- Våre ansatte og studenter skal våge å stille kritiske spørsmål ved samfunnet rundt oss, og vi skal våge å følge vår forstand i den systematiske jakten på mer og dypere kunnskap, sa dekan Anne Julie Semb i sin innledning under prisutdelingen torsdag 4. november. (Les hele talen nederst i saken).
OBS: Video med intervju med alle prisvinneren blir lagt ut snarlig
Det er i år sjuende gang prisene deles ut. Våg å vite prisene ble opprettet i forbindelse med SV-fakultetets 50 års - jubileum og går hvert år til studenter som har skrev et masteroppgaver, som utfordrer sannheter, viser mot og samtidig holder et høyt faglig nivå. Prisene deles ut i fire kategorier: 1: Samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi; 2: Peace and conflict studies og statsvitenskap; 3: Psykologi (profesjon og master) og 4: (5-årig master og 2-årig master).
Årets Våg å vite-prisvinnere:
Kategori 1: Samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi
Prisvinner: Benedicte N. Berntsen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS)
Oppgavetittel: 'Nedenfra-og-opp' og 'ovenfra-og-ned': Sosial mobilitet og livskvalitet i Norge - Analyser av sammenhengene mellom sosial mobilitet, sosiale relasjoner, subjektiv livskvalitet og psykososial helse
Begrunnelse: I sin oppgave, som fokuserer på psykososiale konsekvenser av sosial mobilitet (ofte omtalt som «klassereiser»), adresserer Berntsen på eksemplarisk vis et både samfunnsmessig og teoretisk viktig forskningsspørsmål i sosiologien ved bruk av veldig gode data og selvstendige analyser av høy kvalitet. Berntsen avdekker at sosial mobilitet bort fra klasseposisjonen til familien man vokste opp i liten grad har noen sammenheng med personenes sosiale relasjoner, subjektive livskvalitet eller deres psykososiale helse i voksen alder. Dette er funn som går delvis på tvers av gjengse oppfatninger i sosiologien og samfunnet for øvrig. Berntsen konkluderer med at sosiologer heller bør holde oppmerksomheten omkring hvordan faktiske levekår påvirker ens livskvalitet, og at dette trolig vil være et mer verdifullt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for utforming av politikk om psykososial helse og sosial ulikhet enn undersøkelser av mobilitetserfaringen per se.
Kategori 2: Peace and conflict studies og statsvitenskap
Prisvinner: Sofie M. Gilbert
Oppgavetittel: Correlates of Sexual Violence in Protest Spaces: Evidence from the Egyptian Revolution, Peace and Conflict studies
Begrunnelse: Sofie Gilberts masteroppgave omhandler et viktig, men understudert spørsmål, nemlig hvorfor og hvordan statlige aktører bruker seksuell vold i møte med protestbevegelser.
Oppgaven analyserer seksuell vold mot demonstranter i Midan al-Tahrir i Kairo under den arabiske våren. Statlige aktører har ofte en egeninteresse i å hevde at slik vold er tilfeldig og opportunistisk. Denne oppgaven viser at en lik fremstilling ikke er korrekt. Den viser at seksuell vold i dette tilfellet ikke er tilfeldig, men tvert om brukes strategisk. Oppgaven analyserer også under hvilke betingelser seksuell vold finner sted og foregår. Oppgaven er den første systematiske analysen av seksuell vold mot protestbevegelser på individnivå, som i seg selv er et stort og originalt bidrag til vår kunnskap om dette temaet.
Dette er et tema som er vanskelig å studere empirisk siden statlige aktører, kanskje spesielt i Midtøsten, ønsker å skjule strategisk bruk av slik vold mot sivile demonstranter. Det å samle inn informasjon om seksuell vold mot sivile demonstranter støter på en rekke spesielle etiske og praktiske utfordringer. Hvordan kan en for eksempel samle inn systematisk informasjon uten å påføre ofre for seksuell vold nye traumer? Hvordan får man tilgang til slik informasjon fra autoritære stater som ikke ønsker fokus på bruk av seksuell vold mot sivile? Gilbert har forholdt seg til og taklet disse utfordringene på grundig, etisk og reflektert vis. Oppgaven bygger på innhenta empiri fra flere ulike typer kilder som gjør analyser på mikro-nivå mulig, uten å bryte mot etiske utfordringer som ofte er knytta til feltarbeid og intervju-metoder med fokus på seksuell vold. Den er et flott eksempel på hvordan samfunnsvitenskapelig forskning kan belyse vanskelige temaer og utfordre dominerende fremstillinger i forbindelse med statlige overgrep.
Kategori 3: Psykologi (Master og profesjonsstudiet)
Prisvinnere: Christina Kvamme Amengual & Natalie Rolandsgard (Master, PSI)
Oppgavetittel: Alle jentene går rundt og sier at de er deprimerte” En kvalitativ studie av unges forståelser av åpenhet om psykiske problemer.
Begrunnelse: I sin masteroppgave har prisvinnerne gjennomført fokusgruppeintervjuer med ungdom i aldersgruppen 16-19 år om det å åpne seg opp om psykiske problemer til omverden. Den kvalitative studien deres viser at de unge har et utpreget sofistikert og ambivalent forhold til åpenhet, som også inkluderer refleksjon rundt faren for både sykeliggjøring og romantisering av psykiske lidelser. Dette er resultater som modifiserer og går ut over den ensidige fortellingen om åpenheten utelukkende som et gode som vi stort hører om i det offentlige mediale ordskiftet. Dermed utfordrer de både en etablert sannhet i samfunnet, og har levert et imponerende stykke faglig arbeidet som holder høyeste nivå både teoretisk og empirisk.
Kategori 4: Samfunnsøkonomi. (Samfunnsøkonomisk analyse; ESST; TIK.)
Prisvinner: Yue Yu Yang (ESST-master, TIK-senteret).
Tittel: A Brave new world: How technology can transform access to mental health care.
Begrunnelse: Prisvinneren i denne gruppen har vågd å vite om innføring av nettbasert psykoterapi. Yue Yu Yang drøfter utfordringene med å tilpasse og implementere en slik tjeneste ved Lovisenberg sykehus. Oppgaven får frem hvordan profesjonskunnskap, profesjonsverdier og pasientgrupper har betydning for innføring av ny teknologi i helsesektoren. Den bidrar med en nyansering av eksisterende teori om implementering ved å påpeke at for mange, eller feile, virkemidler kan hindre en god implementering av teknologien.
Dekan Anne Julie Sembs tale fra prisutdelingen:
"Våg å vite! Dette uttrykket har lange historiske røtter, men ble særlig kjent gjennom Immanuel Kants bok «Hva er opplysning?» fra 1784. Kant var opptatt av at mennesket skulle fri seg fra forhåndsvedtatte sannheter og tørre å bruke sin egen fornuft i jakten på mer kunnskap. Da det samfunnsvitenskapelige fakultet fylte 50 år i 2013, ønsket fakultetet å finne et motto som både kunne karakterisere samfunnsvitenskapene og inspirere til fremtidig innsats. «Våg å vite» ble fakultetets motto, og det har det vært siden 2013. Det er et motto som passer godt for et samfunnsvitenskapelig fakultet. Våre ansatte og studenter skal våge å stille kritiske spørsmål ved samfunnet rundt oss, og vi skal våge å følge vår forstand i den systematiske jakten på mer og dypere kunnskap.
Denne holdningen til kunnskap var ikke noen selvfølge i 1784, og den er ingen selvfølge i dag. Betingelsene for at universitetsansatte og studenter skal kunne fortsette å våge å vite varierer foruroligende mye, også i deler av verden der vi kanskje trodde at vi kunne ta disse betingelsene for gitt. Akademisk frihet forutsetter meningsmangfold og åpne faglige debatter. Universitetene har en helt unik plass i samfunnet, og ulike former for politisering av akademia vil raskt undergrave den rollen universiteter har som selvstendige og pålitelige kunnskapssøkende institusjoner.
Derfor skal vi være stolte over at vi hvert år siden 2014 har delt ut en pris som heter nettopp Våg å vite-prisen. I år ble altså prisen delt ut for syvende gang. Våg å vite-prisen er et synlig uttrykk for en holdning til kunnskap og forskning vi ikke kan ta for gitt, men som det er viktig å hegne om. Våg å vite-prisen er en studentpris, og studentene konkurrerer i fire fagkategorier: Samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi; Peace and conflict studies og statsvitenskap; Psykologi (profesjon og master) og Samfunnsøkonomi (5-årig master og 2-årig master). Vi kårer én prisvinnende oppgave i hver fagkategori. Prisen går til de i år fem masterstudentene som har levert masteroppgaver som utmerker seg ved å kombinere høy faglig kvalitet med et tema som viser at studenten våger å stille et spørsmål som det kan være litt ubehagelig å finne svaret på. Vi vet at kunnskap kan utfordre. Vinnerne av årets Våg å vite-priser har gjennom sine avsluttede masteroppgaver vist at de har evne og vilje til å utfordre det vi tar for gitt, samtidig som de har levert oppgaver som holder høy faglig kvalitet.
Vi i dekanatet synes Våg å vite-prisen er en flott og viktig pris. Gratulerer så masse til prisvinnerne. Vi håper og tror at disse studentene tar med seg de holdningene til kunnskap som Våg å vite-prisen er et uttrykk for inn i arbeidslivet og samfunnet for øvrig."