Bachelorstudent i internasjonalt fagtidsskrift
Gjennom mer en 10 år har forskere ved Matematisk institutt, Fysisk institutt og Institutt for informatikk utviklet programmet «Computing in Science Education CSE)». En viktig motivasjon for denne utdanningssatsingen har vært å eksponere bachelorstudenter for forskning og samfunnsrelevante problemstillinger tidlig i studiet – praktisk talt fra dag én!
Satsingen har vært meget vellykket og det er hyggelig for meg å kunne skrive litt om en liten sensasjon som har kommet ut av denne satsingen. Henrik Andersen Sveinsson gjorde for 2 år siden en oppdagelse. På dette tidspunktet var Henrik 20 år og ferdig med ett år av bachelorutdanningen. Denne oppdagelsen danne grunnlaget for en publikasjon som i vår ble publisert i Proceedings of the National Academy of Science (PNAS). Hendelsen har også fått oppmerksomhet utenfor den akademiske verden med oppslag i Dagens næringsliv der Henrik og PhD-stipendiat Jørgen Trømborg, som også er med på denne publikasjonen, ble intervjuet. Henrik og Jørgen er veiledet av Anders Malthe-Sørensen på Fysisk institutt, som også har vært en av drivkreftene bak CSE de siste 10 årene. Henrik er nå masterstudent i fysikk ved UiO.
Gratulerer til Henrik Andersen Sveinsson med hans første publikasjon, og gratulerer til hele CSE-miljøet ved Fysisk institutt for arbeidet med studentaktiv forskning!
Studenter deltar i internasjonal forskningskonkurranse.
Er det mulig å lage en biobrikke der en rekke med sammenhengende bakterier på denne brikken skaper et produkt for nedbryting av plast? Et UiO-lag med 7 studenter forsker på dette og deltar med prosjektet i en internasjonal forskningskonkurranse.
I år tilbys for første gang faget MBV4910IGEM ved Universitetet i Oslo. Det er en internasjonal forskningskonkurranse i syntetisk biologi og bioteknologi for studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. iGEM står for «International Genetically Engineered Machine», og mer information om konkurranse finner du her.
For å kunne delta i denne konkurransen må prosjektet bygge på tidligere studentprosjekter. Det vil si at man må bruke såkalte biobrikker som andre studentlag har produsert. En biobrikke er en sekvens av basepar i DNA-molekylet som har en spesifikk funksjon. For hver gang noen lager en ny biobrikke har de dermed tilført nye «funksjoner» som fremtidige iGEM-studenter kan bruke. For å kunne delta og vinne må man lage en eller flere nye biobrikker.
Dette er imidlertid ikke en ren konkurranse (som man finner innenfor idrettens verden) fordi et av kriteriene for å vinne er at man har samarbeidet med minst ett annet lag. Dette fremmer internasjonalt samarbeid og i prinsippet kan alle lag vinne en gullmedalje! I tillegg kan lagene vinne priser innenfor ulike kategorier, f.eks. beste og mest innovative idé , beste formidling av idé og resultater, og prosjektets (og prosjektdeltagernes) evne til å skape engasjement i samfunnet rundt seg. Dristighet premieres også.
Alle lagene skal til Boston for å presentere sitt prosjekt. Dette gjelder også for de prosjekter som viste seg ikke å være gjennomførbare i løpet av noen korte sommermåneder. Også disse prosjektene skal være med fordi de kan danne grunnlaget for en master- eller PhD-oppgave. Eller kanskje er idéen fundamentet for tidenes gründer-eventyr? Forskningen er åpen, så idéene, kunnskapen og formidlingen som oppstår i kjølvannet av iGEM kommer alle til gode. Alle er vinnere!
Årets iGEM-lag fra UiO består av syv studenter. Fire av studentene har bakgrunn fra molekylærbiologi og biologisk kjemi. De resterende tre går på matematikk/informatikk, farmasi og nanoteknologi. En av studentene er utvekslingsstudent fra Brasil. Deltakerne er: Vilde Olsson, Elina Melteig, Håkon Høgset, Izadora Lorrany, Stian van Lågstad, William Brynildsen og Sumaya Yusuf. Dirk Linke ved Institutt for biovitenskap er veileder for UiO-laget.
Idéen, som dette UiO-laget har utviklet i sommer, er å lage et system for å organisere bakterier (Prosjektnavnet er MicrOrganizer). Hvis de lykkes betyr det at verden er et steg nærmere å kunne organisere bakterier i bestemte systemer med ulike egenskaper. Basert på dette kan det produseres et «samlebånd» med bakterier hvor ulike trinn i en prosess skjer i den rekkefølgen bakteriene er organisert. Bakterier brukes i produksjon av enkelte produkter, men dersom det kan lages bakterie-systemer, slik målet er i dette prosjektet, kan det brukes til å produsere mer komplekse produkter. Utgangspunktet for idéen var å lage et produkt for nedbryting av plast, men dersom de lykkes har systemet også andre bruksområder. Deres viktigste bidrag og hovedfokus i denne konkurransen er imidlertid måten de har valgt å organisere bakteriene på og hvordan bakteriene skal henge sammen med hverandre. Målet er å produsere et system for å lage en sammenhengende bakterierekke hvor hver bakterie kan utføre en bestemt, gitt oppgave. Lykke til i innspurten med prosjektet og ikke minst LYKKE TIL i Bosten!
Norsk-amerikansk samarbeid utdanner fremtidens hjerteforskere
Hjerteforskning er i stadig større omfang avhengig av matematikk og avanserte beregninger for å øke innsikten i de prosessene som foregår i hjertet. 12 studenter fra Norge, USA, Danmark, Tyskland og Italia har i sommer deltatt på sommerkurs i hjertemodellering som startet her i Oslo i juni og ble avsluttet i California i forrige uke.
Hjertelidelser er en av de vanligste dødsårsakene i verden. I USA skyldes hvert tredje dødsfall en eller annen form for hjertesykdom. Omfanget er omtrent det samme i Norge. Hjerteforskere over hele verden bruker i stadig større omfang matematikk og avanserte beregninger for å øke innsikten i de biologiske prosessene som får hjertet til å pumpe blod rundt i kroppen. Innsikten fra disse beregningene gir nye muligheter for å utvikle effektive metoder for diagnostisering, behandling og forebygging av hjertesykdommer. Farmasøytisk industri bruker beregninger i utvikling og testing av nye medikamenter, og beregninger brukes for å forbedre «pacemakere» som brukes til å behandle livstruende rytmeforstyrrelser i hjertet (arytmier). I begge tilfeller kan nye preparater og ny teknologi brukes på virtuelle pasienter i datamaskinen før de utprøves på dyr eller mennesker.
I sommer er det gjennomført et unikt samarbeid mellom forskningsmiljøer i Norge og USA der 12 unge studenter har deltatt på et sommerkurs for til å lære avansert hjertemodellering. Etter to ukers intensiv undervisning i Norge i juni har studentene brukt sommeren til å samarbeide om krevende prosjektoppgaver med fokus på aktuelle problemer innen hjerteforskning. I forrige uke ble kurset avsluttet på University of California San Diego (UCSD), der deltagerne presenterte sine resultater for toppforskere i feltet. Resultatene har vært meget gode, og professor Andrew McCulloch, som leder UCSDs forskning på hjertemodellering, melder at flere av resutatene vil kunne finne veien til internasjonale fagtidsskrifter.
Universitetet i Oslo (UiO) og Simula Research Laboratory (Simula) har siden 2001 hatt et tett forskningssamarbeid med UCSD innen hjertemodellering. UCSD, som er et av verdens ledende universiteter innen medisin og bioengineering, passer perfekt med den beregningskompetansen som finnes ved UiO og Simula. Dette forskningssamarbeidet er nå utvidet til også å omfatte utdanning, og målet er at det kurset som er gjennomført i år skal kunne tilbys på permanent basis i årene som kommer. Kurset kobler studenter på tvers av faggrenser og blant årets 12 deltagere finner vi studenter fra Norge, USA, Danmark, Tyskland og Italia. Årets kurs har vært en stor suksess, ikke minst takket være Molly M. Maleckar, som har ansvaret for Simulas utdanningsaktiviteter. Molly har gjort en glimrende jobb og lagt et godt grunnlag for videre utvikling av utdanningssamarbeidet mellom UCSD, Simula og UiO.