English version of this page

Lønnsforhandlinger



Sentralt oppgjør

Det holdes årlige lønnsforhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten. Dersom satsene for de ulike lønnstrinnene økes, så gjøres dette med virkningsdato 1. mai.

Årlige lokale lønnsforhandlinger (HTA pkt. 2.5.1)

I de sentrale forhandlingene settes det også av penger til et årlig lokalt lønnsoppgjør ved de ulike virksomhetene i Staten. Ved UiO møtes de lokale fagforeningene og ledelsen til forhandlinger om høsten.

Krav fremmes fra arbeidstakere via fagforeninger eller kan eventuelt tas opp med egen leder. Arbeidsgiver og fagforeningene er likeverdige parter i forhandlingene, og det innebærer at de må bli enige før det kan foreligge et forhandlingsresultat. Det å fremme krav er dermed ikke ensbetydende med at lønnsopprykk innvilges.

Virkningsdatoen for oppgjøret vil variere fra år til år. Forhandlingene er hjemlet i Hovedtariffavtalen i staten, punkt 1.2.5.1 for Akademikerne (lovdata.no) og i Hovedtariffavtalen i staten, punkt 2.2.5.1 for LO Stat, Unio og YS Stat (lovdata.no)

Lønnsforhandlinger på særlig grunnlag (HTA pkt. 2.5.3)

Det kan føres lønnsforhandlinger på ulike særgrunnlag utenom den årlige runden hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 1.2.5.3 for Akademikerne (lovdata.no) og i Hovedtariffavtalens punkt 2.2.5.3 for LO Stat, Unio og YS Stat (lovdata.no). Også slike krav kan kanaliseres gjennom egen fagforening, eller det er arbeidsgiver som fremmer kravet. Disse forhandlinger foregår vanligvis 5-6 ganger i året.

For 2018 er følgende datoer satt av til lønnsforhandlinger på særlig grunnlag:

  • Vår: 15. februar, 26. april, 7. juni
  • Høst: 6. september, 6. desember

Arbeidsgiver sender inn sine krav til Avdeling for personalstøtte 14 dager i forkant av forhandlingene.

De viktigste grunnlag er:

  • Vesentlige endringer av arbeidstakeres oppgaver
    Kravet må være dokumentert slik at det er mulig å måle endringene. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt mer enn tidligere, og at de nye oppgavene ligger på et høyere nivå.
  • Problemer med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft
    Hvis lønnskravet er begrunnet i rekrutteringshensyn, må det dokumenteres at det er en reell risiko for å miste spesielt verdifull kompetanse. Eksempel er tilbud om annen ekstern jobb, men hjemmelen kan også brukes i tilfeller hvor det ikke foreligger et reelt tilbud. Merk: Ved tilbud om jobb annet sted ved UiO brukes ikke denne hjemmelen. UiO er én virksomhet og skal ikke konkurrere med seg selv.
  • Arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats
    Med begrepet "ekstraordinær" menes innsats langt utover det en ville kunne forvente i vedkommendes stilling. Det skal også være en del av arbeidsoppgavene tillagt stillingen og ikke oppdrag og verv den ansatte har påtatt seg utenfor UiO.

Lønnsvurdering i første ansettelsesår og ved overgang til fast stilling

Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter tilsetting, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny. Vurderingen må ligge innenfor den lønnsrammen eller det lønnsspenn som gjelder for den aktuelle stillingskoden. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 1.2.5.5 for Akademikerne (lovdata.no) og i Hovedtariffavtalens punkt 2.2.5.5 for LO Stat, Unio og YS Stat (lovdata.no).

Lønnssamtale

  • Arbeidstaker har rett til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 3 pkt. 5 (lovdata.no).
  • Ledere bør i samtalen orientere den ansatte om enhetens og virksomhetens mål og utfordringer. Videre bør leder orientere om hva som forventes av medarbeideren og hva som er virksomhetens lønnspolitikk. Den ansatte kan i samtalen gi uttrykk for sine forventninger i denne sammenheng.
  • Samtalen er ikke forhandlinger om lønn. Innføring av slike samtaler endrer ikke den eksisterende forhandlingsordning som er nedfelt i hovedtariffavtalene, men vil bidra til at partene lokalt kan forhandle ut fra mer kunnskap om den enkelte ansatte. Arbeidsgiver avgjør når slike samtaler skal avholdes.

Utbetaling etter lønnsopprykk

Ny lønn etter ansiennitetsopprykk

Lønnssystemet skal gi ny lønn automatisk fra dato for ansiennitetsopprykk. Slike opprykk gis bare til personer som har stillinger med såkalt lønnsstige.

Utbetaling etter sentrale forhandlinger

Virkningsdato  for hovedoppgjøret (endringer i A-tabellen) er 1. mai. Resultatet foreligger sjelden i tide til å bli med på lønnsutbetalingen i mai. Ny lønn og etterbetaling betales så snart resultatet er registrert i lønnssystemet.

Utbetaling etter personlig opprykk

Dette foretas fortløpende når Seksjon for lønn mottar melding om stillings-/lønnsendring.

Etterbetaling for tidligere år

Når en lønnsjustering gjelder foregående år, typisk ved kompetanseopprykk til professor, vil hele betalingen bli innberettet til Skattedirektoratet på inneværende års likning. Ved store lønnsøkninger og etterbetaling langt tilbake i tid bør man vurdere å søke om endring av ditt skattekort (skatteetaten.no).
 

Publisert 12. mai 2015 12:56 - Sist endret 29. juni 2018 09:10