- Konferansen er en viktig plattform mellom sensorene og lærerne
Eksterne og interne sensorer tilknyttet Master i rettsvitenskap var invitert til sensorkonferansen for å gi innsikt i fakultetets pågående arbeid med å utvikle jusstudiet – blant annet gjennom bruken av digitale hjelpemidler under eksamen. Dette var samtidig en anledning til å møtes for gjensidig utveksling av erfaringer i sensurarbeidet.
I forkant av konferansen uttrykte en av de eksterne sensorene sin glede over å delta på en fysisk sensorkonferanse slik:
- Konferansen er en viktig plattform mellom sensorene og lærerne, sa Arne Fliflet.
Varierte eksamensformer og valgemneprofiler
Studiedekan Marianne Jenum Hotvedt ønsket velkommen og innledet konferansen med å belyse fakultetets arbeid for mer varierte eksamensformer i masterstudiet for rettsvitenskap. Dette var en av kjernesakene det sittende dekanatet gikk til valg med i 2019. Hotvedt informerte om de nye valgemneprofilene som er pakker med ulike valgemner som gir studentene muligheten til å spisse sine juridiske interesser og ferdigheter under jusutdanningen sin.
Ferdighetsstigen
Erling Hjelmeng som har ledet CELL det siste året, introduserte prosjektet «ferdighetsstigen» som CELL har hatt ansvar for. Hjelmeng opplyste om at ferdighetsstigen ikke bokstavelig talt er en stige, men heller et uttrykk for en jevn ferdighetsprogresjon gjennom masterstudiet.
Ferdighetsstigen har som mål å øke ferdighetsbasert undervisning, dette er undervisning som setter studentene i virkelighetsnære situasjoner der de kan tilegne seg og prosessere jus på nye måter. Eksempler på dette er prosedyreøvelser, presentasjon og formidling, rådgivning, og utforming av avtaler og lovtekster. Målet er at undervisningen skal gjenspeile profesjonsaspektet ved juristyrket, heller enn bare tradisjonell pugging og tolkning av lovtekster.
Hjelmeng ga uttrykk for at han selv har erfart at arbeidet med ferdighetsstigen allerede har vist gode resultater, der de ser en progresjon i drøftelser i eksamenssvar på første studieår hvor det tidligere er gjort grep for at studentene skal ha en god start på studiet.
Endringer på fjerde studieår
Studieårsansvarlig, Maria Astrup Hjort, presenterte endringene på fjerde studieår i masterstudiet. JUS4211 Prosess og strafferett vil fra og med vårsemesteret 2024 splittes opp i to emner: JUS4212 Sivilprosess og JUS4213 Strafferett og straffeprosess.
Sivilprosessen svarer nettopp til det fakultetet har hatt som mål i arbeidet med ferdighetsstigen.
Sensorenes tilbakemeldinger
Mange av sensorene uttrykte stor entusiasme for endringene på fjerde studieår, samtidig som det også ble uttrykt noe skepsis til å kombinere skriftlige forberedelser og muntlige prosedyreøvelser i mappevurderingen som er planlagt å være den nye eksamensformen i emnet JUS4212. Bekymringen er at dette kan oppleves som belastende for studenter.
Et annet innspill var at ferdighetsmål generelt bør kommuniseres tydeligere i sensorveiledninger. Og det ble understreket at det er viktig at eksamensformene samsvarer med de gitte ferdighetsmålene.
Innspillene uttrykte også et behov for at sensorveiledninger gjør det tydelig at man er på utkikk etter kandidater som mestrer å sette ting i sammenheng.
Fritekstmerknader i Lovdata Pro blir ikke brukt riktig
Per i dag er det kun Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som tillater studenter å benytte fritekstmerknader på inntil 1000 tegn pr. merknad sammen med det økte kildetilfanget som er tilgjengelig i Lovdata Pro under skoleeksamen. Fakultetene i Tromsø og Bergen ønsket å avvente med dette til de ser effektene ved UiO.
Hjelmeng kunne informere om at studentenes bruk av fritekstmerknader ikke ser ut til å bli utnyttet som det metodiske hjelpemiddelet det var tiltenkt. Erfaring viser at eksamensbesvarelser typisk kan inneholde svært klare fremstillinger av rettsnormer, men i drøftelsesdelen går sammenhengen tapt, og kvaliteten synker. Dette ble senere drøftet i panelsamtalen blant flere av sensorene. Det gjør at man ofte ser at de første delene av eksamenene er forhåndskrevet.
Programrådet for Master i rettsvitenskap (PMR) uttrykker bekymring rundt feilbruk av fritekstmerknader, noe som kan føre til en revurdering av dagens eksamensregler. I et forsøk på å beholde hjelpemiddelet har fakultetet igangsatt informasjonskampanjer rettet mot studenter om riktig bruk av Lovdata Pro.
Bør fritekstmerknader avvikles?
En ulempe med fritekstmerknader er at det tar lengre tid å laste opp Lovdata under eksamen når det er lagt inn mange merknader. Samtalen i panelet og innspillene fra salen indikerte en bred enighet om at fritekstmerknadene sannsynligvis ikke gagner studentene og gjør det vanskeligere for sensorene å evaluere eksamensbesvarelsene.
Det ble diskutert om fakultetet bør vurdere å gå tilbake til løsningen på merknader som ble benyttet før pandemien, men det økte kildetilfanget ser det ut til å være en bred enighet om å beholde.
Studiedekanen oppsummerte innspillene fra sensorene slik:
- Konferansen ga en anledning til å diskutere sensorenes erfaringer med den ordningen vi i dag har for Lovdata Pro på skoleeksamen. Ordningen er under evaluering, og det er et spørsmål om adgangen til fritekstmerknader bør strammes inn. PMR skal vurdere ordningen etter gjennomføring av høstens eksamener, og tilbakemeldingene fra sensorene er en viktig del av beslutningsgrunnlaget.
Takknemlig for sensorenes interesse og engasjement
Studiedekanen er fornøyd med sensorkonferansen:
Jeg er glad for at sensorkonferansen samlet så mange interne og eksterne sensorer til dialog om utvikling av jusstudiet, og det var flott å merke sensorenes interesse og engasjement.