Øivind Bratberg kommenterte dronningens død i alle kanaler

Etter at dronning Elizabeth døde 8. september var det sterk pågang på Øivind Bratbergs telefon. Det ble et femtitalls mediehenvendelser - bare de første par dagene. 

Som førstelektor i statsvitenskap med britisk politikk som spesiale og kjent for å være "god i ruta", er Øivind Bratberg en god kommentator å ty til for journalister. Hans formidlingsevne har også gitt ham velfortjente formidlingspriser. Dronningens død og det som fulgte etterpå ga "en god haug med henvendelser. Rundt femti i løpet av de første dagene, i følge Bratberg, som likevel tror at  kollega Erik Mustad ved UiA fikk flere.

- Hadde du forberedt deg på nettopp dette- hun ble jo gammel?

- Alle som følger britisk offentlighet var klar over at dronningen var ved dårlig helse og at det brått kunne være over. Samtidig har det vært vanskelig å ta inn over seg realitetene i dette, både for lekmann og lærd. Fordi dronningen har vært der bestandig, har også all refleksjon omkring tronskifte, folkelig reaksjon og politiske konsekvenser har hatt noe seminaraktig over seg. Helt til dagen plutselig var kommet.

- Hva gjør denne hendelsen særlig interessant for en statsviter med Storbritannina som felt? 

- Det er utfordrende å diskutere monarkiet for en statsviter. Konger og dronninger er ikke vanlig substans for vår fagdisiplin. Vi er riktignok opptatt av politiske institusjoner, og der har jo monarkiet formelt en sentral posisjon. Men statsvitenskap retter stort sett nøkternt blikket mot valg og partier og andre aktører i hverdagsdemokratiet. Kongefamilien er for artikler på glanset papir og sjelden gjenstand for faglig analyse.

- Jeg syns også det var gjenkjennelig i dekningen av dronningens død og alt det seremonielle som fulgte. Historikere med særlig blikk for slektsbånd og interne relasjoner samt monarkiets mystikk og myter - det er de som må bære en vesentlig del av dekningen. Men så blir det samtidig tydelig også for en statsviter hvor sterkt monarkiet er forbundet med britenes parlamentariske demokrati. Legitimiteten og stabiliteten det bidrar med, prestisjen og alvoret som er forbundet med det, og den folkelige mobiliseringen.

- Når man ser samtlige fortsatt levende britiske statsministre toge inn i Westminster Abbey, gir det inntrykk.

- Og når mar ser responsen verden over, også i land som har beholdt britenes monark som eget statsoverhode, ser man raskt at ringvirkningene her er symbolske og kulturelle, men samtidig med massiv politisk betydning. 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 29. sep. 2022 15:35 - Sist endret 30. sep. 2022 11:24