– Det er en stor ære for meg å motta denne prisen, og det er svært oppmuntrende for forskningsarbeidet videre, sier Konijnenberg, som nå jobber som postdoktor i Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP).
Hun disputerte i februar 2013 med tittelen “A prospective study of the cognitive development of children prenatally exposed to opioid maintenance treatment (OMT).”
Anvendelig kunnskap
Resultatene fra doktorgradsavhandlingen viser at barn født av mødre i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har normal intelligens og normal utvikling, men at de er sårbare for reguleringsvansker. Blant annet viser studien at barn som ble født med neonatalt abstinenssyndrom (NAS) kan utvikle problemer med visuell selektiv oppmerksomhet.
– Studien har generert ny kunnskap om langtidseffektene av LAR-eksponering i fosterlivet. Kunnskap som kan anvendes av både leger, psykologer, barnevernkonsulenter og annet helsepersonell, sier forskningsleder Anne Inger Helmen Borge.
Avhandlingen er den første studien som viser sammenhengen mellom reguleringsvansker hos barn og metadon- eller Subutex-bruk hos moren. I tillegg påviste studien for første gang en sammenheng mellom grad av abstinenser hos barnet rett etter fødsel og senere kognitive utvikling.
Omstridt behandling
Hans Majestet Kongens gullmedalje deles årlig ut til «en fremragende, yngre forsker for et vitenskapelig arbeid bedømt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet må være anerkjent som et virksomt bidrag til fagfeltets forskningslitteratur»,
Medaljen ble overlevert på universitetets årsfest 2. september.
Kilde: UiO.no
LAR-behandlingen er omstridt og innebærer som oftest at en heroinavhengig, gravid mor får ta reseptbelagte opioider (metadon eller Subutex) under svangerskapet. Konijnenbergs doktoravhandling viser hvilke konsekvenser behandlingen kan få på barnas kognitive utvikling.
LAR-barn som ble testet i 4-års alder viste flere problemer med å regulere og kontrollere oppmerksomheten, finmotorikk og atferd, enn barn som ikke hadde blitt utsatt for LAR eller rus. Disse ferdighetene er avgjørende for å kunne planlegge, løse problemer og temme impulser. Derfor har de stor betydning for barns daglige fungering og livskvalitet.
Studien konkluderer med at barn av mødre i LAR er en sårbar gruppe, som bør få tett oppfølging - ikke bare i barnets første leveår, men også senere.
Unik i Norge
Konijnenbergs avhandling er unik i norsk sammenheng. Det er den første norske studien som undersøker hvordan barn av kvinner i LAR-behandling utvikler seg på lang sikt. Det er også den første kontrollerte studien av en barnegruppe med opioid-eksponering i Norge.
Totalt 67 barn ble inkludert i studien, hvorav 35 eksponert for metadon eller Subutex i fosterlivet. Barna ble rekruttert fra hele landet og var 4 år da de ble testet.
Tidligere gullmedaljer til forskere ved PSI:
Torleif Halkjelsvik i 2013
Nikolai Czajkowski i 2010
Thomas Espeseth i 2008
Anders M. Fjell og Kristine B. Walhovd i 2006
Espen Røysamb i 1998
Metoden kombinerte måling av øyebevegelser, standardiserte kognitive tester og spørreskjemaer. Studien var først ut til å undersøke spesifikke kognitive ferdigheter som arbeidsminne, theory of mind, hukommelse og selvregulering hos LAR-utsatte barn. Dessuten ble utstyr som måler øyebevegelser (Eye tracker) for første gang tatt i bruk for å måle kognitive ferdigheter hos barn utsatt for opioider.
– Jeg forsker fortsatt på de samme barna som i mitt doktorgradsprosjekt. Denne gangen ser vi på barns nevrokognitive utvikling i skolealderen, for å se hvordan det går med dem på lang sikt, forteller Konijnenberg.
