Hva har du gjort?
Jeg startet med psykologi grunnfag i Oslo før jeg flyttet til Bergen for å fortsette studiene der. I løpet av psykologstudiet ble jeg imidlertid mer og mer opptatt av alle spørsmålene i psykologien vi ennå ikke kunne besvare, og interessen for forskning startet. Da jeg var ferdig psykolog startet jeg på doktorgraden i stressgruppen til Holger Ursin og Hege Eriksen. Der fikk jeg fordype meg i biologisk psykologi, og forske på hvordan stress for noen blir til langvarige og invalidiserende helseplager, og hva vi kan gjøre for å få disse menneskene tilbake til et mestrende jobb- og hverdagsliv. Jeg hadde også et forskningsopphold ved King’s College London i 3 mnd som var starten på et godt og fruktbart samarbeid jeg fremdeles har.
Jeg disputerte i september 2010, og en måned senere var jeg i gang med postdocen på Harvard School of Public Health i Boston. Der jobbet jeg med to forskningsgrupper; en som var opptatt av å få folk tilbake i jobb etter sykefravær grunnet smerteplager, og en annen som var mer opptatt av forebyggende tiltak på arbeidsplassen for å hindre at arbeidstakere falt ut av arbeidslivet i utgangspunktet. Det ga en unik mulighet til å forske på temaet arbeidshelse fra ulike perspektiver, med noen av de beste forskerne i verden.
Parallelt med postdocen var jeg også trainee i et 3-årig sommerskoleprogram ved University of Toronto som omhandlet tverrdisiplinært samarbeid i helseforskning. Der lærte jeg hva tverrfaglighet virkelig betyr i teori og praksis, og erfaringene derfra har jeg hatt stor nytte av både som kliniker og forsker. Utover det rent faglige, engasjerte jeg meg også fagpolitisk og satt en periode som president for postdocene på Harvard School of Public Health. Der jobbet vi blant annet med å innføre en universell policy som sikret alle postdocer like rettigheter til helseforsikring.
Etter 2 år som postdoc vendte jeg tilbake til Bergen og jobbet et år som leder for forskningsgruppen Stress, Helse og Rehabilitering sammen med kollega Torill Tveito i Uni Research Helse. I den perioden fikk vi innvilget to store prosjekter – et fra NFR og et fra Arbeids- og Helsedirektoratet – som gjør at jeg ennå har en 20 % stilling i Bergen, for å fullføre disse prosjektene. Begge prosjektene er randomiserte, kontrollerte studier av et arbeidsrettet tiltak for å få folk (tilbake) i jobb. I det ene prosjektet er målgruppen mennesker med alvorlige psykiske lidelser, i det andre er det unge som står i fare for å bli uføretrygdet, uansett diagnose.
De siste to årene har jeg jobbet som psykolog ved Avdeling for smertebehandling på Ullevål sykehus, hvor jeg fremdeles har en bistilling. Der jobber vi tverrfaglig med behandling av langvarige og sammensatte smertetilstander. Jeg har også et pågående forskningsprosjekt på smerteavdelingen hvor vi undersøker effekten av et arbeidsrettet tiltak som en integrert del av den tverrfaglige behandlingen.
Som kliniker er jeg imidlertid langt mindre erfaren enn som forsker, men jeg holder nå på med spesialiseringen innen klinisk samfunnspsykologi.
Hva skal du gjøre?
Jeg har først og fremst tenkt å gjøre mitt beste for å bidra til god forskning og undervisning ved PSI. Mine ønsker og ambisjoner for videre forskning handler overordnet om å bringe helse og arbeid nærmere sammen, for på den måten å utvikle mer effektive intervensjoner for pasienter med sammensatte lidelser. Helsefaglig behandling av slike pasientgrupper, som for eksempel kroniske ryggpasienter, har tradisjonelt foregått isolert og separat fra arbeidsrettede og sosiale tiltak, og gjerne sekvensielt heller enn parallelt. Tverrdisiplinær forskning det siste tiåret har imidlertid lært oss at tverrfaglige og parallelle forløp ser ut til å være den mest effektive tilnærmingen for å forebygge kroniske forløp og uførhet. Hvordan en effektiv tverrfaglig intervensjon ser ut i praksis, hersker det imidlertid usikkerhet rundt. Det har jeg lyst til finne mer ut av.
Videre har jeg lenge hatt et ønske om å kunne kombinere forskning, undervisning og pasientarbeid – blant annet fordi jeg tror at å jobbe klinisk gjør meg til en bedre forsker og foreleser og vice versa – så jeg er veldig fornøyd og takknemlig for stillingen ved PSI som gir meg mulighet til å gjøre nettopp det.
Hvem er du?
Jeg er en lidenskapelig engasjert forsker og psykolog som brenner for å besvare noen av de ubesvarte spørsmålene i psykologien.
Jeg brenner for formidling av psykologisk kunnskap, både til allmennheten og til studenter, og jeg brenner for å jobbe tett på beslutningstakere for å sikre at kunnskapen vi allerede har, omsettes til praksis. Jeg tror på betydningen av arbeid for fysisk og psykisk helse, og mener retten til arbeid er noe alle bør ha, uavhengig av psykiske eller fysiske begrensninger. Videre mener jeg det på tide å oppheve skillet mellom psyke og soma, og at den beste måten å gjøre det på er å jobbe mer tverrfaglig.
Og sånn ellers så er jeg en glad og jovial sørlending som gleder meg til å bli bedre kjent med alle på instituttet.