– Hva har situasjonen i Ukraina gjort med deg som forsker?
– Den har en enorm innvirkning på livet mitt. Den ene er personlig – jeg er polsk, jeg har ukrainske venner, jeg hadde ukrainske studenter mens jeg jobbet i Polen, og disse er nå i Ukraina. Jeg har kolleger som gjemmer seg i tilfluktsrom, på t-banestasjoner i Kyiv akkurat nå. Jeg gjør alt jeg kan for å støtte dem, for å hjelpe dem og trøste dem i denne forferdelige situasjonen. Jeg prøver også å påvirke mine vestlige venner til rett og slett å støtte ukrainske veldedige organisasjoner som er til stede på bakken – Ukraina og ukrainere trenger nemlig alt nå, bokstavelig talt.
- Den andre innvirkningen er faglig – jeg forsker på fremmedkrigere eller frivillige som dro til Ukraina for å kjempe etter 2014. Nå som tusenvis av mennesker verver seg til det som nå kalles den ukrainske fremmedlegionen (GNL – Georgian National Legion), må jeg også holde meg orientert om dette. Å si at en slik oppgave midt oppe i alt som skjer er krevende, er en underdrivelse.
– Hva kan du si om kollegene dine i Ukraina og situasjonen de befinner seg i nå?
– Den er vanskelig, veldig vanskelig. De mangler helt grunnleggende ting og er på jakt etter disse. Hovedspørsmålet er likevel – kommer jeg og familien min til å være trygge? Hvordan kan jeg sørge for at dette blir tilfellet? Man må også huske at de i hovedsak ønsker å bli værende, ettersom de er opptatt av å kjempe for landet sitt, beskytte sine kjære og håper at lykken skal snu seg.
– Hva slags engasjement tror du er nødvendig blant norske akademikere i dagens situasjon?
– For det første – tenk deg om før du kommenterer, påstår noe, reflekterer om noe knyttet til denne krigen. Du kan, uten å innse det og i visse tilfeller, bidra til et russisk narrativ om at Ukraina i utgangspunktet er en «mislykket, nasjonalistisk stat» som må «avnazifiseres.» Eller at Ukraina bør «gi opp»/være pragmatisk/realistisk. De kjemper for oss også, og de trenger vår støtte.
– Du har engasjert deg i humanitær handling. Hva synes du at folk som ønsker å engasjere seg i hjelpen, bør gjøre?
– Gi penger, gi penger, gi penger. Tro meg når jeg sier at dine 100 kroner rekker langt i Kiev eller Kharkhiv akkurat nå. Du bør helst gi pengene til en organisasjon som er til stede på bakken – bystyret i Kyiv har en plattform for donasjoner, og hvis du likevel er usikker, kan du bare sende meg en e-post på kacperre@uio.no.
- What has the situation in Ukraine done to you as a researcher?
- It had a huge impact on my life. One is personal - I am Polish, I have Ukrainian friends, I had Ukrainian students while working in Poland who are now in Ukraine. I have colleagues who are hiding in shelters, metro stations in Kyiv as we speak. I am doing the best I can to support them, to assist them, comfort them in this horrible situation. I am also lobbying my Western friends to simply support Ukrainian charities which are on the ground as Ukraine and Ukrainians now are in need of everything, literally. Second impact is professional – my research is on foreign fighters or volunteers who went to Ukraine to fight after 2014. With thousands of people enlisting to join what is now dubbed the Ukrainian Foreign Legion, I also need to stay on top of that. To say that in the middle of all this, such an undertaking proves hard is an understatement.
- What can you say about your colleagues in Ukraine and their situation now?
- It is hard, very hard. They lack essentials and look for these. However, the main issue is – will I and my family be safe? How can I make sure this will be the case. One must also remember that they in the main want to stay as they are keen on fighting for their country, protecting their loved ones and hoping that the tide will turn.
- What kind of commitment do you think is required among Norwegian academics in the current situation?
- One thing – think before you comment, opinionate, muse on something related to this war. You might, without realising this and in certain cases, add to a Russian narrative that Ukraine is basically a “failed, nationalist state” that needs to be “de-nazified.” Or that Ukraine should “give up”/be pragmatic/clear eyed about this. They fight for us as well and they need our support.
- You have been involved in humanitarian action. What do you think people who want to get involved to help should do?
- Donate, donate, donate. Your 100 kroner goes a long way in Kyiv or Kharkhiv right now, believe me. Preferably, donate to an organisation on the ground – Kyiv City Council has a platform for donations and if you are still unsure, just email me at kacperre@uio.no.
Les også:
- Intervju med Michael Gentile, professor ved Institutt for soiologi og samfunnsgeografi, som har vært og hentet venner ut av Ukraina: – Når du begynner å skyte, er du ikkje lenger ven - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) (uio.no)
- Stort forsker-engasjement for Ukraina og også stor etterspørsel etter kunnskap - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)