Betyr «best mulig»: så eksellent som mulig, så samfunnsnyttig som mulig, eller betyr best mulig kanskje mest mulig? De fleste vil si at man må finne en god balanse mellom satsning på kvalitet, relevans, og mengde.
Det som imidlertid er sikkert, er at nesten all vår forskning i dag er eksternt finansiert gjennom støtte til små og store prosjekter. Nær 40 prosent av fakultetets ca. 2 milliarder i inntekter kommer fra eksterne prosjekter, hvorav NFR’s bidrag utgjør 22 prosent. Vi kan ikke velge bort å drive forskning som lar seg finansiere med eksterne og derfor konkurranseutsatte midler.
Som forskningsintensivt breddeuniversitet konkurrerer vi om forskningsmidler både på arenaer hvor eksellens er eneste kriterium og på arenaer hvor relevans tillegges varierende grad av betydning. I dag kommer ca. 80 prosent av EU finansieringen til vårt fakultet fra eksellensarenaen representert av det europeiske forskningsrådet (ERC).
Er jakten på eksellens en trussel mot forskningsfrihet?
Det har vært hevdet at jakten på eksellens er en trussel mot forskningsfriheten, (bl.a. Rasmussen, 2017) , og det er utvilsomt riktig at konkurranseutsetting av nær sagt alle forskningsmidler begrenser hva vi kan forske på. Problemet er at om vi ikke deltar i denne konkurranser mister vi nesten all mulighet til å drive forskning som koster penger, noe som utvilsomt ville begrense vår forskningsfrihet mye mer. Mange vil nok også hevde at det er urimelig at alle universitetsansatte forskere skal ha full frihet til å forske på akkurat hva de vil.
Universitetene våre har utvilsomt en plikt til å fokusere noen av sine resurser mot store samfunnsutfordringer og i EU’s nye rammeprogram "Horisont Europa" legges det økende vekt på konkrete samfunnsutfordringer. Samfunnsansvaret vårt kommer klart til uttrykk i UiO’s Strategi 2030 som har tittelen «Kunnskap – ansvar – engasjement: For en bærekraftig verden».
Vinne forskningsmidler og samtidig hegne om akademisk frihet
Min viktigste oppgave som forskningsdekan er derfor å bidra til å styrke vår evne til å vinne i konkurransen om forskningsmidler både fra eksellensarenaer som ERC og NFR’s program for grunnforskning (FRIPRO) og Sentre for Fremragende Forskning, og fra tematiske program rettet mot samfunnsutfordringer.
I vår plattform lansert i forbindelse med dekanvalget sier vi at bærekraft skal danne et viktig grunnlag for alle prioriteringer ved fakultetet. Derfor må også relevansforskningen fakultetet støtter fremover være i overenstemmelse med dette. Da kan vi for eksempel ikke støtte opprettelsen av sentre eller andre for fakultetet ressurskrevende forskningsmiljøer som fokuserer på økt utvinning av petroleum. Likevel vil vi hegne om akademisk frihet i den grad at enkeltforskere vil kunne forske på nærmest hva de vil, også petroleumsutvinning, så lenge de holder seg innenfor norsk lov og selv sørger for å få forskningen finansiert.
Analyser av tidligere forskningssatsinger
Forrige dekanater har støttet nyskapende (eksellens-) forskning og relevansfokusert forskning på en rekke måter, bl.a. ved å opprette "Endringsmiljøer" og ‘Innovasjonsklynger’. I løpet av våren har jeg i samarbeid med forskningsavdelingen i fakultetsadministrasjonen hatt møter med disse miljøene for å lære mer om hva som har gått bra og hva som har vært problematisk i disse forskningsmiljøene.
Samtidig har forskningsavdelingen samlet inn data fra NFR’s evalueringer av fakultetets forskningsprosjektsøknader i perioden fra 2015 frem til i dag. Vi arbeider fremdeles med å analysere denne informasjonen, men noen gjennomgående trekk synes allerede nå ganske klare:
- Mange av de prosjektene som har ført til mest reell nyskapning med mange positive ringvirkninger (i form av høy vitenskapelig produktivitet, høy grad av originalitet, annen ekstern finansiering, ERC/SFF søknader av høy kvalitet etc.) er ledet av yngre forskere, og har ofte tverrfaglige elementer.
- Noen av de mest nyskapende prosjektene ledet av yngre forskere har vokst frem utenfor, i utkanten av, eller mellom sentre og andre tunge forskningsmiljøer.
- Stipendiater fungerer og arbeider ofte best i prosjekter hvor de også kan samarbeide med andre stipendiater
- Tverrfaglige prosjekter faller ofte mellom flere stoler i linjestrukturen og opplever flere praktiske utfordringer enn disiplinbaserte prosjekter, bl.a. er de involverte partene oftest ikke samlokalisert.
- Yngre talentfulle forskere i faste stillinger har ofte svært høy arbeidsbelastning med undervisning og annet pliktarbeid i en periode av livet hvor mange også har små barn og en krevende familiesituasjon.
- Tilbakemeldingene på eksellens-søknadene kan tyde på at unge talenter bør bli dristigere i prosjektvalg, med mer fokus på "high risk - high gain"-elementer, og satse mindre på "safe" prosjekter som lettere oppfattes som "incremental science".
- Vi gjør det relativt svakt i konkurransen om innovasjonsrettede prosjekter
- Vi mangler en samlet strategi for å styrke og koordinere bærekraftsrelevant forskning ved fakultetet
Basert på informasjonen som kommer frem gjennom dette arbeidet vil vi utover sommeren og høsten arbeid frem en plan for hvordan dekanatet og forskningsadministrasjonen i samarbeid med institutter og sentre kan bidra til å fremme nyskapende, fremragende, finansierbar og gjerne bærekraftsrelevant forskning ved vårt fakultet.