– 16 millioner til forskningsinfrastruktur ved PSI, totalt sett, er ikke å kimse av. Dette vil bygge kompetanse og plassere instituttet i forskningsfronten internasjonalt, sier professor Bjørn Rishovd Rund.
Han er ett av fire medlemmer i UiOs forskningsinfrastrukturutvalg, ledet av viserektor. Utvalget tildelte i år utstyrsmidler til 27 forskjellige forskningsgrupper og –prosjekter. Totalt blir 116 millioner fordelt på disse prosjektene.
PSIs andel av denne teknologipotten er på hele 14 % i år.
Ny hjerneskanner
Den aller største bevilgningen, på hele 14 millioner kroner, går til å bygge en nevrokognitiv testlab (HNC-lab), som deles mellom Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, og Psykologisk institutt.
En ny MR-skanner er den aller største investeringen. I tillegg til MR-skanneren blir det en nevropsykologisk testlab, utstyr for funksjonell MR, en testlab for somatiske undersøkelser og en analyselab.
Forskergruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC), ledet av Anders Martin Fjell og Kristine Beate Walhovd, har sendt inn søknaden, i tett samarbeid med radiologisk avdeling og Intervensjonssenteret.
– Endelig får vi vår egen topp moderne forsknings-MR-skanner med en rekke tilhørende labfasiliteter. Det gjør livsløpsgruppen i stand til å løfte forskningen helt opp i verdenstoppen og posisjonere oss mot Horizon2020, ERC og SFF, sier Walhovd.
Øker kapasiteten
Det er allerede etablert et godt samarbeid med Intervensjonssenteret og radiologisk avdeling ved Rikshospitalet om bruk av MR skanner. I dag brukes fasilitetene ved Rikshospitalet en dag i uken, samt på ettermiddagstid og i helgene.
Det ivaretar bare en liten del av det samlede behovet instituttet har til skanningtimer nå, og behovet vil øke i takt med forskningsgruppenes ekspansjon.
I løpet av året planlegger LCBC å styrke gruppen med én førsteamanuensis. Gruppen har de siste to årene vokst til to professorer, tre postdoktorer, syv stipendiater og tre fulltidsengasjerte vitenskapelige assistenter.
Ett av de viktigste ankepunktene review-panelet hadde mot forrige SFF-søknad, i 2012, var at tilgangen til skanningressurser var uklar. Den samme innvendingen hadde NFR-komitéen som evaluerte norske forskningsmiljøer innen psykologi og psykiatri høsten 2011. Selv om de gav forskningsmiljøet karakteren Excellent, uttrykte de bekymringer for at tilgangen til skanningfasiliteter ikke var formelt på plass.
Styrker forskningsgruppen
Med HNC-laben kommer både labressurser og formaliteter på plass.
– Laben vil gi oss nødvendig stabilitet og større handlingsrom for gruppen vår. MR-skanneren vil skaffe oss dypere innsikt i menneskehjernens struktur og funksjon, finne sammenhenger med avansert kognisjon, fra fødsel til alderdom, mikro- til makrostruktur og normalfunksjon til patologi, sier Anders M. Fjell.
– Spesielt vil dette styrke det gode samarbeidet vi allerede har med OUS, understreker han.
Testlaben, som i søknaden benevnes Human NeuroCognitive lab zero-to-hundred – from microstructure to cognition (HNC-lab), inngår i et samarbeid med Rikshospitalet, radiologisk avdeling og Intervensjonssenteret der. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, vil også bidra med betydelig tilleggsfinansiering, fordi en ny skanner har et kostnadsanslag på rundt 20 millioner kroner.
Derfor får LCBC det desidert største enkeltbeløpet (14 millioner) til forskningsinfrastruktur, som universitetet deler ut til en forskergruppe i år.
Moderniserer videolabene
Et annet prosjekt, som PSI deltar i, har også fått infrastrukturmidler i år. Det er samarbeidsprosjektet eVIR. Prosjektsøker er Utdanningsviteskapelig fakultet (UV), men både NSD og USIT, ved siden av PSI, er involverte i prosjektet.
Tor Endestad er PSIs mann i videoprosjektet eVIR.
Førsteamanuensis Tor Endestad er instituttets mann i eVIR.
– Tildelingen skal benyttes til å bygge ut infrastruktur for innholdssensitiv videobasert forskning, sier han.
Det betyr at PSI får en rekke opptaksrom i de eksisterende laboratoriene for klinikk og utviklingspsykologisk forskning. USIT vil drifte en lagrings- og analyseenhet, som skal inneholde verktøy for indeksering, samt et analyseverktøy for forskningsarbeid med sensitive videodata.
– Prosjektet kommer til å få stor betydning for utvikling av kompetanse på videobasert forskning ved instituttet, både teknisk kompetanse til å håndtere og analysere sanntidsdata og metodekompetanse i design og analyse av slike data, forteller han.
Men tanken er at denne kompetansen skal komme flere forskere til gode, ikke bare ved PSI.
– Ambisjonen på sikt er å etablere en nasjonal kompetansestruktur på denne typen forskning. Derfor har prosjektet også som mål å utvikle metoder for bedre utnyttelse av kvalitative datasett, legger han til.
I tildelingsbrevet får eVIR Oslo Videolabs 4.6 millioner kroner av forskningsinfrastrukturutvalget.
