Enkeltemneordningen - kommet for å bli

Enkeltemneordningen for bacheloremner går ut på at personer uten opptak til bachelorprogram kan søke på emner som har ledige plasser, etter at bachelorstudentene har hatt mulighet til å velge emner.

Instituttet eller fakultetet avgjør om emner med ledige plasser skal legges ut til enkeltemnestudenter.

Historikk

  • Fra 2003 kommunisert som alternativ studievei for personer som av ulike grunner ikke ønsket å gå på studieprogram eller ikke planla å fullføre grad på normert tid.
  • Fra 2005 kommunisert som reel utnyttelse av ledig kapasitet (restplass-opptak) pga. endring i rapportering og finansiering. Rektor sendte rundskriv til fakultetene om at det ikke skulle opprettes ekstra plasser på undervisningen for at enkeltemnestudenten skulle være sikret plass.
  • Fra 2012 kommunisert til studentene forventning om at de tar ett emne hvert semester de er enkeltemnestudent, men at de kan velge å ta flere.

Bakgrunn: programstudenter blir prioritert

Programstudenter får søke plass på emner først, dvs. fra begynnelsen av juni til midt i august. På MN-emner gjalt prioriteringen også enkeltemnestudenter med studieretten REALFAG, men denne ordningen opphørte våren 2019.

  1. Hvis emnet kan få flere interesserte studenter enn antall plasser, kan man prioritere noen studentgrupper fremfor andre, ved hjelp av bekjentgjorte rangeringsregler.
  2. Hvis det fremdeles er ledige plasser på undervisningen etter at programstudenter har hatt mulighet til å søke, kan fakultetet velge å legge ut emnet for: 
  • programstudenter som ikke har søkt plass innen fristene for å bli prioritert
  • programstudenter som vil ta emner utenfor studieprogrammet
  • enkeltemnestudenter

Hvorfor får vi emner med ledig plass?

Emner skal så vidt mulig dimensjoneres til å dekke behovene til programstudentene. Emner kan stå med ledig kapasitet på undervisningen etter at programstudentene har valgt fordi det er vanskelig å beregne behovet nøyaktig:

  • mange av bachelorprogrammene har valgmuligheter i studieløpene, man vet derfor ikke på forhånd hva studenten vil velge
  • samme emne kan være valgbart i flere emnegrupper og være et fritt valg på mange programmer

Hvilke behov dekker ordningen for fakultetene?

  • Fyller opp emner som trenger studenter for å
    • dekke et kompetansebehov i samfunnet 
    • gi et godt læringsmiljø for programstudenter
    • få studiepoengsfinansiering for emner med ledige plasser
  • Unngår at studieplasser på program fylles av studenter som planlegger å bare ta et fåtall emner, og slutte før de oppnådd grad.
  • Standardisert løsning som dekker ulike ønsker og behov, se punktet "Hvem er enkeltemnestudenten?"

Hvem er enkeltemnestudenten?

  • programstudenter som vil ta i emner i tillegg til studieprogrammet
  • ferdige kandidater som ønsker større dybde eller bredde av formell kunnskap
  • personer som ikke kom inn på program eller ikke søkte program
  • studenter som nesten har fullført grad, men ikke lenger er programstudent
  • livslang læring-studenter
  • personer som ønsker å studere uten krav til progresjon
  • personer som ønsker å smake på universitetsstudier
  • personer som ellers ville krevd privatisteksamen
  • bachelorstudenter fra andre institusjoner som enkelt vil få litt UiO-emner i graden sin
  • personer som ønsker studentgoder

Alternative løsninger?

Alternativet til å ha én samlekategori for enkeltemnestudentene, kunne vært å

  • avvikle enkeltemneordningen. Avvikling ikke ønsket av de store fakultetene.
  • opprette FS-tekniske studieprogram for å kunne prioritere personer som mangler f.eks. 20 studiepoeng for på å oppnå grad
  • skille mellom ferdige kandidater, ferske studenter, livslang læring studenter, og åpne emnene kun for et utvalg av gruppene
  • opprette egne årsenheter for noen grupper osv.

Konklusjon

Dagens enkeltemneordning er alt i alt den minst ressurskrevende
fordi alle forslagene over vil innebære like mye eller mer adminstrativt arbeid med å

  • behandle søkerne for generell studiekompetanse
  • vedta frister
  • vedta rangeringsregler
  • lage og følge opp regler for opptak
  • informere om de ulike mulighetene
  • behandle klager
  • opprette, vedlikeholde og rapportere nye opptak, studieprogram og studieretter
  • håndtere flere privatister
Publisert 12. des. 2012 16:07 - Sist endret 22. juni 2020 08:51