Fellesgrader (Joint Degrees)

En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt samarbeid om studier. Dette innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden.

Når institusjoner deltar i samarbeid om fellesgrader, påtar de seg et ansvar for å gi studentene et tilbud som totalt sett er kvalitetssikret. Dette innebærer at de har et felles ansvar for hele programmet, både for faglig innhold, valg av undervisnings- og vurderingsformer samt kvalitetssikring av studieprogrammet.

Å etablere et samarbeid mellom to eller flere institusjoner om en fellesgrad er en både arbeidskrevende og tidkrevende prosess. På denne siden vil du finne nyttig informasjon om hvilke forhold som må vurderes og avklares, hvilke krav UiO stiller til et samarbeid om en fellesgrad, samt selve prosessen fram mot formell etablering av et nytt studieprogram.

Innhold

Hva er en fellesgrad?

En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt samarbeid om studier og innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden. Fellesgrader kan i prinsippet etableres både på bachelor- master- og doktorgradsnivå, men forekommer foreløpig oftest på masternivå.

En fellesgrad kan sertifiseres gjennom

  • ett felles vitnemål,
  • ett felles vitnemål i tillegg til ett eller flere nasjonale vitnemål, eller
  • ett eller flere nasjonale vitnemål.

Med en dobbelgrad forstås et programsamarbeid mellom to selvstendige studieprogrammer, der studentene får vitnemål fra begge institusjoner. Dette er en enklere og mindre integrert samarbeidsform enn en fellesgrad, hvor man i fellesskap er ansvarlige for både programmet og gradstildelingen.

Hva sier lovverket?

I Norge er det ikke noen juridiske hindringer for at institusjonene etablerer fellesgrader i samarbeid med andre institusjoner. I utlandet kan nasjonale lovverk påvirke rammene for samarbeid om fellesgrader. Til tross for at Bologna-prosessen slår fast at deltakerlandene skal fjerne hindre for samarbeid, er ikke alle lands lovverk tilpasset ennå. For eksempel godtar ikke alle land at fellesgrader dokumenteres bare med ett felles vitnemål. Ved etablering av en fellesgrad må man derfor ta hensyn til ulike lands regelverk og adgang til å tildele fellesgrader når man planlegger samarbeidet og velger partnere.

UiOs offisielle holdning til fellesgrader

UiOs Strategi 2030 vektlegger betydningen av internasjonalisering både innenfor forskning og utdanning. I denne sammenheng ansees fellesgrader som et godt strategisk virkemiddel for å gjøre internasjonal eksponering til en integrert del av studiene, og for å fremme verdifull internasjonalisering i alle ledd. UiO har også vedtatt prinsipper for etablering av fellesgrader (UiOs fellesgradspolicy) (pdf).

Fellesgrader bør være en strategisk satsing forankret i fakultetets faglige prioritering, og hvor UiO i samarbeid med utenlandske institusjoner kan utvikle et kvalitativt bedre tilbud enn det den enkelte institusjonen er i stand til å utvikle alene, altså en merverdi.

For fellesgrader på ph.d.-nivå gjelder egne retningslinjer.

Vurderingsfasen

Å utvikle en ny fellesgrad er en tidkrevende prosess og man være obs på hvor lang tid det trengs fra formell godkjenning av fellesgraden til man planlegger å starte opp studiet. Avdeling for studieadministrasjon bør konsulteres i prosessen.

Det er viktig at ledelsen ved den relevante grunnenheten tidlig kobles inn for å vurdere den faktiske interessen for å utrede en fellesgrad. Ledelsen må involveres uavhengig av om initiativet til fellesgraden kommer fra eget fagmiljø eller fra en annen institusjon.

En fellesgrad er en tung strategisk og økonomisk satsing som krever eierskap og forankring på alle nivåer, ikke bare i det enkelte fagmiljøet. Følgende punkter bør legges til grunn ved en første vurdering:

  • Faglig prioritering og strategisk betydning av satsingen
  • Prioritering innenfor fakultetets opptaksramme
  • Merverdien av en fellesgrad i forhold til et ordinært studieprogram
  • Fellesgradens relevans for samfunn og arbeidsmarked
  • Fellesgradens rekrutteringspotensiale
  • Samarbeidspartnerens akkreditering og renommé (faglig og administrativt)
  • Kostnadsvurdering: ressurser til utvikling og drift av programmet (inkl. adm.)

Fakultetsnivået bør foreta en formell beslutning om å utvikle prosjektet videre sammen med de samarbeidende institusjonene. Tilsvarende avklaringer bør man også forvente av samarbeidsinstitusjonene. Som en innledning til videre utvikling kan det være aktuelt å inngå en generell intensjonsavtale, hvor man bare forplikter seg til å utrede mulighetene for en fellesgrad. Se ellers nærmere informasjon om etableringen av studieprogrammer ved UiO.

Utviklingsfasen

I utviklingsfasen utarbeider man utkast til studieplan, detaljert samarbeidsavtale og budsjett. Studieplanen består av studieprogrammets programplan med tilhørende emnebeskrivelser. Samarbeidsavtalen og studieplanen skal til sammen utgjøre kontraktverket mellom partene i konsortiet og må framforhandles i fellesskap. Teksten i studieplanen har betydning for teksten i samarbeidsavtalen, slik at arbeidet med studieplan og samarbeidsavtale bør foregå parallelt.

- Samarbeidsavtale

NOKUTs forskrift stiller krav til at ”universiteter og høgskoler som gir fellesgrader skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming”. Andre forhold som må omtales i en slik samarbeidsavtale er blant annet faglig og administrativ arbeidsdeling, gradstildeling og vitnemål, opptak, studentregistrering og kvalitetssikring.

Den som forhandler på vegne av UiO må være kjent med våre lokale retningslinjer, både med tanke på mulighetene og begrensningene disse gir. Ikke forvent at andre institusjoner kjenner disse, men forvent at partnerne gjør seg kjent med sin egen institusjons rammeverk.

- Studieplan

Samarbeidsavtalen henger nært sammen med utarbeidelsen av en studieplan for fellesgraden. Studieplanen består av en programplan med tilhørende emnebeskrivelser, og utgjør selve det faglige fundamentet for den nye fellesgraden.

Også i forbindelse med fellesgrader, må UiOs krav til utforming av studieplan etterfølges.

- Budsjett

Kostnadene ved fellesgrader kan være vesentlige både i forbindelse med initieringen og driften av fellesgraden. Et eksakt kostnadsoverslag avhenger av hvorvidt man er koordinator eller bare konsortiedeltaker, størrelsen på konsortiet og tilgangen til eksterne midler. Etablering av en fellesgrad vil derfor være en økonomisk satsing innenfor rammen av egne og partnernes midler. Koordinering av fellesgrader innebærer spesielt administrative merkostnader.

Finansiering

Erasmus+ fellesgrader - Erasmus Mundus er EU-kommisjonens program for finansiering av fellesgrader på masternivå. Nordic Master Programme er en tilsvarende ordning for samarbeid mellom institusjoner i de nordiske landene.

Studenter som tas opp til fellesgrader kan søke støtte fra de kilder som er tilgjengelige for studenter i hjemlandet. Studenter på Erasmus Mundus fellesgrad vil kunne få studentstipend gjennom programmet, og studenter kan også få støtte gjennom Erasmus+ for utveksling på fellesgrad. Norske studenter kan ellers søke støtte fra Lånekassen etter vanlige regler for delstudier i utlandet.

Godkjenningsfasen (etablering)

Ved etablering av fellesgrader må fellesprogrammet formelt godkjennes ved hver av de samarbeidende institusjonene. Se ellers nærmere informasjon om etableringen av studieprogrammer ved UiO.

Opptak og mottak av studenter på felles- og dobbeltgrader på masternivå

Opptaket til fellesgraden foretas av fagmiljøet etter enighet og i samarbeid med samarbeidsuniversitet eller konsortium. For fellesgrader der UiO har ansvaret for opptak til programmet går dette gjennom opptak til hele grader i Seksjon for opptak (OPP)

For programmer der studentene tas opp til programmet ved annet lærested (annen partner i konsortiet enn UiO), registreres studenter som skal til UiO for perioden det gjelder (i utvekslingspersonbildet i utvekslingsmodulen (i utvekslingspersonbildet på registrert utvekslingsavtale for programmet).

Det er viktig at mobiliteten i programmet planlegges slik at den foregår i tråd med allerede etablerte rutiner for registrering av innreisende studenter ved UiO.

Studenter som skal registreres i utvekslingsmodulen kan nomineres i UiOs nominasjonsweb eller opprettes manuelt i FS (opprettes i person/studentbildet av SADM/OPP og registreres deretter i utvekslingspersonbildet av enheten selv). Se egen side om opptak av felles- og dobbeltgradsstudenter

Avdeling for studieadministrasjon vil kunne ha en rådgivende rolle knyttet til blant annet faglige spørsmål rundt vurdering av utenlandsk utdanning.

Fellesgradsstudenter som tas opp etter gjeldende rutiner og innen de etablerte fristene ivaretas av det samme mottaksapparatet som øvrige internasjonale grads- og utvekslingsstudenter.

Ressurser

Kontaktpunkter

For fellesgrader på masternivå:

For fellesgrader på doktorgradsnivå/cotutelle:

Publisert 16. sep. 2008 14:59 - Sist endret 8. nov. 2023 15:51