Sentralt oppgjør
Det holdes årlige lønnsforhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten. Dersom satsene for de ulike lønnstrinnene økes, så gjøres dette med virkningsdato 1. mai. Fra 1. mai 2023 gjelder a-tabellen bare for medlemmer av LO Stat og YS Stat.
Les mer om implementering av det sentrale oppgjøret 2023 her.
Årlige lokale lønnsforhandlinger (HTA pkt. 2.5.1)
I de sentrale forhandlingene settes det også av penger til et årlig lokalt lønnsoppgjør ved de ulike virksomhetene i Staten. Ved UiO møtes de lokale fagforeningene og ledelsen til forhandlinger om høsten.
Krav fremmes fra arbeidstakere via fagforeninger eller kan eventuelt tas opp med egen leder. Arbeidsgiver og fagforeningene er likeverdige parter i forhandlingene, og det innebærer at de må bli enige før det kan foreligge et forhandlingsresultat. Det å fremme krav er dermed ikke ensbetydende med at lønnsopprykk innvilges.
Virkningsdatoen for oppgjøret vil variere fra år til år. Forhandlingene er hjemlet i Hovedtariffavtalen i staten, punkt 2.5.1.
Les mer om lokale forhandlinger.
Lønnsforhandlinger på særlig grunnlag (HTA pkt. 2.5.3)
Det kan føres lønnsforhandlinger på ulike særgrunnlag utenom den årlige runden hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.3. Også slike krav kan kanaliseres gjennom egen fagforening, eller det er arbeidsgiver som fremmer kravet. Disse forhandlinger foregår vanligvis 5-6 ganger i året. Arbeidstaker skal tilbys en årlig lønnssamtale.
For 2024 er følgende datoer satt av til lønnsforhandlinger på særlig grunnlag:
- Vår: 1. februar, 21. mars, 13. juni
- Høst: 12. september, 28. november
Arbeidsgiver sender inn sine krav til Avdeling for organisasjon og personal 16 dager i forkant av forhandlingene. Oppfølgingen av resultatene fra forhandlingene bør gjøres av forhandlingsleder, sammen med nærmeste leder, som må gi tilbakemelding til sine ansatte.
De viktigste grunnlag er:
- Vesentlige endringer av arbeidstakeres oppgaver
Kravet må være dokumentert slik at det er mulig å måle endringene. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt mer enn tidligere, og at de nye oppgavene ligger på et høyere nivå. - Problemer med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft
Hvis lønnskravet er begrunnet i rekrutteringshensyn, må det dokumenteres at det er en reell risiko for å miste spesielt verdifull kompetanse. Eksempel er tilbud om annen ekstern jobb, men hjemmelen kan også brukes i tilfeller hvor det ikke foreligger et reelt tilbud. Merk: Ved tilbud om jobb annet sted ved UiO brukes ikke denne hjemmelen. UiO er én virksomhet og skal ikke konkurrere med seg selv. - Arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats
Med begrepet "ekstraordinær" menes innsats langt utover det en ville kunne forvente i vedkommendes stilling. Det skal også være en del av arbeidsoppgavene tillagt stillingen og ikke oppdrag og verv den ansatte har påtatt seg utenfor UiO.
Lønnsvurdering i første ansettelsesår og ved overgang til fast stilling
Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny. Dette skal gjøres etter dialog med den ansatte. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.5 nr. 3.
Lønnsvurdering etter ulønnet permisjon
Arbeidstaker som har vært i 100 % ulønnet permisjon i mer enn en måned skal vurderes lønnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntredelse. Dette skal drøftes med tillitsvalgte i henhold til gjeldende rutine. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.5 nr. 4.
Lønnssamtale
- Arbeidstaker skal tilbys en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser nr 3 § 5.
- Ledere bør i samtalen orientere den ansatte om enhetens og virksomhetens mål og utfordringer. Videre bør leder orientere om hva som forventes av medarbeideren og hva som er virksomhetens lønnspolitikk. Den ansatte kan i samtalen gi uttrykk for sine forventninger i denne sammenheng.
- Samtalen er ikke forhandlinger om lønn. Innføring av slike samtaler endrer ikke den eksisterende forhandlingsordning som er nedfelt i hovedtariffavtalene, men vil bidra til at partene lokalt kan forhandle ut fra mer kunnskap om den enkelte ansatte. Arbeidsgiver avgjør når slike samtaler skal avholdes.
Utbetaling etter lønnsopprykk
Ny lønn etter ansiennitetsopprykk
Lønnssystemet skal gi ny lønn automatisk fra dato for ansiennitetsopprykk. Slike opprykk gis bare til personer som har stillinger med lønnsstige.
Utbetaling etter sentrale forhandlinger
Når det gis sentrale tillegg i forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og KDD er virkningsdato 1. mai. Resultatet foreligger sjelden i tide til å bli med på lønnsutbetalingen i mai. Ny lønn og etterbetaling betales så snart resultatet er registrert i lønnssystemet.
Utbetaling etter personlig opprykk
Dette foretas fortløpende når Seksjon for lønn mottar melding om stillings-/lønnsendring.
Etterbetaling for tidligere år
Når en lønnsjustering gjelder foregående år, typisk ved kompetanseopprykk til professor, vil hele betalingen bli innberettet til Skattedirektoratet på inneværende års likning. Ved store lønnsøkninger og etterbetaling langt tilbake i tid bør man vurdere å søke om endring av ditt skattekort (skatteetaten.no).