Fastsatt av prodekanen for studier 17. september 2009, endret 9. juni 2011, 28. september 2011, 23. mars 2023.
1. Generelt
En viktig kilde for å vurdere om emnebeskrivelser fungerer tilfredsstillende, er studenters tilbakemeldinger gjennom formelle evalueringer og uformelle henvendelser til lærere og administrasjon. Frafall, strykprosent, karakterfordeling og antall klager på sensur / formelle feil kan også gi en pekepinn på om emnet er riktig presentert, har egnede forkunnskapskrav og/eller riktig nivåplassering.
Enhetene er ansvarlige for at det foretas språkvask og/eller annen kontroll av at teksten i emnebeskrivelsene holder høy språklig kvalitet. Ved utarbeidelse av engelskspråklige emnebeskrivelser må man sikre at de vedtatte studieadministrative betegnelsene i UHRs termbase blir brukt.
Ordet kurs skal ikke brukes om emnet i emnebeskrivelsen. Kurs betegner utdanning som ikke gir studiepoeng, mens emne er den minste studiepoenggivende faglige enhet. I emnebeskrivelser brukes ordet emne bare for å betegne en slik faglig enhet. For å beskrive hva et emne er om, kan ord som tema brukes.
1.1 Forholdet mellom emnebeskrivelsene på nettet og Felles studentsystem
Emnebeskrivelsene opprettes og redigeres via applikasjonen Emneplanlegging på nett (EpN) og lagres i Felles studentsystem (FS). Tekstene og emneinformasjonen i emnebeskrivelsene i Vortex hentes dermed fra FS.
1.2 Språk
Dersom et emne gis på norsk, kan emnebeskrivelsen være på bokmål eller nynorsk. For emner som tilbys på engelsk, skal emnebeskrivelsen være på engelsk.
I EpN er det ulike tekstfelt for bokmål, nynorsk og engelsk for alle punktene i emnebeskrivelsen som skal fylles ut. Dersom man har emner som kan tilbys enten på norsk eller engelsk, bør man sørge for å skrive inn alle tekster i emnebeskrivelsen på både norsk og engelsk. For slike emner kan man lenke opp den engelske emnebeskrivelsen fra den norske og omvendt.
2. Gjennomgang av punktene i emnebeskrivelsen
2.1 Emnekode
Se oppskrift for hvordan emnekoder bygges opp ved HF.
2.2 Emnenavn
Emner som tilbys på norsk, skal ha emnenavn på bokmål, nynorsk og engelsk. Emner som bare tilbys på engelsk, skal kun ha engelsk emnenavn.
2.3 Kort om emnet
Her angis kort hva emnets faglige innhold/tema er. Beskrivelsen gis i form av hele setninger og skal være forståelig også for personer utenfor fagmiljøet. Formuleringene om innhold/tema kan gjenspeile pensum og hva det består av eller er om. Hvis pensumlitteraturen for eksempel er om den franske revolusjon, er emnets faglige innhold den franske revolusjon. Hvis noen aspekter vil vektlegges mer enn andre, kan det også angis her.
2.4 Hva lærer du?
Her angis læringsutbyttet fortrinnsvis som hvilke ferdigheter studenten har tilegnet seg eller hva studenten kan gjøre etter at emnet er avlagt, for eksempel:
- hvilke saksforhold/teorier studenten kan gjøre rede for
- hva studenten kan gjøre skriftlig/muntlig på/til/fra et fremmedspråk
- hvilke analyser studenten kan foreta
- hvilke teorier/metoder studenten kan bruke
Læringsutbytte kan formuleres enten som en løpende tekst eller ordnes som anslagsvis 3-5 kulepunkter.
Styrende for emnenes læringsutbytte er
- læringsutbyttet for emnegruppen(e) eller studieløpet emnet inngår i. Noen emner som for eksempel bacheloroppgaveemner kan ha læringsutbytte tettere knyttet til studieretningens eller programmets læringsutbytte enn til emnegruppen det inngår i.
- forutgående og følgende emner i samme disiplin (for eksempel grammatikk 1, 2, 3),
- nivåplassering: Emner over 1000-nivå bør generelt framstå som mer viderekomne eller avanserte enn emner på lavere nivåer med hensyn til hva studentene skal kunne når emnet er avlagt, siden slike emner forutsetter at man allerede har noe høyere utdanning bak seg.
Læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer skal henge sammen. Undervisning og pensum skal føre fram til læringsutbyttet, og vurderingsformen skal være egnet for å prøve kandidatene i graden av oppnåelse av læringsutbytte. Et nærliggende utgangspunkt for læringsutbytteformuleringer på emnenivå kan derfor være hva man ber studentene om å gjøre på kvalifiseringsoppgaver og eksamen. Det kan også opplyses om læringsutbytte som studentene tilegner seg gjennom læringsformene som brukes, men ikke svært generelle ferdigheter som kan sies å gjelde mange emner og som bedre uttrykkes på programnivå.
Se mer utførlig om dette på følgende nettside om læringsutbytter.
Alle studenter som består emnet, har oppnådd læringsutbyttet. Karakteren viser graden av oppnåelse i henhold til karakterbeskrivelsen.
2.5 Opptak og adgangsregulering
Her brukes fellestekster om at studenter må søke og få plass på undervisningen, samt muligheten for å søke opptak til studieprogram og ev. om å bli enkeltemnestudent. Hvis man har en grense for minste antall påmeldte for at emnet skal tilbys, må man opplyse om dette her.
For emner som kun tilbys til studenter som er tatt opp til et eller noen få bestemte programmer, må det være informasjon om dette. Dette vil gjelde for de fleste masteremner.
Hvis emnet har spesielle opptaksprosedyrer må det opplyses om er. Dette kan for eksempel være at:
- studentene må søke opptak til emnet via et eget nettskjema eller ved å sende e-post
- det er bestemte regler for hvem som kan få opptak til emnet eller hvordan de som søker opptak til emnet blir rangert
- det er egne søknadsfrister for emnet.
2.6 Forkunnskaper - obligatoriske og anbefalte
Forkunnskaper er de grader og emner man må ha tatt for å kunne få opptak til emnet. Krav om opptak til et bestemt program er ikke et forkunnskapskrav, men beskrives under Opptak og adgangsregulering.
Alle bacheloremner som forutsetter kunnskaper utover generell studiekompetanse, skal angi anbefalte eller obligatoriske forkunnskapskrav. Dette gjelder
- alle emner på 1000-nivå som forutsetter kunnskaper tilsvarende c-språk
- alle emner som forutsetter kunnskaper tilsvarende an(dre emner in)nen høyere utdanning, herunder alle emner på 2000- og 3000-nivå. Kravene kan være
- til kunnskaper tilsvarende dem man tilegner seg på bestemte emner
- til plassering i studieløpet (for eksempel anbefales emner på 3000-nivå lagt til siste studieår)
- om at et visst antall studiepoeng (evt. innen et visst fag/disiplin) er avlagt (dette bør av FS-tekniske grunner kun være et anbefalt krav).
Et emne kan spille ulik rolle i forskjellige emnegrupper. Studentene i en emnegruppe har andre emner innen samme fag/disiplin, mens studentene i en annen emnegruppe tar emnet som det eneste emnet innen dette faget/disiplinen. Et eksempel er dersom historieemner knyttet til et avgrenset geografisk område tilbys til både historie-, språk- og områdestudenter. Man må derfor se på alle emnegrupper der emnet skal inngå, før forkunnskapskravene formuleres.
2.7 Overlapp mot andre emner
Hvis man lager et nytt emne som innholds-/pensummessig helt eller delvis overlapper med eksisterende emne(r), må man se om eksisterende emne(r) allerede overlapper med andre emner. Alle kjente overlapp skal registreres i FS. Når emnebeskrivelser redigeres via EpN er det ikke mulig å legge inn fritekst om overlapp i emnebeskrivelsen, men denne informasjonen hentes i Vortex fra det som er registrert av overlapp for emnet i FS. Enhetene melder inn overlapp når et emne opprettes via EpN, og fakultetet sørger for at dette blir registrert i FS.
Overlapp settes normalt til 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng etter vanlige avrundingsregler. At to emner overlapper med hverandre, er i seg selv intet hinder for at studenter tar begge emnene, men de vil ikke få full studiepoengsuttelling for begge emnene.
På et emne der studentene i tillegg til fellespensum kan velge mellom flere mindre (sær)pensa om ulike tema, kan det være uhensiktsmessig at emnet overlapper med alle emner som har særpensaene som hovedtema. Studenten må da selv passe på at hun ikke velger et pensum/tema som overlapper med pensum på et emne hun har tatt eller vet hun kommer til å ta.
2.8 Undervisning
Det må angis hva slags undervisningsformer som brukes (forelesning, seminar, gruppe) fordelt på hvor mange (dobbelt)timer i hvilke deler av semesteret innenfor rammene fastsatt i Normer for undervisning, pensum og vurdering på emner ved HF.
Hvis det forventes deltakelse på seminarer/grupper i form av diskusjoner/samtaler/presentasjoner, bør studentene forberedes på dette.
Det kan også stå hva den undervisningsfrie delen av emnet består i og hvordan studentene skal bruke denne til å forberede seg til undervisningen, for eksempel at de må forberede et litterært verk til hver undervisningsøkt. Særlig på emnene som studentene møter i første studieår på universitetet (særlig på bachelor), er det viktig at det framgår at studiet omfatter mer enn deltakelse på undervisningen.
I lys av studenttilbakemeldinger anbefaler fakultetet at det særlig på bacheloremner som studentene møter det første året og på emner med seminar- og gruppeundervisning, også beskrives hvilken ikke-obligatorisk innsats som forventes i og utenom undervisningssituasjonen.
Obligatoriske aktiviteter og kvalifiseringsoppgaver
Under punktet Undervisning angis også obligatoriske aktiviteters og kvalifiseringsoppgavers art og omfang samt kravene for å få dem godkjent.
For at en obligatorisk aktivitet eller kvalifiseringsoppgave skal godkjennes, kan det stilles formelle og/eller faglige krav til aktiviteten/oppgaven.
- Formelle krav kan være at det for eksempel kreves et minste antall sider, bibliografi og referanser til den i teksten, et bestemt oppsett, kapittelinndeling, at hele oppgaven eller alle spørsmål er forsøkt besvart, at alle setninger er forsøkt oversatt og lignende.
- Faglige krav vil si at læreren bedømmer om aktiviteten/oppgaven tilfredsstiller faglige minstekrav.
Studentene må få vite hvilke formelle og/eller faglige krav som stilles for godkjenning enten i emnebeskrivelsen eller på semestersiden eller på annen måte før aktiviteten starter.
En obligatorisk aktivitet / kvalifiseringsoppgave er gyldig de to neste gangene emnet tilbys hvis ikke annet står i emnebeskrivelsen.
Hvordan opplyse om minstekrav til oppmøte på undervisning
Hvis undervisningen består av forelesninger og seminarer/grupper, kan man vurdere om et eventuelt krav til oppmøte skal gjelde samlet for begge typer undervisning, eller om oppmøtekravet bare skal gjelde for en av typene undervisning eller uttrykkes separat for begge. Angivelse av oppmøte felles for alle undervisningsformer, kan være uheldig hvis man anser at oppmøte på begge eller særlig en undervisningsform er ønskelig: Hvis det for eksempel er et samlet krav om minst 70 % oppmøte og undervisningen fordeler seg på 28 timer forelesninger og 28 timer seminarer, behøver en som møter opp på alle forelesningene, bare å møte opp på 12 av seminartimene.
På emner der det er vanlig at studenter fritas for eksempel for den praktiske delen av undervisningen fordi de behersker det praktiske fra før, bør man overveie å angi krav til oppmøte separat for henholdsvis forelesninger og seminarer/grupper.
Siden prosentangivelser av krav til oppmøte kan ende med tall med desimaler, kan man angi oppmøtekravet ikke med prosent, men med et absolutt tall. Krav om 70 % oppmøte
- på 42 timer undervisning kan angis som oppmøte minst 30 timer.
- på 28 timer undervisning kan angis som oppmøte minst 20 timer.
- på 20 timer undervisning kan angis som oppmøte minst 14 timer.
Hvis man angir minstekrav til oppmøte som timer og ikke prosent, slipper man problemer hvis antall undervisningstimer må endres, for eksempel på grunn av lærers sykdom.
2.9 Vurdering og eksamen
Man må angi hvilke vurderingsform(er) som vurderingsordningen består av, og bruke de navn på vurderingsformer som finnes i Normer for undervisning, pensum og vurdering på emner ved HF: skoleeksamen, hjemmeeksamen, semesteroppgave, mappe, masteroppgave, muntlig eksamen, prøveforelesning. Ønsker man å bruke andre betegnelser med hevd i fagmiljøet, kan dette skje med formuleringer som for eksempel semesteroppgave i form av et essay.
Hvis instituttet praktiserer at stryk på en del av eksamen medfører strykkarakter på hele emnet, skal instituttet ta med formuleringen:
- Alle eksamensdeler må være bestått i samme semester for at samlet karakter på emnet skal være bestått.
Karakterberegning
Dersom det inngår flere vurderingsformer i vurderingsordningen, skal det opplyses om vektingen mellom dem for utregning av endelig karakter. Ønsker man å vurdere flere komponenter samlet, brukes vurderingsordningen mappe.
Arbeidene som inngår i en mappe vurderes under ett og skal ikke vektes. Ingen enkeltarbeider i en mappe skal gis individuell karakter. Eventuell ikke-etterprøvbar muntlig prøve skjer samtidig med karakterfastsettelsen og justerer ikke en foreløpig karakter. Justerende muntlig eksamen er bare tillatt på masteroppgaveemner.
Eksamensspråk
Det er viktig å skille mellom språket i eksamensoppgaver og i eksamensbesvarelser, da det ikke er noe automatisk samsvar mellom disse.
Er emnebeskrivelsen på norsk, er det normale at oppgaven er på nynorsk/bokmål etter studentens valg og kan besvares på norsk, dansk eller svensk etter studentens forgodtbefinnende. Alt annet som gjelder likt for alle kandidater, må stå i emnebeskrivelsen, for eksempel
- hvis eksamensoppgaven ikke er på nynorsk/bokmål etter eksamenskandidatens valg, men på enten nynorsk eller bokmål eller et fremmedspråk når opplæring i språket er et læringsmål;
- hvis eksamensbesvarelsen
- skal være på enten nynorsk, bokmål eller et fremmedspråk når språket er et læringsmål,
- også kan være på engelsk eller et annet språk i tillegg til norsk, dansk og svensk
Er emnebeskrivelsen på engelsk, skal det alltid opplyses om språket i eksamensoppgaven og eksamensbesvarelsen.
Adgang til utsatt eller ny eksamen/vurdering
Det skal stå i emnebeskrivelsen hvis en semesteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, ikke kan leveres på nytt i bearbeidet form, jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 5.6 (6) Man kan skrive inn følgende fellestekst:
- En semesteroppgave eller tilsvarende som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
Det skal stå i emnebeskrivelsen til masteroppgaveemnene at en masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, ikke kan leveres på nytt i bearbeidet form, jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 5.6 (5). Man kan skrive inn følgende fellestekst:
- En masteroppgave som ikke er bestått, kan leveres på nytt bare én gang, og da innen avtalt tidspunkt og i bearbeidet form. En masteroppgave som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
3. Emnebeskrivelser for bestemte emnetyper
3.1 Heisemner
Heisemner er emner der undervisningen er felles for et bacheloremne og et masteremne (eventuelt med felles undervisning for et masteremne og et phd-emne).
Masteremnet forutsetter at studentene har en bachelorgrad, og det stilles derfor større krav til refleksjon, til formuleringsevne, til teoretisk og metodisk forståelse og til hva studenten har av faktakunnskaper. Bachelor- og masteremnet kan skille seg fra hverandre i læringsutbyttet, ved å ha forskjellig vurderingsform eller krav om forskjellig antall sider på semesteroppgaven. Masteremnet kan dessuten ha et større og/eller delvis annet, f.eks. mer teoretisk, pensum. Det må være tydelig i emnebeskrivelsene at bachelor- og masteremnet skiller seg fra hverandre.
At heisemnene overlapper med hverandre, er i seg selv intet hinder for at studenter tar begge emnene, men de vil kun få full studiepoengsuttelling for det første av emnene de består. Hvis en student tar eksamen i mastervarianten av et heisemne der bachelorvarianten allerede inngår i studentens bachelorgrad, kan ikke dette emnet inngå i mastergraden og studenten vil heller ikke få studiepoengsuttelling for masteremnet. Heisemner bør derfor ikke være obligatoriske i studieløp, hverken på bachelor eller master.
3.2 Robuste emner
Et robust emne er et emne som har et overordnet tema som for eksempel forfatterstudium, epokestudium eller aktuelt tema, men der det konkrete innholdet (forfatter, epoke, aktuelt tema) det undervises i veksler fra gang til gang.
Dersom studentene skal kunne ta flere temaer innenfor samme hovedtema i bachelor- eller mastergraden, må det opprettes flere robuste emner innenfor samme hovedtema, for eksempel forfatterstudium 1 og 2. I så fall er det viktig at det ikke blir overlapp mellom temaene i emne 1 og 2, og instituttet må derfor sørge for at samme tema ikke tilbys innenfor både emne 1 og emne 2, men at temaene holdes adskilt.
Det lagres semesterspesifikke emnebeskrivelser i Felles Studentsystem (FS), og man har derfor mulighet til å gjøre mindre endringer av tekstene i emnebeskrivelsene fra semester til semester. For robuste emner skal hoveddelen av den informasjonen som skrives i "Kort om emnet" være dekkende for alle de ulike temaene som gis, men man kan i tillegg legge inn noe semesterspesifikk informasjon som beskriver det konkrete temaet som behandles det aktuelle semesteret. Det bør i så fall framgå tydelig hvilket semester det konkrete temaet gjelder for. Det semesterspesifikke innholdet for emnet kan også legges inn på semestersidene.
Dersom man ønsker å kunne finne informasjon via emnebeskrivelsen om hva som har vært de ulike temaene for et robust emne for de ulike semestrene, kan man lage en slik oversikt utenfor emnebeskrivelsen. Den kan lagres i emnemappa i Vortex og lenkes opp i emnebeskrivelsen under punktet "Kort om emnet".
Læringsutbyttet for et robust emne skal være det samme for hele perioden emnet tilbys, og dette må dermed formuleres på en slik måte at det vil være dekkende for de ulike temaene som tilbys innenfor emnets hovedtema.
Dersom et institutt ønsker å tilby emner med temaer som vil variere så mye fra gang til gang at det er vanskelig å se at det er samme emne, bør ikke instituttet opprette dette som et robust emne men heller opprette et emne per tema som skal tilbys.