Fra forskningsfronten: Bård Lahn

Bård Lahn kom fra CICERO til TIK. Nylig bidro han i en bok om FNs klimapanel publisert i Nature Climate Change og snart er det klimatoppmøte igjen.

Bård Lahn

Bård Lahn ved TIK (Foto: Tron Trondal/ UiO)

- Hvilket forskningsprosjekt jobber du mest med nå?

Prosjektet mitt som postdoktor handler om hvordan framtiden til oljeindustrien forstås og formes i en tid da verden må prøve å kvitte seg med fossil energi. På den ene siden ser jeg på oljeforvaltningen i Norge, hvordan den forholder seg til at oljeressursene vil ta slutt og hvordan den tar klimahensyn inn i beslutningene sine. Jeg planlegger også å studere globale aktører som Det internasjonale energibyrået for å se på hvordan de jobber med dette.

- Hva ønsker du å finne ut?

Jeg er spesielt interessert i hvordan modeller og scenarioer brukes til å skape bestemte framtidsbilder av en verden med eller uten olje, og hvilke konsekvenser disse framtidsbildene får for politiske valg som gjøres i dag. Det har blitt stadig viktigere for politiske ledere å rettferdiggjøre oljeproduksjon ved å vise til scenarioer for framtidig energibruk eller klimagassutslipp. Men det er altfor liten forståelse av hvordan slike scenarioer blir til, hvilke forutsetninger de hviler på. Fagfeltet jeg jobber innenfor, Science and Technology Studies (STS), har lange tradisjoner for å studere hvordan det tekniske og politiske henger sammen, og hvilke spenninger som ligger i denne sammenhengen.

- Hvorfor er dette viktig?

Energitilgang og omstilling bort fra fossil energi er jo sentrale utfordringer, og spesielt viktige spørsmål for Norge som en stor olje- og gassprodusent. Oljeindustriens framtid har blitt et stadig mer betent tema i norsk politikk, og da tror jeg det er viktig med forskning på hvordan dette spørsmålet diskuteres og håndteres i forvaltningen og i demokratiske prosesser.

- Hvem samarbeider du med?

Jeg jobber fortsatt en del sammen med forskere ved CICERO Senter for klimaforskning, der jeg var ansatt tidligere, og jeg deltar i flere internasjonale nettverk for forskning på olje- og klimapolitikk. Det er jo også andre her på SV-fakultetet som gjør veldig spennende arbeid på oljens rolle i samfunnet. Men jevnt over må jeg si det er overraskende lite samfunnsvitenskapelig forskning på olje, gitt hvor viktig denne industrien er her i landet. Jeg håper å kunne bidra til mer samarbeid både internt på UiO og med andre norske institusjoner på dette temaet.

- Hvilke andre forskningsprosjekter er du involvert i?

Tidligere har jeg jobbet mye med klimapolitikk og hvordan vitenskapelig kunnskap former klimadebatten. Sammen med en del andre har jeg nylig bidratt til en bok om FNs klimapanel, ‘A Critical Assessment of the IPCC’. Basert på boka publiserte vi nå i høst en kommentarartikkel i Nature Climate Change der vi diskuterer hvordan FNs klimapanel kan utvikle seg for å fortsette å være relevant i en tid da klimapolitikken handler stadig mer om gjennomføring og omstilling av samfunnet, og mindre om det naturvitenskapelige grunnlaget. Jeg er også en del av et svensk prosjekt som ser på hvordan pensjonsfond i de nordiske landene tar klimahensyn i investeringene sine, og hva slags ideer om økonomisk medborgerskap og demokrati som ligger i dette.

- Hva synes du er det mest interessante med å være forsker?
Å lære nye ting hele tiden må vel være det mest interessante man kan drive med? Verden er jo så rar, så det er mer enn nok å ta av! Jeg syns det er veldig interessant å få innblikk i hvordan andre tenker om verden. Når jeg studerer politiske kontroverser er det spennende å forstå logikken og tankesettet som ligger bak de ulike synspunktene, og hvorfor de blir så forskjellige. Hvordan kan norske myndigheter argumentere for at vi må videreutvikle norsk oljevirksomhet for å kutte klimagassutslippene? Heller enn å avvise argumentet vil jeg prøve å skjønne hvor det kommer fra, hvilke forutsetninger og praksiser det springer ut av.

- Hva er det vanligste spørsmålet du får om jobben når du er sammen med andre?

Når folk hører at jeg forsker på klimapolitikk hender det at jeg får spørsmål om hva som egentlig skal til for å løse klimaproblemet. Men det er jo nettopp fordi det er så vanskelig å svare på det spørsmålet at det trengs forskning på temaet!

Publisert 29. okt. 2023 16:45 - Sist endret 1. des. 2023 10:41