Hvordan finner jeg data?
Finn et relevant arkiv, oppbevaringssted for data eller tjeneste
Se etter fagspesifikke databaser:
-
re3data – en søkemotor som hjelper deg i å finne fagspesifikke databaser og arkiver
-
FAIRsharing Databases - en søkemotor for databaser and dataarkiver som følger FAIR-prinsippene.
-
Generelle databaser og dataarkiv:
-
Sikt (tidligere NSD) – nasjonalt arkiv forvaltet av Sikt, med fokus på å bevare data fra områdene samfunnsfag, humaniora, medisin og helseforskning. Sikt kuraterer data over tid.
-
NIRD – nasjonalt arkiv for generell forskningsdata. Arkiverte data er tilgjengelige i opptil 10 år.
-
DataverseNO – nasjonalt arkiv for generell forskningsdata fra alle fagfelt. Data kurateres over tid, men det er visse begrensninger hva angår størrelsen på filene som kan deponeres (se veiledningsguide).
-
Zenodo – EUs arkiv for forskningsdata. Her kan du arkivere data fra alle fagområder.
-
Open Science Framework (OSF) – en internasjonal plattform for åpen forskning. Her kan du deponere data fra alle forskningsområder. Data blir ikke kuratert over tid på plattformen.
-
Figshare er et internasjonalt åpent oppbevaringssted for data og forskningsmateriale. Det blir ikke kuratert til lagrede datasett.
Se etter spesifikke datasett:
-
Google Dataset Search – tillater søk etter eksisterende datasett ved hjelp av søkeord (på samme måte som et vanlig Google-søk).
-
Bielefield Academic Search Engine (BASE) – det kan søkes etter kun datasett ved å begrense søk.
Andre ressurser:
-
Norwegian Institute of Public Health (Folkehelseinstituttet) – gir tilgang til helserapporter og helseundersøkelser.
-
Statistics Norway (SSB) – leverer mikrodata til forskningsprosjekter.
-
Publikasjoner og annen litteratur om data.
Hvordan lager jeg en god søkestrategi?
For tips om hvordan du best kan søke etter litteratur eller datasett, gå til Søk og Skriv (engelsk), eller PhD on track og avsnittet som omhandler datasøk. Du kan også få veiledning med en av bibliotekets fagreferenter, så de kan hjelpe deg.
Generelle tips for en god søkestrategi
-
Velg riktig søkeord
-
Bruk korrekt fagterminologi
-
Fokuser på sentrale konsepter
-
Bruke synonymer
-
-
Bruk logiske operatører (hvis mulig)
-
Termer som «AND», «OR» / «OG», «ELLER»
-
-
Legg til «data» eller «dataset» i søkefeltet i generelle søkemotorer (f.eks. Web of Science).
Hvis søket ditt er for snevert
-
Sjekk stavemåte
-
Bruk mer generelle søkeord
-
Ta bort noen av filtrene du har brukt
-
Bruk flere synonymer
Hvis søket ditt er for generelt
-
Bruk mer spesifikke søkeord
-
Bruk flere søkeord
-
Bruk flere filtre
-
Sjekk bruken av logiske operatører (er de brukt på en riktig måte?)
Hva bør du tenke på når du gjenbruker eksisterende data?
-
Dobbeltsjekk om du faktisk kan bruke dataene du har funnet. Er dataene relevante for prosjektet ditt, og er variablene adekvate?
-
Foreta en kvalitetssikring av dataene
-
Forsikre deg om at du faktisk har tilgang til dataene. Må du betale for tilgang, eller søke om tilgang og så få søknaden godkjent?
Hvorfor bør vi gjenbruke data?
-
Det er veldig ressurskrevende å samle inn nye data, både når det gjelder innsamling og lagring
-
Ulike primærdatasett kan være overflødige, og ulike forskere kan samle inn samme type data uten å vite om hverandre
-
Økende mengder data er en utfordring når det gjelder å finne lagringsplass
-
Gjenbruk av data fremmer transparens og reproduserbarhet i forskningen. Jo mer vi bruker andres data, desto lettere er det å oppdage feil og mangler i datasettene
Lurer du på noe?
Send gjerne en epost til: research-data@uio.no