Depresjoner er den vanligste psykiske lidelsen, og hele 75 % får tilbakefall til nye depressive episoder, både etter medikamentell og psykologisk behandling.
Negativ oppmerksomhet
Bakgrunnen for prosjektet er at deprimerte personer har en tendens til automatisk å rette oppmerksomheten mot negative inntrykk (for eksempel ansikter som uttrykker tristhet).
Dette gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser, og spiller således en nøkkelrolle i å opprettholde den depressive tilstanden. Spesielt viktig i denne sammenhengen er at denne tendensen også er karakteristisk for deprimerte etter behandling og friske personer som aldri har vært deprimert, men som har en kjent genetisk betinget sårbarhet.
Mønsteret indikerer at en slik «oppmerksomhets-bias» er en sentral sårbarhetsfaktor for utvikling og opprettholdelse av tilstanden, og ikke bare et korrelat til depressivt humør.
ABM-metoden
Prosjektets tittel: Secondary prevention of depression applying an experimental Attentional Bias Modification procedure.
Prosjektleder (PI): Nils Inge Landrø (Forskningsgruppe for Klinisk Nevrovitenskap).
CoPI: Professor Catherine J Harmer, University of Oxford og Professor II, Psykologisk Institutt, UiO.
Norges forskningsråd (program for Psykisk Helse) har bevilget 3.5 millioner kroner over tre år.
Dermed kan PSI ansette en postdoktor fra januar 2014, samt at det blir noen midler til drift (utstyr og forskningsassistanse).
I dette NFR-støttede prosjektet vil en etablert metode - Attention Bias Modification (ABM) - rettet mot å endre denne typen oppmerksomhetsavvik brukes systematisk. Metoden bygger på det kjente «Dot Probe»-paradigmet.
Forsøkspersonen presenteres for to ansikter, som uttrykker hhv. en positiv emosjon og en negativ emosjon, samtidig. Umiddelbart etter at de to ansiktene forsvinner fra skjermen presenteres et cue («probe») i en av de to posisjonene. Negativ oppmerksomhets-«bias» reflekteres som raskere reaksjonstid til cuet der den negative emosjonen ble uttrykt, versus cuet som erstatter det positive ansiktet. ABM bygger på dette prinsippet.
I den eksperimentelle betingelsen vil cuet etterfølge det positive ansiktet i et flertall av forsøkene. På denne måten påvirkes (implisitt) en reorientering av oppmerksomheten fra negative til positive stimuli. I kontrollbetingelsen («placebo») er det ingen systematikk i hvor cuet kommer. Forsøkspersonene, som har hatt en eller flere depressive episoder tidligere fordeles tilfeldig til de 2 betingelsene og gjennomfører prosedyren på PC hjemme 2 ganger daglig over 2 uker.
Problemstillinger
En sentral hypotese er at denne eksperimentelle manipulasjonen vil påvirke tre kjente markører for tilbakefall positivt: Uhensiktsmessig emosjonsregulering, cortisol-utskillelse og restsymptomer.
Et annet forskningsspørsmål er om denne prosedyren påvirker humørendringer positivt over en 12-månedersperiode, og om effektene på de tre markørene vil forutsi denne humørendringen.
Videre er det en hypotese at disse effektene vil moduleres av varianter av et gen som regulerer re-opptak av serotonin fra synapsen (5-HTTLPR).
Utvalg
Fire hundre tidligere deprimerte personer vil inkluderes i studien, tilfeldig fordelt på h.h.v. aktiv og «placebo»-betingelse. Disse rekrutteres fra Vinderen i Oslo og Coperio-senteret i Trondheim.
Et subutvalg vil også inkluderes i en fMRI-studie med siktemål å undersøke den nevrobiologiske basisen for predikerte endringer i emosjonsregulering.
Prosjektmål
Prosjektet vil kunne bidra til å etablere en forholdvis enkel ikke-medikamentell-metode som et nytt alternativ i sekundær forebygging av depresjoner.
Karakterisering av nevrobiologiske mekanismer byr også på muligheten til å utvikle prinsipper for kombinasjoner med andre behandlingstyper, som for eksempel medikamentell behandling og hvem som vil profitere mest på hvilken type behandling.
