English version of this page

Normer for undervisning, pensum og vurdering på emner

Når instituttene godkjenner emner, forutsetter fakultetet at emnene er innenfor normene. Ellers må instituttene søke fakultetet om godkjenning i ePhorte. Etter tabellene omtales mer utførlig: I. Prinsipper og målsettinger for normering, II. Beskrivelse av undervisningsformer, III. Beskrivelse av pensumtyper, IV. Beskrivelse av vurderingsformer, V. Beskrivelse av emnetyper.

Vedtatt av prodekanen for studier 14. mars 2008, endret 3. mai 2011, 21. november 2011, 2. februar 2018.

1. Kunnskapsemner på 10 studiepoeng

a) Kunnskapsemne med sluttvurdering

undervisning Som minimum skal det undervises 28 timer. Alle emner skal sikre at studentene får studentaktive undervisningsformer i form av f.eks. seminar eller gruppe inkludert i dette timeantallet. Omfanget av studentaktiviteter, også utover eventuelle obligatoriske aktiviteter/kvalifiseringsoppgaver, må framgå av emnebeskrivelsene.
pensum Se kap. III. Beskrivelse av pensumtyper.
vurdering Mulige vurderingsformer:
  • skoleeksamen på maksimum 4 timer
  • hjemmeeksamen over en periode på 72-78 timer mellom oppgavens utlevering og besvarelsens innlevering
  • muntlig eksamen (prøve/presentasjon) med selvstendig karakter

b) Kunnskapsemne med integrert vurdering

undervisning Som minimum skal det undervises 20 timer. Alle emner skal sikre at studentene får studentaktive undervisningsformer i form av f.eks. seminar eller gruppe inkludert i dette timeantallet. Studentenes skriveprosess (semesteroppgave, prosjektarbeid, mappe) vil være en vesentlig del av undervisningsopplegget. Omfanget av studentaktiviteter, også utover eventuelle obligatoriske aktiviteter/kvalifiseringsoppgaver, må framgå av emnebeskrivelsene.
pensum Se kap. III. Beskrivelse av pensumtyper.
vurdering Mulige vurderingsformer:
  • semesteroppgave med et omfang på maks 15 sider (à 2300 tegn uten mellomrom) 
  • mappe med flere mindre arbeider. I en mappe justeres omfanget av delarbeidene proporsjonalt med arbeidsmengden forbundet med hver del. Den samlede arbeidsmengden i mappen skal ikke overstige en 15 siders semesteroppgave.

c) Kunnskapsemne med integrert og sluttvurdering

undervisning Inneholder et kunnskapsemne integrert vurdering som eksamensdel, regnes emnet som kunnskapsemne med integrert vurdering mht. undervisningsomfang.

2. Ferdighetsemner på 10 studiepoeng

a) Ferdighetsemner innen fremmedspråkfagene

undervisning Som minimum undervises det 42 timer. Alle emner skal sikre at studentene får studentaktive undervisningsformer i form av seminar eller gruppe inkludert i dette timeantallet.
Undervisningen skal inneholde obligatoriske aktiviteter/kvalifiseringsoppgaver.
pensum Se kap. III. Beskrivelse av pensumtyper.
vurdering Mulige vurderingsformer:
  • skriftlig skoleeksamen på maksimum 4 timer
  • muntlig eksamen med selvstendig karakter

b) Ferdighetsemner innen andre fagområder

undervisning Selv om det lar seg formulere felles læringsmål for denne emnetypen, medfører emnenes konkrete innhold at variasjonen i undervisnings- og vurderingsformer blir stor. Det er derfor ikke felles normer for denne emnetypen. Prinsippene og målsetningen for normeringen gjelder imidlertid også her, og det må framgå av emnebeskrivelsen at det er tatt hensyn til disse prinsippene. Undervisningen kan inneholde obligatoriske aktiviteter/kvalifiseringsoppgaver.
pensum
vurdering

3. Veiledet lesing på 10 studiepoeng (på 3000- og 4000-nivå)

undervisning Omfanget av og formen for veiledning må bestemmes av emnets innhold og læringsmål. Veiledning og/eller eventuelle obligatoriske aktiviteter bør spres utover semesteret for å sikre jevn beskjeftigelse med emnet. Veiledet lesning kan samlet ikke utgjøre mer enn 10 sp i en bachelorgrad og 20 sp i en mastergrad.
pensum Se kap. III. Beskrivelse av pensumtyper.
vurdering Alle vurderingsformer kan brukes. Brukes sluttvurdering, må studentene forberedes på eksamensformen i undervisningen/veiledningen.

 4. Masteroppgaveemne

undervisning Det knyttes ikke annen undervisning til dette emnet enn veiledning og eventuelt kvalifiseringsoppgave som deltakelse på et mindre oppgaveseminar og/eller muntlig framlegg.
pensum  Litteratur knyttet til temaet for masteroppgaven.
vurdering  Et selvstendig arbeid på maksimalt 50 sider (à 2300 tegn uten mellomrom) for 30 studiepoengs emner eller maksimalt 100 sider for 60 studiepoengs emner.

5. Prinsipper for bruk av normene ved emner på 5 og 20 studiepoeng

undervisning På 5 studiepoengs emner halveres minstekravet til undervisningsomfang.
På 20 studiepoengs emner skal omfanget av undervisning økes, men med rom for pedagogisk velfunderte variasjoner slik at f.eks. den økte arbeidsinnsatsen i større grad går på praksiskomponenter, øvelse i prosjektarbeid, økt pensum, tid brukt på eksamensarbeider o.l.
pensum Pensumomfang henholdsvis halveres og dobles etter hovedprinsippet om at pensumomfang reguleres av tiden til disposisjon innenfor rammen av emnets samlede aktiviteter. Se kap. III. Beskrivelse av pensumtyper.
vurdering På 5 studiepoengs emner halveres antall sider på semesteroppgaver og i mapper. Ellers gjelder normene for 10 studiepoengs emner.
På 20 studiepoengs emner kan antall sider på semesteroppgaver og i mapper dobles.Eksamensordningen kan bestå av inntil to eksamensdeler, hvorav en kan være 4 timers skoleeksamen.

6. Emner med praksis

HF tilbyr to typer emner med praksis, som begge har egne nettsider med råd og normering:

a) Praksisemner på HFs studieprogrammer

b) Fagemner med praksis på Lektorprogrammet

I. Prinsipper og målsettinger for normering

  1. Full utnyttelse av studieåret. Studieåret er på 40 uker. Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500 til 1800 timer pr år for heltidsstudenter fordelt på organiserte læringsaktiviteter, selvstudium og eksamensforberedelser. Dette innebærer at en fulltidsstudent med oppgitt arbeidsomfang/arbeidsinnsats normalt skal kunne oppnå læringsutbytte og fullføre på normert tid. Emnebeskrivelsene skal vise hvordan studentene er aktivisert med undervisning, oppgavearbeid og selvstudium slik at det fyller hele denne tiden.
  2. Tett oppfølging av studentene. Bruk av undervisnings- og vurderingsformer som gir studentene fortløpende tilbakemelding om faglig framgang, bevirker at studentene jobber jevnt og aktivt med studiene gjennom hele semesteret. Muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider, individuelt og i grupper, skal sikre at studentene opparbeider kompetanse i faglig kommunikasjon, argumentasjon og samarbeid.
  3. Vurderingsformer med god læringseffekt. Vurderingsformer skal ha læringseffekt gjennom tilbakemeldinger om faglig framgang og en jevn arbeidsfordeling gjennom semesteret. Både integrert vurdering og sluttvurdering med kvalifisering ivaretar dette målet.
  4. God sammenheng mellom læringsmål, undervisning, pensum og vurdering. Emnebeskrivelsene må vise hvordan sammenhengen mellom disse ivaretas på en pedagogisk formålstjenlig måte. Muntlig eksamen bør først og fremst brukes der muntlige ferdigheter er et læringsmål, og ikke bare et rent instrument for kunnskapskontroll.
  5. Rimelig fordeling av arbeidsmengden mellom emnene. At emnene undervises parallelt, innebærer at fulltidsstudenten følger flere, vanligvis tre, emner samtidig. Det er derfor viktig at kravet til arbeidsinnsats på det enkelte emne er rimelig sett fra studentens ståsted. En større arbeidsinnsats enn emnestørrelsen tilsier, kan medføre at studentene ikke får gjennomført det antall studiepoeng de normalt skal avlegge i henhold til normert studieprogresjon. Normene for pensum og vurdering er derfor maksimumsnormer.
  6. Variasjon i undervisnings- og vurderingsformer. Studentene skal møte et variert utvalg av undervisnings- og vurderingsformer i løpet av studiene. Dette bør realiseres også innenfor de enkelte emnegrupper for eksempel slik at studentene på 2000- og 3000-nivå har semesteroppgaver, hjemmeeksamener eller mappe som vurderingsgrunnlag, mens skoleeksamen med kvalifisering i større grad benyttes på begynneremner på 1000-nivå.

II. Beskrivelse av undervisningsformer

De tre vanligste undervisningsformene er:

A) Forelesninger der faglærer f.eks. gir en gjennomgang av pensumlitteraturen med adgang til spørsmål og kommentarer til og fra salen. Forelesninger er alltid offentlige.

B) Studentaktive undervisningsformer (kan også omfatte nettsamlinger, flipped classroom (omvendt undervisning), rollespill og case-arbeid):

  1. Seminarundervisning som er en kombinasjon av pensumgjennomgang og studentaktiviteter og der slike aktiviteter spiller en framtredende rolle. For å sikre målsettingen om tettere oppfølging skal hvert seminar normalt ikke ha mer enn 25 aktive studenter til stede gjennom hele semesteret.
  2. Gruppeundervisning som består av studentøvelser ledet av lærer og uten elementer av tradisjonell forelesning. For å sikre målsettingen om tettere oppfølging skal hver gruppe normalt ikke ha mer enn 25 aktive studenter til stede gjennom hele semesteret.

III. Beskrivelse av pensumtyper

Et emne på 10 studiepoeng har til disposisjon en tredjedel av studentens arbeidstid i semesteret for deltakelse i undervisning og for egen læring. Tiden til disposisjon (dvs. fratrukket tiden brukt på undervisning og ev. praksis) bestemmer pensumets omfang. En tommelfingerregel er at pensum normalt ikke bør overskride 1000 sider på et 10 sp. emne. Det skilles mellom fire pensumtyper:

  • Allmennfaglige tekster gir oversikt over de empiriske områdene som faget beskjeftiger seg med. Leses allmennfaglige tekster på et fremmedspråk som et ledd i språklæringen, kan omfanget være som for teoretiske tekster.
  • Teoretiske tekster presenterer teorier og metoder som benyttes i analysen av det empiriske materialet, samt fagets grunnlagsproblemer og vitenskapsteori. Et teoretisk pensum vil som regel ha et mindre omfang enn et allmennfaglig pensum.
  • Kilde-/originaltekster utgjør en viktig pensumtype innen litteratur- og språkfagene, men også innen fag som filosofi, idéhistorie og religionshistorie. Omfanget av kilde-/originaltekster avhenger av hvor vanskelige tekstene er, om de er teoretiske eller litterære, og om de leses i oversettelse eller på originalspråket. Ved lesning av litterære tekster kan sidetallet overskride 1000.
  • Omfanget av pensum i digitale medier, f.eks. i form av video, podcast, nettsidetekster osv., må beregnes utfra tiden studentene forventes å bruke på å tilegne seg innholdet.

IV. Beskrivelse av vurderingsformer

I) Kvalifiseringsoppgave er en obligatorisk aktivitet som ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelsen og derfor heller ikke i eksamensordningen. Det dreier seg om mindre skriftlige eller muntlige oppgaver underveis av samme type som beskrevet under II) Vurdering/eksamen.

Slike oppgaver vurderes ikke med karakter, men gis godkjent eller ikke godkjent. Et visst antall kvalifiseringsoppgaver kan kreves godkjent for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen.

Kvalifiseringsoppgaver kan benyttes på emner med integrert vurdering og bør benyttes på emner med sluttvurdering.

På masteroppgaveemner kan man benytte kvalifiseringsoppgaver som deltakelse på et mindre oppgaveseminar og/eller muntlig framlegg.

Hver enkelt kvalifiseringsoppgave som kreves godkjent for å gå opp til eksamen på emnet, bør registreres separat i Felles Studentsystem slik at studentene får bedre oversikt i Studentweb. Samling av flere likeartede mindre oppgaver kan likevel registreres samlet. Ønsker man å bruke Inspera, må hver enkelt kvalifiseringsoppgave registreres separat.

Kvalifiseringsoppgave som intern prøve i klasserommet må foregå i undervisningstiden og kan ikke være digital på egne bærbare datamaskiner. Prøven kan ikke vare lenger enn 60 minutter slik at de som har rett på tilrettelegging i form av ekstra tid, normalt 30 minutter, kan fortsette prøven i andre undervisningstime. En slik prøve administreres av instituttet og kan ikke involvere eksamensvakter fra UiO sentralt eller fakultetet.

For mer detaljerte opplysninger om obligatoriske aktiviteter, se egen nettside.

II) Vurdering/eksamen er betegnelser på den prøving som ligger til grunn for karakterfastsettelse. Summen av de vurderingsformene man benytter på et emne, utgjør samlet sett emnets eksamensordning.

Flere av vurderingsformene nedenfor egner seg for gruppeeksamen. Se fakultetets nettside med råd og regler for samarbeid i team og gruppeeksamen.

Man kan på emner på 10 og 20 studiepoeng ha inntil to eksamensdeler med ulike vurderingsformer. Omfanget av hver eksamensdel må reduseres slik at summen av dem ikke omfatter en større arbeidsmengde enn ved én vurderingsform på emnet. Brukes to skriftlige vurderingsformer, skal samlet sideantall ikke være mer enn 15 på et 10 sp emne. Sideantallet kan fordeles på eksamensdelene i forhold til vektingen av delene.

På et 10 studiepoengsemne er eksempler på slik reduksjon:

  • Kombineres muntlig med en form for skriftlig eksamen, halveres sideomfanget av skriftlige eksamensarbeider, og skoleeksamen er på 2 timer.
  • Kombineres skoleeksamen med semesteroppgave eller hjemmeeksamen, er skoleeksamen på 2 timer, og sideomfanget av skriftlige hjemmearbeider halveres.

Skoleeksamen kan brukes bare en gang på et emne uansett sp-størrelse. Skoleeksamen legges til eksamensperioden ved semesterslutt.

    Inneholder et kunnskapsemne integrert vurdering som eksamensdel, regnes emnet som kunnskapsemne med integrert vurdering mht. undervisningsomfang.

    Hver eksamensdel må være vektet. Samlet karakter skal regnes ut automatisk i FS. Ingen eksamensdel kan vektes til mindre enn 30 % da en slik vekting knapt vil gi karakterutslag. Begge eksamensdeler må være bestått i samme semester for at samlet resultat skal være bestått.

    Karaktervektingstabell (pdf) (obs: to sider)

    a) Sluttvurdering

    Sluttvurdering vil si at studentene ikke får veiledning/tilbakemelding på eksamensarbeidet, og at eksamen vanligvis holdes etter at undervisningen er ferdig for semesteret.

    Skoleeksamen er en oppsummerende slutteksamen arrangert som en skriftlig prøve under anonymitet og med eksamensvakter. Den foregår til andre tidspunkter enn undervisningen. Maks lengde er 4 timer. Slike eksamener skal normalt være digitale og avholdes i UiOs egne lokaler for skoleeksamener.

    Muntlig eksamen skal telle som en selvstendig eksamen, enten alene eller som en vektet eksamensdel. Justerende muntlig er bare tillatt på masteroppgaveemner, og hele karakterskalaen kan benyttes ved justeringen. Ikke etterprøvbar muntlig eksamen krever to sensorer og er en ressurskrevende vurderingsform; man bør overveie om muntlig kompetanse kan prøves ved bruk av muntlig kvalifiseringsoppgave.

    Følgende varianter av muntlig eksamen kan benyttes:

    • Muntlig, ikke etterprøvbar eksamen er en dialogisk prøving av ferdigheter og/eller kunnskap av maksimalt 30 minutters varighet. Den er normalt offentlig og gjennomføres med to sensorer til stede.
    • Muntlig, etterprøvbar eksamen i språklaboratorium kan benyttes på ferdighetsemner. Dette er ikke en offentlig eksamen, og etterprøvbarheten gjør at det ikke er krav om to sensorer. Både taleferdigheter og auditiv forståelse kan testes. Studentenes tale tas opp og vurderes. 
    • Muntlig ikke etterprøvbar presentasjon er en presentasjon av inntil 30 minutters varighet. Fraværet av etterprøvbarhet medfører at den skal bedømmes av to sensorer. Den er normalt offentlig.
      • Muntlig framlegg er en ikke dialogisk eksamen med mulighet for spørsmål fra kommisjonen etterpå. Studenten velger tema eller tema oppgis senest fire virkedager (lørdag ikke medregnet) før framlegget skal holdes. Hva studenten skal levere til kommisjonen før framlegget, må framgå av emnebeskrivelsen.
      • Prøveforelesning er en mer formell variant av muntlig presentasjon, som vanligvis annonseres for publikum. Forelesningen og spørsmål skal til sammen ikke vare lenger enn 45 minutter. Kandidaten leverer ikke manuskript, men må levere kopi av disposisjon og liste over benyttede kilder og sekundærlitteratur, samt annet materiale som brukes (f.eks. lysark, slides), til eksamenskommisjonen. Tema oppgis senest fire virkedager (lørdag ikke medregnet) før forelesningen skal holdes. Det er adgang for kommisjonen og andre til å stille kandidaten spørsmål relatert til forelesningen etter at forelesningen er avsluttet. Når det gjelder omfanget av spørsmål fra sensorene, bør kandidatene på samme emne behandles mest mulig likt.

    Hjemmeeksamen er en skriftlig oppgave som studentene arbeider med innenfor oppgitte tidsrammer, som regel mot slutten av semesteret. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig lærer. Parallell undervisning i flere emner gjør hjemmeeksamen til en heller upraktisk vurderingsform for studenter som får flere hjemmeeksamener samtidig. For å unngå at denne vurderingsformen tar uforholdsmessig mye tid fra andre emner som studenten arbeider med, er varigheten begrenset til 72-78 timer mellom oppgavens utlevering og besvarelsens innlevering, ikke medregnet lør-, søn-, hellig- eller høytidsdag. På et 10 sp. emne skal oppgaven ikke være lenger enn 15 sider (à 2300 tegn uten mellomrom per side). Instituttet kan selv i emnebeskrivelsen fastsette et minimumsomfang og ev. et lavere maksimumsomfang enn normene åpner for.

    Hjemmeeksamen i Inspera på 2-6 timer. Når man tillater alle hjelpemidler, kan en slik eksamen være å foretrekke fremfor skoleeksamen. For å begrense kandidatenes mulighet for samarbeid med andre vil den mest naturlige eksamensoppgaven være en skriveoppgave (essay eller lignende). Oppgaveteksten(e) bør være utformet slik at de minimerer sjansen for plagiat og hjelp fra andre, f.eks. tar utgangspunkt i et dagsaktuelt tema i en video- eller lydcase. Ønsker man å gi flere kortere oppgaver, ev. bruke flervalgsprøve, bør antall spørsmål fylle tiden kandidaten har til disposisjon slik at det også i dette tilfellet blir vanskelig å samarbeide med andre.

    b) Integrert vurdering

    Integrert vurdering vil si at studenten har fått veiledning/tilbakemelding på eksamensarbeidet i løpet av semesteret.

    Semesteroppgaver er en skriftlig oppgave som studentene arbeider med gjennom hele semesteret fram til en på forhånd angitt leveringsfrist. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig lærer. På et 10 sp. emne skal oppgaven ikke være lenger enn 15 sider (à 2300 tegn uten mellomrom per side). Instituttet kan selv i emnebeskrivelsen fastsette et minimumsomfang og ev. et lavere maksimumsomfang enn normene åpner for.

    Mapper skal inneholde minst to skriftlige/etterprøvbare arbeider. Samlet sett må omfanget av eksamensarbeider på et emne med mappevurdering i medgått tid og antall sider ikke være større enn på et emne av samme studiepoengsomfang med annen vurderingsform.

    Alle typer kvalifiseringsoppgaver/obligatoriske aktiviteter kan brukes på emner med mappevurdering.

    Mappen består av alle eller noen av arbeidene studenten har gjort. Inneholder mappen utvalgte arbeider, står studenten selv for utvalget. Arbeidene i mappen gis ikke karakter hver for seg og vektes ikke, men utgjør samlet grunnlaget for karakterfastsettelse ved slutten av semesteret. Ved semesterstart må studentene informeres om hva slags form arbeidene i mappen skal ha (essays, resymeer osv.) og om hvilket sideomfang de enkelte delene skal ha. Studenten leverer arbeidene i mappen samlet og kan jobbe videre fram mot innleveringstidspunktet med arbeider han/hun skrev tidligere i semesteret. 

    Mapper kan være en eksamensdel. Vil man kombinere mappe med f.eks. muntlig eksamen, må mappe og muntlig eksamen være vektede eksamensdeler.

    Masteroppgaver på 30 og 60 studiepoeng har et maksimumsomfang på henholdsvis 50 og 100 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Instituttet kan selv i emnebeskrivelsen fastsette et minimumsomfang.

    V. Beskrivelse av emnetyper

    Prinsippet om sammenheng mellom læringsmål, undervisning og vurderingsform, har vært et sentralt punkt i bestemmelsen av emnetypene. Med hensyn til læringsmål kan de aller fleste emner ved HF inndeles i to hovedkategorier:
    - kunnskapsemner
    - ferdighetsemner.
    Inndelingen beskriver således ikke forskjeller mellom fagområder: Hver type omfatter emner fra flere fagområder, og samme fagområde vil ha emner innenfor flere typer.

    1. Kunnskapsemner
    Kunnskapsemner kjennetegnes ved at studentene forventes å tilegne seg en bestemt mengde kunnskaper samt en metode eller refleksjonsform, og vurderingen skal vise at studentene har tilegnet seg kunnskapene og kan reflektere over dem. De fleste emnene ved fakultetet er av denne typen - særlig innen fagområder som for eksempel filosofi, historie, litteraturvitenskap og idéhistorie, men også innen språkfagene på videregående nivå. Kunnskapsemner kan deles i to undergrupper: med sluttvurdering eller med integrert vurdering.

    a) Kunnskapsemne med sluttvurdering
    Undervisningen gis i form av seminarer eller forelesninger kombinert med studentaktive undervisningsformer. Emnetypen krever relativt mye lærerforberedelse til undervisningen og til tilbakemeldinger på kvalifiseringsoppgaver. Pensumomfanget bestemmes først og fremt av tekstenes vanskelighetsgrad. Vurderingen har som målsetting å teste studentenes forståelse av pensum. Sluttvurdering bør benyttes sammen med forutgående kvalifiseringsoppgave(r) og særlig prøve i hvilken grad studentene behersker de deler av pensum som ikke er blitt behandlet i kvalifiseringsoppgaver.

    b) Kunnskapsemne med integrert vurdering
    Undervisningen gis i form av seminarer eller forelesninger kombinert med studentaktive undervisningsformer pluss individuell oppfølging. Studentenes skriveprosess (semesteroppgave, prosjektarbeid, mappe) er en vesentlig del av undervisningsopplegget. Studentene veksler mellom oppgaveskriving og kommentering av hverandres arbeid og er slik en ressurs i læringsprosessen. Læreren initierer, kommenterer og oppsummerer oppgaver og diskusjoner, samt legger til rette for kontakt og samhandling mellom studentene. Mye av lærerens arbeidsinnsats består av tilbakemeldinger til studentene. Da studentene normalt ikke prøves i et felles pensum, kan pensumlister derfor ofte erstattes av leselister som studentene henter stoff fra i arbeidet med sine oppgaver. Presis informasjon om kravene til innleverte arbeider og om omfanget av veiledningen som gis, må være tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

    2. Ferdighetsemner
    Emnetypen kjennetegnes ved at den har praktiske eller teoretiske ferdigheter som et sentralt læringsmål. Dette forutsetter ofte andre vurderingsformer enn oppgaveskriving. Emnene er undervisningsintensive ettersom det kreves at studentene får muligheter til å øve og bli korrigert. Hvis ferdighetsemnene primært fungerer som kvalifisering for videre studier, anbefales karakterene bestått/ikke bestått.

    a) Ferdighetsemner innen fremmedspråkfagene
    Ferdighetsemner i fremmedspråk er emner som på basis av kunnskaper og innsikt har oppøvelse av muntlige eller skriftlige praktiske språkferdigheter som viktig læringsmål. Emnene er undervisningsintensive, foregår i stor grad i grupper, krever tett oppfølging av studentene og tilbakemelding i form av retting og kommentarer som ledd i læringsprosessen. Pensum kan være redusert i forhold til rene kunnskapsemner. Siden det er den språklige sluttkompetansen som er målet, vil sluttvurdering, enten i form av skoleeksamen eller muntlig eksamen, være hensiktsmessige vurderingsformer.

    b) Ferdighetsemner innen andre fagområder
    Denne emnetypen omfatter svært ulike emner. Emner med praktiske ferdigheter som sentralt læringsmål finnes innenfor fagområder som konservering, medievitenskap og musikkvitenskap med undervisning i form av gruppeøvelser, workshops og laboratorieøvelser. Noen emner i musikkvitenskap gir individuell undervisning. Emner med teoretiske ferdigheter som sentralt læringsmål finnes innen fagområder som lingvistikk og filosofi der studentene lærer å beherske et spesielt teoretisk verktøy.

    3. Veiledet lesing
    Denne emnetypen tilbys bare på 3000- og 4000-nivå. Den kan brukes for å gi en viss oversikt eller fordypning innen områder med så få studenter at det ikke er rimelig å gi ordinær undervisning.

    Det enkelte emnet defineres først og fremst av pensumlisten som fastsettes av en faglærer, som også forsikrer seg om at pensumet ligger utenfor studentens tidligere pensumlitteratur. Ettersom studentene ikke følger regulær undervisning i denne typen emner, kan pensum ha større omfang enn angitt i beskrivelsen av pensumtyper. Alle vurderingsformer kan benyttes. Brukes sluttvurdering, må studentene forberedes på vurderingsformen i undervisningen/veiledningen.

    Veiledet lesning kan ikke utgjøre mer enn 10 sp i en bachelorgrad og 20 sp i en mastergrad. Emner som i utgangspunktet ikke er definert som veiledet lesning i emnebeskrivelsen, kan ikke omgjøres til veiledet lesning f.eks. hvis få studenter melder seg.

    4. Masteroppgavemne
    Masteroppgaveemner kan sees som en variant av typen kunnskapsemne med integrert vurdering. Til dette emnet knyttes det ikke annen undervisning enn veiledning. Kvalifiseringsoppgaver som deltakelse på et mindre oppgaveseminar og/eller muntlig framlegg kan brukes. Det anbefales imidlertid sterkt at alle masterprogrammer og -studieretninger tilbyr skriveseminarer hvor studentene kan få diskutert prosjektskisser og utkast til masteroppgaven.

    Publisert 3. mai 2010 10:02 - Sist endret 12. juni 2019 14:27