de såkalte verktøyfagene (matematikk, statistikk og informatikk) en viktig rolle, men dette bli også mer og mer fremtredende på andre områder som geofag, biologi, fysikk og kjemi.
Lærerutdanning og ny fagsammensetning
Denne utviklingen gjør at vi må se med nye øyne på skolefagene. Det første vi må endre er lærerutdanningen som i for stor grad har fokus på ett og ett skolefag. I UiOs nye utdanning av realfagslærere som startet høsten 2014 foretar vi en integrering av grupper av skolefag, men det er dessverre slik at den nye rammeplanen for lærerutdanningen gir så liten fleksibilitet at den hindrer oss i å gjøre dette optimalt. Det andre vi må få på plass er en riktig forståelse av digital kompetanse, og ikke minst bestemme oss for hva skolen skal ha ansvaret for når det gjelder skolering i digital kompetanse. Her har vi en lang vei å gå! (Merk at digital kompetanse handler om mye mer enn å være en dyktig bruker av IKT-verktøy og Internett.) Dette betyr ikke nødvendigvis at vi skal gjøre IKT-fag obligatorisk, men at riktig digital kompetanse inkluderes i andre skolefag. Brukt riktig vil digital kompetanse knytte skolefagene bedre sammen og nærmere til reelle samfunnsoppgaver og utfordringer. Det tredje handler om å etablere en riktig sammensetning av fag og sørge for tilstrekkelig tid til ferdighetstrening på alle nivåer.
Når noe skal inn, må noe ut
Konsekvensen av dette er at noen sentrale fag vil bli større og bredere, herunder overlappende med andre sentrale fag. Konsekvensen er at noe må velges bort. Dette er et stort tema i seg selv, og her kommer forholdet til læringsarenaer utenfor skolen sterkt inn i bildet. Jeg er imidlertid rimelig sikker på at fremtidens lærerplaner må gjennom en relativt kraftig sanering for å få plass til nødvendig ferdighetstrening og kunnskapsutvikling i sentrale fag, herunder trening i logisk helhetstenkning og tverrfaglig skolering.
I 2040 vil vi ganske sikkert ha de samme sentrale fagene som vi har i dag, men disse fagene kommer til å gjennomgå store endringer både i innhold og form.
Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanse
Dersom du er interessert i dette området, kan du også lese Ludvigsen-utvalgets glimrende rapport ”Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanse” (pdf).Her drøftes mange av disse spørsmålene mer inngående enn det jeg gjør her.