På vegne av senteret sendte senterleder Kristine Beate Walhovd i fjor søknaden til NFRs utlysning Fellesløftet. Nå har LCBC fått full pott, 25 millioner, for et stort samarbeidsprosjekt som bærer navnet «AHeadForLife - Societal and environmental determinants of brain and cognition».
Forklaring
Med kognitiv funksjon menes hvordan hjernen fungerer.
− Utgangspunktet for prosjektet er at genenes innflytelse på hjernen varierer med miljøet. For eksempel, hvor stor betydning genene har på utdannelse kommer an på hvilke muligheter samfunnet gir, og genetisk innflytelse på utdannelse har variert over tid. Selv om dette er godt kjent, tas det sjelden hensyn til i forskning, sier Walhovd, som også er prosjektleder for «AHeadForLife».
− Likeledes er målbare trekk ved hjernen og mentale evner også avhengig av miljøet, legger hun til.
På leting etter "levers"
Hovedformålet med prosjektet er å identifisere miljøfaktorer, såkalte «levers», som bidrar til å opprettholde og forbedre kognitive funksjoner (som for eksempel hukommelse) gjennom hele livet. I prosjektbeskrivelsen har LCBC formulert tre problemstillinger for å nå dette målet:
- Hvilke faktorer er viktige? Identifisere hvilke miljømessige faktorer som avgjør hvordan hjernen og genene relaterer seg til kognitiv funksjon.
- Når virker de? Fastsette tidspunkter for påvirkning («lever points»). Nesten alle mennesker opplever perioder i livet, der noen årsaksbestemte faktorer har store og langtidsvirkende effekter på hvordan hjernen fungerer.
- Hvordan samspiller faktorene? Klarlegge hvordan årsaksfaktorer på ulike nivåer, som gener, umiddelbart miljø (nærmiljø) og samfunnet virker sammen i å forme hvordan hjernen fungerer gjennom livet.
LCBC ønsker å studere individer, familier og samfunn over tid, for å løse disse problemstillingene, identifisere effekter på kognitiv funksjon og skille miljømessige faktorer fra direkte og ikke-direkte genetiske effekter.
Kunnskap for bedre liv
− Å finne ut hva som påvirker kognisjon på denne måten har stor verdi for grunnforskningen, men prosjektet vil også gi unik kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge bedre, slik at mennesker kan fungere best mulig i alle aldre.
− Et slikt stort og tverrfaglig samarbeidsprosjekt kan også inspirere til nye måter å tenke, samarbeide og rekruttere til forskning på, på tvers av fag, tilføyer Walhovd.
Prosjektet er et samarbeid mellom mange personer og enheter; LCBC ved PSI, Torkild Hovde Lyngstad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Ole Røgeberg ved Frsich-senteret, Jennifer Harris ved FHI, Atle Bjørnerud ved Computational Radiology and AI på OUS, Asta Håberg ved NTNU og flere andre.
− Dette er en fantastisk gjeng og det blir et unikt interdisiplinært samarbeid. Hurra, nå gleder vi oss til å komme i gang! Dette blir kjempespennende, jubler prosjektlederen.