Her snakker vi om ytre miljø. Arbeidsmiljøforhold som eksempelvis radon, inneklima og legionella behandles som HMS-forhold.
Miljøkravene skal innarbeides i planlegging, prosjektering, bygging og drift på lik linje med tekniske, økonomiske og fremdriftsmessige hensyn.
Miljømål
I tillegg til kravene som er pålagt i lover og forskrifter, kommer UiOs interne miljømålsettinger for prosjektene. Disse hentes fra Eiendomsavdelingens (EA) sine styringsdokumenter, først og fremst Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo: Masterplan for UiOs eiendommer og Miljø- og klimastrategi for UiOs eiendomsvirksomhet. I tillegg kommer relevante kravspesifikasjoner og prosjektveiledninger.
Miljø- og klimastrategien inneholder konkrete mål og tiltak for de vesentligste miljøaspektene. Hvor stor andel av målsettingene prosjektene skal innfri, vil være gjenstand for vurdering fra prosjekt til prosjekt. Samtidig med lanseringen av UiOs egen miljø- og klimastrategi, forpliktet UiO, ved eiendomsdirektøren, seg til å følge strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050.
Miljøaspekter som er viktige å prioritere inn i prosjektene
Energi og vannforbruk
Målet er at prosjektene som gjennomføres i regi av EA skal bidra til et lavere brutto vann- og energiforbruk og bidra til å nå målene for vann og energiforbruk i miljø- og klimastrategien.
For å nå disse målene skal det gjøres en grundig vurdering av ulike energikilder og tekniske installasjoner. For hvert prosjekt bør prosjektleder definere konkrete mål for vann- og energieffektivisering. Disse målene skal etterleves og følges opp under gjennomføring, gevinstsikring og sluttrapportering.
Aktuell dokumentasjon kan være:
- Energimerkeattest
- Tetthetsmålinger
- Sluttrapport
- EOS-rapporter av brutto forbruk
Materialbruk
Prosjektene skal overholde lover og forskrifter for materialbruk, den til enhver tid gjeldende tekniske forskrift (TEK) og substitusjonsplikten:
«Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i produktkontrolloven § 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.»
Prosjektleder skal etterspørre materialer med så lav klimafotavtrykk som mulig og miljødokumentasjon.
Bruk av miljøgifter unngås. Når slike likevel brukes skal det begrunnes skriftlig. Ombruk av materialer i prosjektene skal dokumenteres med type materiale og mengder.
Avfall
Hvert prosjekt skal ha etablert mål for kildesorteringsgrad. Målene skal oppfylle overordnede interne krav til kildesortering og eventuelle avfallsmengder. For øvrig gjelder lov og forskrift.
Aktuell dokumentasjon:
- Miljøsanering- og avfallsrapporter. Avfallsrapportene bør som minstekrav inneholde mengder for aktuelle fraksjoner og total kildesorteringsgrad for prosjektet som helhet.
Innkjøp
For mange prosjekter, og særlig for de større, kan det være aktuelt å foreta økonomiske livsløpsanalyser (LCC). Prosjektleder skal vurdere om prosjektet skal sette særskilte miljøkrav hos leverandører og til produkter og transport i konkurranseunderlaget.
Aktuell dokumentasjon:
- LCC-analyser
- Kravspesifikasjoner
Miljøsertifisering, klimafotavtrykk og innovasjon
For samtlige prosjekter skal prosjektleder vurdere om det er aktuelt med
- miljøsertifisering av bygget og området
- BREEAM In-Use for den videre driften av bygget
- Klimagassregnskap for prosjektet
- LCA
Prosjektleder skal etterspørre utslippsfri byggeplass. EA ønsker å bidra til at eiendomsbransjen utvikler seg. Derfor skal det vurderes om ulike innovative løsninger er aktuelle for prosjektet.
Aktuell dokumentasjon:
- BREEAM-preanalyse/sertifisering
- LCA-rapport
- Klimagassregnskap
- Rapport fra entreprenør
Miljø i prosjektgjennomføringen
EAs miljøsjef skal involveres så tidlig som mulig i prosjektene og yte bistand til relevante vurderinger. Dette gjelder både for prosjekteringsfasen, kvalitetssikring av underlag, gjennomføring, overtagelse, ev. prøvedrift og sluttrapportering.