Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
I 2014 fikk Norge sin første langtidsplan for forskning og høyere utdanning - en plan med en horisont på 10 år, altså frem til 2024. Dette var etter mitt skjønn et veldig bra grep fra Regjeringens side, ikke minst fordi forskning og utdanning er aktiviteter som krever langsiktighet.
Min vurdering er at denne langtidsplanen har gitt noe større forutsigbarhet i forskningspolitikken i Norge, som i sin tur gjør det litt enklere for oss å planlegge. Et godt eksempel på dette er det store infrastrukturprogrammet i Forskningsrådet som synes å få stabile bevilgninger i overskuelig fremtid. At disse bevilgningen ikke strekker til er en annen sak.
Koblingen forskning og høyere utdanning
Denne langtidsplanen hadde imidlertid noen svakheter og Regjeringen vedtok å revidere planen. Innspill fra institusjonene ble sendt Kunnskapsdepartementet i fjor høst og det forventes at den nye planen kommer i løpet av høsten 2018.
Av vesentlige endringer som angår oss så er det overveiende sannsynlig at den reviderte planen vil vektlegge koblingen mellom forskning og høyere utdanning betydelig sterkere. Jeg håper også at dette vil bli reflektert i Forskningsrådets virkemidler slik at Norge i større grad enn i dag kanaliserer forskningsmidler til miljøer der det også er studenter på alle nivåer, dvs. universiteter og høyskoler.
Hovedargumentet er selvfølgelig at den mest effektive veien å transportere forskningsresultater ut i samfunnet er gjennom kandidater som gjennomfører en forskningsnær/forskningsbasert utdanning.
Digitalisering
Den reviderte langtidsplanen vil høyst sannsynlig også bli tydeligere eller mer omfattende rundt muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, ikke minst få frem at digitalisering angår alle fag og tema og selvfølgelig er mye mer enn IKT/informatikk. Det er imidlertid viktig å peke på at IKT/informatikk er en vesentlig komponent i det store digitaliseringsbildet og det må satses også her, jmf. kronikken jeg var med på i Khrono i forrige uke.
Det er selvfølgelig ingen stor overraskelse at digitalisering får større plass i den reviderte langtidsplanen. I løpet av de 5 årene som har gått siden den første langtidsplanen ble skrevet har det skjedd mye, særlig knyttet til veksten i tilgangen på data. Når det gjelder digitalisering vil det overraske meg om det ikke kommer forslag til tiltak som er gunstige for oss.
Humaniora og samfunnsvitenskap
Et tredje aspekt jeg vil nevne i forhold til den reviderte langtidsplanen er at i fjor kom den såkalte Humaniora-meldingen. Dette er en melding som også er interessant for realister og teknologier, blant annet fordi mange av de humanistiske fagene etter hvert begynner å bli dataintensive, dog ikke på nivå med de fagene vi forvalter hos oss.
Humaniora-meldingen pluss andre innspill fra institusjonene vil klart medføre at humanistiske og samfunnsvitenskapelige aspekter får en større plass i langtidsplanen. Hvordan dette vil fremstå gjenstår å se. En umiddelbar reaksjon er at dette vil skape større konkurranse om forskningsressursene og i en eller annen form kunne redusere ressurstilgangen til realfaglig og teknologisk forskning. Jeg tror ikke det. Min oppfatning er at det er riktig at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag får større oppmerksom i den nye planen. Grunnen er at da får Norge en mer helhetlig plan som underbygger behovet for langsiktighet som i sin tur styrker de virkemidler som er innrettet mot grunnleggende langsiktig forskning. Konvergens er også fremtredende og vi vil i fremtiden få flere prosjekter som involverer forskere på tvers av faggrenser.
Studiestart
Jeg har ikke glemt at vi hver høst tar i mot nye og forventningsfulle studenter. I dette nyhetsbrevet er det Solveig som skriver om studiestarten. Jeg gleder meg også til å møte de nye studentene.