Historikk
- Fra 2003 kommunisert som alternativ studievei for personer som av ulike grunner ikke ønsket å gå på studieprogram eller ikke planla å fullføre grad på normert tid.
- Fra 2005 kommunisert som reel utnyttelse av ledig kapasitet (restplass-opptak) pga. endring i rapportering og finansiering. Rektor sendte rundskriv til fakultetene om at det ikke skulle opprettes ekstra plasser på undervisningen for at enkeltemnestudenten skulle være sikret plass.
- Fra 2012 kommunisert til studentene forventning om at de tar ett emne hvert semester de er enkeltemnestudent, men at de kan velge å ta flere.
Bakgrunn: programstudenter blir prioritert
Programstudenter får søke plass på emner først, dvs. fra begynnelsen av juni til midt i august. På MN-emner gjalt prioriteringen også enkeltemnestudenter med studieretten REALFAG, men denne ordningen opphørte våren 2019.
- Hvis emnet kan få flere interesserte studenter enn antall plasser, kan man prioritere noen studentgrupper fremfor andre, ved hjelp av bekjentgjorte rangeringsregler.
- Hvis det fremdeles er ledige plasser på undervisningen etter at programstudenter har hatt mulighet til å søke, kan fakultetet velge å legge ut emnet for:
- programstudenter som ikke har søkt plass innen fristene for å bli prioritert
- programstudenter som vil ta emner utenfor studieprogrammet
- enkeltemnestudenter
Hvorfor får vi emner med ledig plass?
Emner skal så vidt mulig dimensjoneres til å dekke behovene til programstudentene. Emner kan stå med ledig kapasitet på undervisningen etter at programstudentene har valgt fordi det er vanskelig å beregne behovet nøyaktig:
- mange av bachelorprogrammene har valgmuligheter i studieløpene, man vet derfor ikke på forhånd hva studenten vil velge
- samme emne kan være valgbart i flere emnegrupper og være et fritt valg på mange programmer
Hvilke behov dekker ordningen for fakultetene?
- Fyller opp emner som trenger studenter for å
- dekke et kompetansebehov i samfunnet
- gi et godt læringsmiljø for programstudenter
- få studiepoengsfinansiering for emner med ledige plasser
- Unngår at studieplasser på program fylles av studenter som planlegger å bare ta et fåtall emner, og slutte før de oppnådd grad.
- Standardisert løsning som dekker ulike ønsker og behov, se punktet "Hvem er enkeltemnestudenten?"
Hvem er enkeltemnestudenten?
- programstudenter som vil ta i emner i tillegg til studieprogrammet
- ferdige kandidater som ønsker større dybde eller bredde av formell kunnskap
- personer som ikke kom inn på program eller ikke søkte program
- studenter som nesten har fullført grad, men ikke lenger er programstudent
- livslang læring-studenter
- personer som ønsker å studere uten krav til progresjon
- personer som ønsker å smake på universitetsstudier
- personer som ellers ville krevd privatisteksamen
- bachelorstudenter fra andre institusjoner som enkelt vil få litt UiO-emner i graden sin
- personer som ønsker studentgoder
Alternative løsninger?
Alternativet til å ha én samlekategori for enkeltemnestudentene, kunne vært å
- avvikle enkeltemneordningen. Avvikling ikke ønsket av de store fakultetene.
- opprette FS-tekniske studieprogram for å kunne prioritere personer som mangler f.eks. 20 studiepoeng for på å oppnå grad
- skille mellom ferdige kandidater, ferske studenter, livslang læring studenter, og åpne emnene kun for et utvalg av gruppene
- opprette egne årsenheter for noen grupper osv.
Konklusjon
Dagens enkeltemneordning er alt i alt den minst ressurskrevende
fordi alle forslagene over vil innebære like mye eller mer adminstrativt arbeid med å
- behandle søkerne for generell studiekompetanse
- vedta frister
- vedta rangeringsregler
- lage og følge opp regler for opptak
- informere om de ulike mulighetene
- behandle klager
- opprette, vedlikeholde og rapportere nye opptak, studieprogram og studieretter
- håndtere flere privatister