Det er den svenske regjeringen som utnevner medlemmer til Det svenske klimapolitiske rådet. Elin Lerum Boasson blir et av åtte medlemmer og det første medlemmet siden rådet ble opprettet i 2017, som ikke er svensk.
Gir råd til svenske myndigheter
Med støtte i den svenske klimaloven gir rådet årlig sin vurdering av om svenske myndigheter gjør nok for å gjennomføre svensk klimapolitikk. 21 land har i dag liknende klimapolitiske råd, men Norge er ikke blant dem.
- Rådets årlige rapporter får stor oppmerksomhet i Sverige, og setter viktige premisser for svensk klimapolitisk debatt.
- Hvert år kommer rådet med en rekke anbefalinger om hvordan svensk klimapolitikk bør styrkes. Regjeringen og riksdagen har fulgt opp en rekke av disse anbefalingene, forteller Elin Lerum Boasson.
Har en bakgrunn de var ute etter
Boasson understreker at hun ser det som en stor ære å være det første ikke-svenske medlemmet i rådet.
- Jeg har allerede vært til stede på ett av deres rådsmøter og det var veldig interessant. Min bakgrunn som forsker på klimapolitikk i mange europeiske land, samt EUs politikkutvikling, gjør at jeg også har noe å bidra med. Mitt arbeid i FNs klimapanel er jo også relevant. Allerede før jeg ble spurt om å bli med i rådet hadde jeg planer om å forske mer på svensk klimapolitikk og klimaforvaltning. Nå får jeg en meget god mulighet til å gjennomføre de planene, sier hun.
- Norge burde også har et klimapolitisk råd
- Burde ikke Norge holde seg med noe tilsvarende?
- Når den norske regjeringen nå skal utforme sin klimapolitikk så er dette absolutt noe de bør vurdere.
- Jeg tror at et slikt råd vil kunne være en stor styrke for et altfor svakt klima- og miljøverndepartement.
- Den svenske modellen innebærer at ministeren får kritikk den dagen i året rapporten legges frem, men alle andre dager kan klimaministeren bruke rapporten for å styrke sin sak i diskusjoner i regjeringen.
Mer om:
Det svenske klimapolitiske rådet