Ved egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring.
- Du kan bruke egenmelding:
- Når du har arbeidet ved UiO i minst to måneder.
- Når du er borte fra jobben i minst én hel dag.
Merk: Når du er syk i mindre enn en hel dag, registrerer du tiden du har jobbet som regulær arbeidstid og tiden du har hatt sykefravær som arbeidstid med fraværs-/fremmøtetype Syk del av dag i selvbetjeningsportalen, se veiledning (dfo.no). - I opp til 8 kalenderdager i løpet av 16 kalenderdager.
- I tilsammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.
- Du kan imidlertid ikke bruke egenmelding:.
- Før du har vært minst 16 kalenderdager på jobb etter 8 egenmeldingsdager.
- Før du har vært minst 1 dag på jobb etter fravær med legeerklæring på under 16 kalenderdager.
- Når du er gradert sykmeldt.
- Før du har vært minst 16 kalenderdager på jobb etter fravær over 16 kalenderdager.
- Før du har vært minst 1 måned på jobb etter å ha vært i foreldrepermisjon.
- Før du har vært minst 2 måneder på jobb etter annen type permisjon.
- Når du er i permisjon uten lønn.
- Når du avvikler ferie. Les mer om sykdom og ferie.
- Når du mottar arbeidsavklaringspenger.
- Også som deltidsansatt kan du bruke egenmelding
Men siden egenmelding kun kan benyttes for hele arbeidsdager, beregnes egenmeldingsperioden for deltidsansatte etter spesielle regler. - Egenmelding skal registreres i selvbetjeningsportalen
- Arbeidsrelatert fravær: Når du registrerer egenmelding i selvbetjeningsportalen, vil du bli bedt om å oppgi om fraværet er arbeidsrelatert eller ikke. Arbeidsrelatert fravær brukes hvis du mener fraværet kan skyldes fysiske og/eller psykososiale forhold på arbeidsplassen. Hvis du registrerer fraværet som arbeidsrelatert, vil din leder ta kontakt med deg om eventuelle tilretteleggingsbehov og hvordan nye arbeidsrelaterte fravær kan forebygges.
- Timelønnede ansatte som ikke har tilgang til selvbetjeningsportalen
Det er egne rutiner for personer på timeskontrakt.
Ved sykmelding
- Du har plikt til å oppsøke lege og skaffe sykmelding dersom fraværet varer utover egenmeldingsdagene.
- Du skal levere digital sykmelding. Dersom dette ikke er mulig, leverer du sykmelding på papir.
Ved barns/barnepassers sykdom
Når ditt barn eller dets barnepasser er syk, har du krav på omsorgspermisjon.
Rett til lønn under sykdom
- For å ha rett til lønn under sykdom, må du ha tiltrådt stillingen ved UiO, dvs. fysisk å ha møtt fram på arbeidsplassen.
- Du vil få utbetalt vanlig lønn i den perioden du er sykmeldt. UiO krever refusjon av sykepengene fra NAV.
- Retten til full lønn ved sykdom opphører når du har mottatt sykepenger i tilsammen 248 dager i løpet av de siste 3 årene. I denne sammenhengen regnes delvis sykefravær som helt sykefravær.
- Etter å ha brukt opp sykepengerettigheten, må du være på arbeid i 26 uker for å opparbeide nye rettigheter.
Oppfølging
IA-avtalen understreker betydningen av et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. Alle involverte aktører har klart definerte oppgaver i oppfølgingsarbeidet.
Les mer om:
Tilrettelegging
Med tilrettelegging på arbeidsplassen kan mange sykmeldinger unngås eller kortes ned. For å komme fram til egnede tilretteleggingstiltak, er det en forutsetning at arbeidsgiver og arbeidstaker er i dialog om løsningsmuligheter.
- Situasjoner der det kan være aktuelt med tilrettelegging
- for å forebygge sykmelding
- som alternativ til sykmelding
- for å bidra til at du kan delta i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding
- for å sikre en god overgang fra en fraværsperiode tilbake til jobb
- Ansvar for tilrettelegging
- Arbeidsgiver skal tidligst mulig legge til rette for at den sykmeldte kan være i arbeid.
- Arbeidsgiver og arbeidstaker skal føre en åpen dialog om løsningsmuligheter.
- Bedriftshelsetjenesten, verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner kan bistå med råd og veiledning.
- Arbeidstakerens medvirkningsplikt
- Det forutsettes at arbeidstakeren medvirker i tilretteleggingsarbeidet og opplyser om sin arbeidsevne.
- Dersom arbeidstaker «uten rimelig grunn» vegrer seg mot å samarbeide med arbeidsgiver om tilrettelegging, kan dette få flere konsekvenser. Passivitet fra arbeidstakers side vil kunne redusere tilretteleggingspliktens omfang.
- Eksempler på tilretteleggingstiltak
Valg av tilretteleggingstiltak må alltid vurderes individuelt og avklares med nærmeste leder i hvert enkelt tilfelle. Her er noen eksempler:- Endring av rutiner eller arbeidsfordeling
- Endring av arbeidstid
- Konkretisering og/eller endring av arbeidsoppgaver
- Opplæring eller omskolering
- Endring av ansvars- og myndighetsforhold
- Tekniske hjelpemidler
- Regulerbar arbeidshøyde
- Tilpasning av maskiner
- Fysisk tilpasning og bygningsmessige endringer
- Hjemmekontor
- Grep som gjelder organisatoriske og psykososiale forhold på arbeidsplassen
Postdoktorer og stipendiater
- For postdoktorer og stipendiater gjelder de ovennevnte rettigheter og plikter ved sykdom på samme måte som for øvrige ansatte.
- Ved sykefravær forlenges ansettelsesperioden til postdoktorer og stipendiater tilsvarende sykefraværsperioden, jf. Retningslinjer for ansettelse i postdoktor- og stipendiatstillinger ved UiO Pkt. 14.