Hva er et praksisemne?
Ved praksisopphold som intergrert del av graden inngår studenten i det daglige arbeidet i en organisasjon eller virksomhet i en angitt tidsperiode. Arbeidsoppgavene skal være varierte, utfordrende og gi innsikt i de krav til kompetanser arbeidsstedet stiller. Arbeidsforholdet godkjennes av institutt/program og reguleres gjennom en kontrakt signert av alle tre parter (oppdragsgiver, student, institutt).
Målet er å gi studentene innsikt i og økt bevissthet omkring hvordan de kan bruke ferdigheter og kompetanser tilegnet gjennom studiet i en praktisk sammenheng, og hvilke kompetanser og ferdigheter arbeidslivet krever. Dette vil i neste omgang kunne lette overgangen fra studier til arbeidsliv ved at studentene raskere kommer ut i en relevant jobb.
Ved opprettelse av praksisemne må man tenke gjennom:
- Hvordan skal praksisemnet plasseres i studieløpet på program/studieretning? Det er vanlig å plassere praksisemner mot slutten av studieløpet, på bachelor som oftest i 6. semester, på master før masteroppgaveemnet.
- Størrelse/omfang på praksisemnet?
- Innenfor hvilke bransjer kan man tenkes å finne relevante samarbeidsparnere/hospiteringssteder? I bransjer hvor som erfaringsmessig rekrutterer fra programmet, eller i bransjer som man ønsker at skal bli kjent med kandidatenes kompetanser?
Tid til disposisjon
I tiden studenten har til disposisjon på emnet, inngår
- undervisning knyttet til hospiteringen
- skriftlige arbeider man gjør for oppdragsgiver
- arbeid med eksamensarbeider utover det man gjør for oppdragsgiversgiver
- deltagelse i den daglige virksomheten på oppdragsgivers arbeidssted
Avhengig av emenomfang fordeler tiden seg slik:
| 10 studiepoeng | 20 studiepoeng | 30 studiepoeng | |
|---|---|---|---|
| antall timer til disposisjon per uke | 13 timer 20 minutter | 26 timer 40 minutter | 40 timer |
| antall dager/uker til disposisjon per semester | 30-35 dager | 60-70 dager | 19-21 uker |
| hensynet til andre emner | Emnet må ta hensyn til andre emner som går parallelt. Selve hospiteringen bør derfor skje 1-3 dager i uka, ev. med noen spredte konsentrasjoner av inntil en ukes varighet. | Emnet behøver ikke ta hensyn til andre emner. | |
Plassering i studieløpet
Plassering av praksisemnet på bachelor:
- praksisemnet bør være plassert i 5. eller 6. semester av bachelorgraden
- praksisemnet kan være et alternativ til, og eventuelt erstatte bacheloroppgaveemnet
På master finnes følgende formater for og plasseringer av praksisemnet:
| Program: studieretning | 1. semester | 2. semester | 3. semester | 4. semester |
|---|---|---|---|---|
| Europeiske språk, Journalistikk, Medievitenskap | 30 sp emner | 30 sp praksisemne | 60 sp masteroppgave | |
| Asia- og Midtøsten-studier, Nordiske studier, Museologi og kulturarvstudier, Europeiske språk: studieretning tysk | 60 sp emner | 30 sp praksisemne | 30 sp masteroppgave | |
| Europeisk kultur, Klassiske språk | 30 sp emner | 10 sp praksisemne og 20 sp emner | 60 sp masteroppgave | |
| Modern International and Transnational History | 60 sp emner | 25 sp praksisemne og 5 sp emne | 30 sp masteroppgave | |
| Nordiske studier: Litteraturformidling | 60 sp emner | 10 sp praksisemne og 20 sp emner | 30 sp masteroppgave | |
| Arkeologi og konservering: studieretningene Gjenstandskonservering og Malerikonservering | 60 sp emner | 30 sp masteroppgave |
10 sp emne og |
|
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelor:
- opptak på gjeldende bachelorprogram/studieretning
- studenten må normalt ha avlagt minimum 60sp av fordypningsgruppen på program/studieretning før opptak
Master:
- opptak på gjeldende masterprogram/studieretning
- studenten må ha avlagt minimum 30sp emner innenfor graden før opptak til praksisemnet (på Nordiske studier og Middelalderstudier er kravet 60sp emner)
Kontrakt
Kontrakten som signeres av studenten, oppdragsgiveren og instituttet, regulerer pliktene de ulike partene påtar seg ved hospitering, og angir hvordan konflikter skal løses. Fakultetet har i samarbeid med UiOs jurister utarbeidet en standardkontrakt som skal brukes. Ved instituttet signerer normalt instituttleder eller undervisningsleder, mens en administrativ ansatt oppgis som kontaktperson.
Emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen er en juridisk bindende beskrivelse av de krav som stilles til studenten mht hva som forlanges av deltakelse i undervisning, av gjennomførte obligatoriske aktiviteter og av eksamensarbeider for å kunne bli sensurert. Emnebeskrivelsen for praksisemner fylles ut i henhold til HFs krav til emnebeskrivelser. Nedenfor følger presiseringer av enkelte punkter i emnebeskrivelsen.
Navn
Type praksis eller målgruppe må framgå av emnenavnet, f.eks.: "praksisplass i xxx", "hospitantemne i xxx", "praksisplass og prosjektarbeid i xxx", "prosjektarbeid i xxx".
Kode
Se emnekodestruktur ved HF.
Nivåplassering bacheloremner:
- 3xxx: avanserte emner som tilbys det tredje studieåret
Anbefalte siffer masteremner:
- 4900 (30sp emne)
- 4920 (20sp emne)
- 4910 (10sp emne)
Kort om emnet
Her angis hva studentene holder på med i løpet av emnet: I hva slags virksomhet hospiteringen skjer, i hvilket omfang hospiteringen skjer, og hva slags type arbeid studenten utfører for hospiteringstilbyder.
Hva lærer du?
Her angis hvilke ferdigheter, innsikter og kunnskaper studenten vil ha tilegnet seg gjennom hospiteringen og arbeidet med eksamensarbeidene, blant annet å kunne:
- karakterisere bransjen/virksomheten en er en del av
- redegjøre for og analysere sine funksjoner i denne
- reflektere over hva man har tilført arbeidsstedet i kraft av egne kompetanser og kvalifikasjoner
- redegjøre for hvordan oppholdet har endret eller utbygget disse kvalifikasjoner og kompetanser
Opptak og adgangsregulering
Opptaket til praksisemnene kan skje på ulike måter. De fleste oppdragsgivere forbeholder seg retten til selv å velge ut den/de aktulle studentene. Dersom oppdragsgiver er enig i at utvelgelse av hospitant/student gjøres av instituttet/emneansvarlig, kan instituttet bestemme plassering av hospitanter. Når opptaket foregår på denne måten, må emneansvarlig sørge for instituttet som juridisk ansvarlig, har fullt innblikk i prosessen rundt fordeling av studenter til oppdragsgiver.
Studenten kan ikke ha lønnet arbeid hos oppdragsgiver i samme periode som hospitantoppholdet varer.
Eksempler på opptaks- og søknadsrutiner:
| Emne: | Opptak: | Søknad: | Søknadsfrist: |
|---|---|---|---|
|
Internasjonalt prosjektsemester (AMS4900, EUS4900, JOUR4900) |
Opptaket er begrenset av antall hospitantplasser.
|
Søknaden, som går til oppdragsgiver, skal inneholde:
Søknad/cv/karakterutskrift på engelsk. |
Søknadsfrist UD-avtalen:
Studenter som selv finner relevant hospitantplass, må melde fra til adm. ansvarlig på eget institutt dersom de søker annen hospitantplass på egen hånd innen de samme frister, selv om tilsagn om hospitantplass ennå ikke er klart. |
| MEVIT3811 - Mediestudenter i arbeidslivet: praksisplass og prosjektarbeid (undervises hver vår) |
Studentene skal ikke selv skaffe seg praksisplass. Dette gjøres av IMK i samarbeid med arbeidsgivere etter undervisningsstart. Det er 12 plasser på emnet. Karakternivå og motivasjonsbrev teller med i opptak til emnet. |
|
Søknadsfrist:
|
Undervisning
Her angis gjennomført hospitering som en obligatorisk aktivitet for å få eksamensarbeidene sensurert. En annen type obligatorisk aktivitet kan være å skrive og publisere på sosiale medier, f.eks. på blogg.
Vurdering og eksamen
Vurderingsformene til rådighet er de samme som for vanlige emner, jvf. Normer for undervisning, pensum og vurdering på emner.
De vanligste vurderingsformene i praksisemner er semesteroppgave eller mappe. Semesteroppgaven og arbeidene i mappen er ofte identiske med arbeider studenten gjør for oppdragsgiveren. I tillegg til arbeidene studenten gjør for oppdragsgiver, kan studenten levere til sensur et refleksjonsnotat der det kort (1-3 sider) reflekteres over:
- forholdet mellom praksis og kunnskapen studenten har tilegnet seg gjennom programmets/studieretningens emner
- hva studenten kunne tilføre arbeidsstedet med sin kunnskap
- hvordan praksis har utviklet denne kunnskapen
Samlet sideantall for semesteroppgave/mappe følger normalt fakultetets vanlige normer: inntil 10, 20 og 30 sider for henholdsvis 10, 20 og 30 studiepoengs emner. Semesteroppgave og refleksjonsnotat utgjør en mappe. Innholdet i en mappe vurderes samlet uten vekting av enkeltdelene.
På praksisemner brukes enten karakterene bestått - ikke bestått, eller bokstavkarakterskalaen hvis det er mulig å differensiere mellom studentene slik at alle karakterene kan benyttes.
Det bør fremgå at kravene til arbeider som leveres til bedømmelse, vil være de vanlige akademiske kravene til eksamensarbeider og kan ligge høyere enn det arbeidsgiver har vært fornøyd med.