Deling av data i løpet av prosjektperioden
Hvis medlemmer av forskergruppen andre enn deg selv ønsker å få tilgang til dataene, kan de få det ved hjelp av lagringsløsningen du har valgt for prosjektet (f.eks. ved å velge UiO OneDrive kan du dele utvalgte mapper med gruppemedlemmene. Det samme kan du gjøre i TSD, og Educloud også, men der må IT opprette mappen og gi tilgang spesifikt til de som skal ha det). Dette vil variere fra løsning til løsning, og noen ganger vil det bety at du må kontakte din lokale IT-støtte. For mer informasjon om hver av de ulike løsningene, se UiOs nettside om lagring og samarbeid.
Noen ganger vil det være nødvendig å sende eller overføre filer, i stedet for å gi tilgang til en lagringsløsning. I slike tilfeller kan du vurdere å benytte deg av FileSender, som kan overføre filer på opp til 1000GB.
Husk at det er klassifiseringen av dataene dine som bestemmer hvilke løsninger du skal velge når det gjelder lagring og deling. For mer informasjon om dette, se siden vår om dataklassifisering og lagring.
Forskningsprosjekter med eksterne samarbeidspartnere
Prosjekter med eksterne samarbeidspartnere som skal behandle personopplysninger må inngå lovfestede avtaler, som regulerer behandlingen, overføringen og delingen av personopplysninger. Mer informasjon om hvordan personopplysninger skal håndteres finner du her.
UiO har utviklet standardiserte maler for noen av disse avtalene (på norsk og engelsk).
Deling av data etter at prosjektet er avsluttet
Når prosjektet ditt er ferdig, kan du bevare dataene dine ved å plassere de i et dataarkiv (dvs. et oppbevaringssted for data), publisere de sammen med artikkelen din, eller skrive en separat dataartikkel. Som utgangspunktet bør all data som er belegg eller grunnlagsmateriale for forskning arkiveres i tråd UiOs Politikk og retningslinjer for forskningsdatahåndtering som også følger FAIR-prinsippene.
Les mer om de ulike alternativene du har for arkivering av data på UiOs sider om data arkivering.
Hvilke data bør jeg bevare
-
Har dataene dine verdi for forskningsfeltet og kan de potensielt gjenbrukes? For eksempel, er de unike og nye? Her er det viktig å merke seg at ulike typer nye datasett kan ha stor verdi for andre forskere.
-
Hvis forskningen din involverer mennesker: Er dataene dine anonymisert (dvs. informasjonen kan ikke på noen måte knyttes til forskningssubjektet), eller de kan anonymiseres, slik at de kan deles i tråd med gjeldende reguleringer for databeskyttelse, eller har du fått eksplitt tillatelse fra forskningssubjektene til å dele personopplysninger som kan knyttes til dem?
-
Er det praktisk å arkivere dataene dine, basert på størrelse og skala vs. potensielle kostnader ved å lagre dem over tid? Her er det viktig å merke seg at slike praktiske aspekter blir mindre viktige jo mer unike, nyskapende og av generell verdi for feltet datasettet er.
Merk deg at alle disse punktene også gjelder for metadata. Hvis, for eksempel, datasettet ditt av en eller annen grunn ikke kan deles (av personvernhensyn), kan du likevel arkivere prosjektets metadata (beskrivelser av datasett, datapunkter, eller variabler). Du kan også informere om hvordan en forsker kan søke om tilgang til datasettet.
En tommelfingerregel er at alle artikler bør publiseres med supplerende data. Dette er også i ferd med å bli en standard hos mange tidsskrifter. Vær oppmerksom på at du velger en passende lisens.
Hvordan klargjør jeg dataene mine for arkivering?
De fleste datasett krever noe klargjøring før de kan arkiveres og deles. Husk at andre forskere med tilgang til dataene, men som ikke er involvert i prosjektet ditt, må forstå hva datasettene inneholder. Forsikre deg om at dataene er godt organisert og dokumentert. I tillegg:
-
Velg formater som er tilgjengelige, patentfrie og åpne (du kan finne eksempler på foretrukne arkivbare filformater her.
-
Reduser kompleksitet og størrelse ved pakke like filer i en ZIP-fil (som også gjør det lettere å laste opp og ned)
-
Sjekk størrelsesbegrensninger (har arkivet noen restriksjoner når det gjelder filstørrelse?)
Du finner et eksempel på hva som kan kreves i forkant av arkivering på DataverseNO sin arkiveringsguide.
Hva er fordelene med å dele og publisere data?
Det er mange ulike grunner til at det er fordelaktig å dele og arkivere data – ut over at det samsvarer med krav som stilles av utgivere og finansiører.
Deling av data:
-
Gjør forskningen mer robust og troverdig, fordi man hindrer datamanipulasjon og svindel
-
Minimerer forekomst av dataduplikasjon, der ulike forskergrupper samler inn samme data
-
Øker graden av vitenskapelig transparens (ved at forskningen blir mer åpen) og reproduserbarhet (ved at andre forskere får anledning til å bruke dine data og reprodusere dine resultater)
-
Gjør din egen forskning mer synlig
-
Åpner for nye bruksområder for dataene og nye samarbeidskonstellasjoner med forskere over hele verden
Arkivering og deling av data bidrar til å gjøre forskningen mer åpen, styrker kvaliteten og gjør den mer synlig.
Lurer du på noe?
Send gjerne en epost til: research-data@uio.no